Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Ernst Fehr, professor ved universitet i Zürich, holdt årets Agnar Sandmo-forelesning. I en årrekke har Fehr produsert fremragende forskning, spesielt innenfor fagfeltene adferds- og eksperimentell økonomi.
I foredraget presenterer Fehr sin teori om forholdet mellom tillit og økonomisk vekst. I økonomifaget er det en klar oppfatning om at det eksisterer en tydelig positiv korrelasjon mellom høy tillit og varig vekst, forklarer Fehr – men det er ennå ikke påvist noen kausalitet.
– Mange skeptikere er derfor ikke helt overbevist om sammenhengen, sier
professoren.
Tillit og pålitelighet
Før Fehr fremlegger teorien sin understreker han nødvendigheten av å forstå konseptet tillit. Hva er det for noe? Hvordan skal vi forholde oss til det?
Professorens definisjon kan formuleres slik: «Tillit er en tro på at andre aktører handler pålitelig.» For å forstå tillit, er det med andre ord essensielt å forstå pålitelighet.
Pålitelighet er en objektiv verdi som aktørene kan feste sin subjektive tillit til. Ikke en satt og statisk verdi, vel å merke, men en verdi som øker og avtar basert på aktørens adferd.
Dermed er det slik, hevder Fehr, at tillit ikke har noe nytteverdi uten pålitelighet. I flere tilfeller kan en slik situasjon være direkte destruktivt: tenk bare på konsekvensene av å feste din lit til et menneske som slettes ikke er til å stole på.
Tillit og pålitelighet står således i et gjensidig avhengighetsforhold. For å oppnå vekst, holder det med andre ord ikke bare at generell tillit øker – pålitelighet må øke tilsvarende.
Gjensidighetens forpliktelse
Det er basert på dette at professor Fehr har kommet frem til sin teori om «The Gift Exchange Mechanism». Teorien står sterkt i antropologien, og kan sammenfattes slik: Når aktør A gir en gave til aktør B, føler aktør B en forpliktelse til å gi noe tilbake. Og fenomenet, hevder Fehr, forklarer kausaliteten mellom økt tillit og økonomisk vekst.
Dette kan illustreres ved lønnsforhandlingene mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Her vil arbeidsgiveren tilby arbeidstageren lønn i bytte mot arbeid. I en stereotypisk beskrivelse av en slik forhandling, forsøker arbeidsgiveren å betale en så lav lønn som overhodet mulig. Arbeidstageren prøver på sin side å skaffe seg så høy lønn som mulig. Til slutt blir de to enige om en lønn som, per definisjon, tilsvarer arbeidets faktiske verdi.
Men hvordan vil situasjonen se ut, dersom arbeidsgiveren i utgangspunktet tilbyr en høy lønn? Det vil si at arbeidsgiveren tilbyr arbeidstageren en slags gave? Det som ved første øyekast kan virke som følelsesbasert sløseri, vil i det neste fremstå som en rasjonell investering, hevder Fehr.
– Dersom arbeidsgiveren starter med å tilby en høy lønn, forteller Fehr, skaper han en moralsk forpliktelse til å gjengjelde ved å yte bedre innsats. Dette vil bekrefte at det høye lønnsnivået i utgangspunktet var riktig, og fører til økt gjensidig tillit mellom partene.
Det er med andre ord her, i den gjensidige moralske forpliktelsen, vi finner kausaliteten mellom tillit og økonomisk vekst. Etter å ha gitt en gave så mottar man kanskje noe bedre enn det man først gav, så gir man atter noe bedre tilbake – og slik er synergien igangsatt.
