Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Psykisk helse blant norske studenter har blitt kraftig forverret de siste fire årene. Idag lider én av fem norske studenter av alvorlige psykiske symptomplager. Tallene ser enda verre ut blant kvinnelige studenter, der én av fire sliter. Nå går damene i NHH-ledelsen ut og oppfordrer de kvinnelige NHH-studentene til å slappe mer av, og legge fra seg ambisjonen om å være best på alle arenaer.
– Det frontes et glansbilde i media uten rot i virkeligheten, sier påtroppende direktør for NHH Executive, Birthe Kåfjord Lange.
Presset øker
NHH-ledelsen var klar over at tallene på psykisk helse var blitt forverret siden forrige gang SHoT-undersøkelsen ble gjennomført i 2010. De var likevel ikke forberedt på de påfallende forskjellene mellom kjønnene.
Kristin Risvand Mo, kommunikasjonssjef ved NHH, ble overrasket da hun så tallene.
– Den andelen av jentene som opplever press er høyere enn forventet. På NHH har vi blant de dyktigste studentene i landet, men samtidig sliter urovekkende mange med dårlig selvbilde.
Flere jenter ved NHH forteller at de ikke er fornøyde med kroppen sin, og mange oppgir at de er emosjonelt ensomme. Prorektor, Sunniva Whittaker, mener det ligger et større press på kvinnelige studenter idag enn tidligere.
– Før var det press på faglige prestasjoner, men idag skal du være perfekt på alle arenaer. Media har spilt en viktig rolle i dette, og det er lett å bli påvirket. Vi var mer skånet for dette tidligere, utdyper hun.
– Senk skuldrene
Press knyttet til eksamen er en gjenganger i undersøkelsen ved NHH. Kvinnelige NHH-studenter oppgir at prestasjonspresset er betraktelig større enn det deres mannlige medstudenter gjør. Her mener NHH-ledelsen at det er viktig å fortelle studentene at karakterer ikke betyr alt.
– Det er mange studenter som har et inntrykk av at man trenger et snitt mellom A og B for å få en god jobb. Dette stemmer ikke, sier direktør ved NHH og tidligere mangeårig leder i Rieber & Søn, Nina Skage.
Hun forteller at hun aldri har vært opptatt av toppkarakterer når hun selv har ansatt, men at det helhetlige bildet og personlighet er avgjørende.
– Det er mye du ikke lærer ved å sitte på lesesalen ti timer hver dag. Det er jo ikke det som er målet vårt for alle våre studenter. Samtidig skaper forventningen om et høyt snitt et kontepress, noe som forsinker studieprogresjonen. Det synes vi er svært uheldig.
Prorektor Whittaker mener mange av dagens unge overstrømmes av tilbud til aktiviteter ved siden av studiene. Dermed er det ikke rart at tiden ikke strekker til.
– Det er mange flere aktivitetstilbud idag. Alle vil være med på alt. Dette blir fort vanskelig å få tid til ved siden av studiene, sier hun.
Hun utdyper at det er viktig at studentene finner den læringsteknikken som passer best for dem, og ikke lar seg påvirke av det andre gjør.
– Alle har sin egen lærestil. Enkelte jobber veldig godt om morgenen, mens andre lærer best på kvelden. Noen kan høre på musikk, og andre må spise mens de leser. Det er ingen grunn til å få panikk hvis man bruker en annen studieteknikk enn sine medstudenter.
Slutt med Flink Pike
Flink pike-debatten har rast i media de siste årene. Filmer har blitt laget, og bøker har blitt skrevet. Damene i NHH-ledelsen har selv lite til overs for begrepet.
– Det er noe grunnleggende nedlatende med dette begrepet. Det går mot flink pike-syndrom. Altså jenter som er flinke utelukkende fordi de skal tilfredsstille krav utenifra, sier Skage.
Hun mener det er viktig at studentene følger sin egne stemme, og tar beslutninger på grunnlag av hva de selv ønsker å oppnå.
– Det handler om hva som egentlig er viktig. Ungdomstiden kommer ikke tilbake, og dette kan være dine beste år. Ikke ødelegg dem ved å jage urealistiske idealer. Studietiden skal være din beste, sier hun.
Kåfjord Lange mener det hele kan oppsummeres ganske kort.
– Jeg hadde en sjef engang som gav meg et veldig godt råd, forteller hun.
– Noen ganger må man bare gi litt faen.