Frøken Pattaya

Linda Vidala er dama bak låta du garantert har slitt med å få ut av hodet i sommer. Å være kvinne i et mannsdominert yrke krever pågangsmot og viljen til å ta plass. Det har Linda lyktes med.

Vi har blitt enige om å møtes på hotellet Linda bor i anledning hennes konsert i Bergen denne kvelden, og rett over tre tripper Vidala inn i lobbyen.

– Sorry, jeg var ute også hadde jeg glemt mobilen, unnskylder hun seg.

Hun er ikledd sort fra topp til tå, og bærer på en liten vannflaske og en iPhone dekket av et lilla cover. Hun legger fra seg tingene på sofaen og smiler bredt.

Første gang på scenen i Bergen

Tidligere i år slapp Linda og Skurk låta Bængshot, som skulle vise seg å gjøre enorm suksess. De to har reist rundt og spilt flere steder, men det er første gang Linda spiller på en bergensk scene i kveld.

– Jeg har vært mye i Bergen, men det er første gang jeg spiller her, sier Linda og smiler spent.

Ingen foreldre på nakken

Linda kan fortelle at hun ofte blir assosiert med sangen Bængshot.

– Er det et stempel du vil bli kvitt?

– Har du kommet ut med en sånn låt så må du forvente deg å bli husket for den. Samtidig vil jeg jo at folk skal høre litt flere låter, det er liksom ikke bare Bængshot.

– Hva tror du gjør at den slo så godt an?

–Det er lættis refreng. Jeg ler fortsatt når jeg hører Skurk skrike “Bængshot mafakka.”    

Bængshot fikk en del kritikk da den kom ut, på grunn av tekstinnhold preget blant annet av rusmidler, men Linda tror ikke teksten vil påvirke unge til å ta dårlig valg.

– Vi sang på sanger selv da vi var små som er ganske drøye, men det var på engelsk. Det er forskjellen. Jeg håper og tror ikke at det blir noe stress for kids, man skjønner at det er mye kødd når man hører på den.

Rapperen kan fortelle at hun heller ikke har fått noen foreldre på nakken etter utgivelsen.

– Jeg har bare fått videoer av foreldre som filmer barnet sitt mens de spør hvilken sang det vil høre på, og barnet svarer: – Er du skækk eller?

Skurk, Lindas makker, mistet jobben i barnevernet etter de utga sangen.

– Ville dere gjort noe annerledes hvis dere skulle gjort det om igjen i dag?

– Nei, jeg tror ikke låten ville slått an på samme måte hvis den ikke hadde vært så drøy som den er. Det er selvfølgelig litt kjipt med jobben, men Skurk har jo rappa om drugs i flere år tidligere og samtidig jobbet der. Det utslagsgivende må ha vært mengden oppmerksomhet Bængshot fikk.

Ungjentene på første rad

På spørsmål om beste egen konsertopplevelse, svarer Linda Trænafestivalen. Hun legger imidlertid samtidig til at hun liker å spille på intime scener fremfor store scener.

– På mindre scener har jeg muligheten til å få en annen kontakt med publikum. Synes faktisk det er litt kjipt med store scener, der det er gjerder en meter fra scenen, i tillegg til at det er så langt ned.

Linda legger det ene benet over det andre og tar hendene på kneet.

– Jeg liker å high five publikum og ofte hvis noen stikker frem mobilen og vil at jeg skal snappe noe, så gjør jeg gjerne det.

På spørsmål om hvem hun oftest ser stå fremst i publikum, er hun ikke i tvil.

– Jentene. Unge jenter på sånn 17+. Gjerne en jentegjeng, sier hun og smiler hjertelig som om hun forestiller seg konsertsituasjonen.

Mindre plass til damene

Da jeg forteller at utgavens tema er sterke kvinner, «ooo’er» hun og lener seg tilbake. Hun virker stolt, og jeg spør videre om hun kjenner på det å være kvinne i et mannsdominert yrke.

– Ja, jeg gjør jo det. Det er liksom litt mindre plass til oss kanskje. Linda tenker seg om et øyeblikk før hun kommer med et eksempel: Hun forteller om da hun spilte på musikkfestivalen slottsfjell tidligere i år. Sluttkonserten var sterkt NMG- preget. Det vil si hiphop- og rapbasert musikk. – Jeg sto backstage med Myra, som jo er veldig aktuell innenfor NMG. Hun spilte ikke, men jeg spilte, sier Linda mens hun rister lett på hodet. – Da begynner man jo å lure på hvorfor det. Hvorfor er ikke hun på scenen?

Jeg spør om hun føler hun blir tatt godt imot av mennene i miljøet på tross av til tider manglende plass. Linda smiler hjertelig.

– Å ja. De er inkluderende. Jeg tror det som gjør at man kanskje får mindre plass er at det ligger litt inkorporert i hvordan man har vokst opp, jeg tror ikke gutta tenker over det når sånne ting skjer.

Best på eget språk

Linda har ikke alltid vært i gamet. Tidligere drev hun med pop.

– Hvordan gikk du over til norsk og rap?

– Jeg sang engelsk pop, og lagde videoer som jeg brukte lang tid på å planlegge med styling, dansere, kulisser og tjo-hei.

Linda fekter med hendene og sier at det føltes ut som om hun gikk inn i en rolle når hun sang.

På en rap workshop, lagde Linda sammen med to andre jenter en låt kalt Skitzo. Hun forteller at hun ikke hadde nerver, og bare storkoste seg på scenen.

Linda skrur av korken på flaska og tar en liten slurk før hun sier entusiastisk:

– Det er mye chillere å ikke være så nervøs, og også å kunne formidle på sitt eget språk.

Linda legger til at det ikke bare var workshopen som endret retningen hennes.

– Jeg har alltid hatt hiphop-folk rundt meg. Alle jeg har hengt med har vært rappere, produsenter eller what ever.

Fan av ærlighet

Opp igjennom har rapperen hatt mange forskjellige forbilder.

– Jeg har alltid hørt på Kanye West, var super Nirvanafan, og digga stilen til MIA. Det som er likt for alle er nok at de skiller seg ut og er ærlige. Det er for eksempel mange som syntes Kanye West er crazy, men alle er vel litt crazy. Linda tar en tenkepause. – Vi har alle litt engler og demoner. Det er kult når folk tør å være ærlige om det i musikken.

Glad i naturen

Jeg ønsker å vite mer om dama bak musikken, og forteller at jeg har hørt at hun er yoga instruktør. Linda smiler.

– Ja, jeg gjorde ferdig yogalærer kurset i Japan nå i september, med Madonnas tidligere personlige trener som lærer, nikker Linda stolt.

Akkurat nå praktiserer hun det bare selv hjemme, men en gang ønsker hun å bo i varmere strøk og etter hvert kanskje ha studio der og gjøre yoga sessions på morningene.

Da jeg spør om nåværende bosted, forteller Linda at hun leier en crib bak tryvannstårnet.

– Jeg var lei av byen, jeg er veldig glad i natur og ro. Der jeg bor nå har jeg hage og en liten trebro fra hagen til inngangsdøren min.

Linda nikker da jeg sier hvor idyllisk det høres ut.

– Jeg må måke snø hver morgen om vinteren da. Hos meg har det kommet snø allerede. Linda kikker ut på det triste bergensværet.

– I dag er det jo bare super bergensvær. Jeg har egentlig pleid å komme hit hver gang det er fint vær, ler hun mens hun snur seg bort fra vinduet.