God for 3,5 milliarder – slik ble Trygve Hegnar en mediekonge

Det er få personer i Norge som er kjent for sine meninger slik Trygve Hegnar er. Gjennom sine artikler i Finansavisen og Kapital har han bygget opp et image for å ha en stemme om alt, og han har gjentatte ganger vist at han ikke er redd for å tråkke på tærne til andre for å tydeliggjøre det.

Dette har kostet forholdet til mange bekjente, men til gjengjeld har han fått en høyt respektert og tydelig stemme i dagens samfunn. Hegnars ledere i Finansavisen leses av de fleste ledende personene i næringslivet, og har mange ganger bidratt til å bygge opp debatter og diskusjoner om kontroversielle temaer ingen andre tør å snakke om.

Men hvem er egentlig Trygve Hegnar? Og hvordan har han klart å bygge opp en helt ny avis ikke bare én, men to ganger? Da Hegnar var på NHH i forbindelse med Karrieredagene i starten av september, tok K7 Bulletin en prat med den sjarmerende og litt mystiske mannen, for å finne ut.

11.000 ledere

– Man må ha disiplin til å stå på og holde ut hver dag.

Hegnar påpeker at dette er den ene viktigste egenskapen man må ha, dersom man skal lykkes som gründer. Evnen til å drive med prosjektet sitt dag ut og dag inn, selv når det står på som verst, er kritisk for at selskapet skal overleve.

– Å være gründer er ingen lett sak, og de fleste får det ikke til, sier han.

– Det vanskeligste er å estimere hvordan det vil gå. Det er så mange faktorer man ikke styrer. Man vet ikke om markedet tar produktet ditt, hvor lang tid det tar, hvor mye penger det vil koste. Da jeg startet Kapital ante jeg ikke hvor mye vi kom til å selge, om det var tusen eller ti tusen.

Når Hegnar sier at han jobber hver dag, overdrives det ikke. Han har skrevet lederartikler hver dag siden Finansavisen ble startet i 1992. Totalt har det blitt over 11.000 artikler. På datterens bryllupsdag tidligere i sommer skrev han en lederartikkel. Dagen da han var gjennom en større kneoperasjon, ble det også skrevet leder.

Utdanning sentralt

Når man leser om gründere som lykkes med å danne de største selskapene, kommer gjerne historiene frem om de som droppet ut av universitetet for å jage drømmene, eller startet rett opp fra foreldrenes garasje uten hjelp.

Her i Norge er Kjell Inge Røkke og John Fredriksen to eksempler på skoletapere som har gjort det stort. Men Hegnar understreker at slike suksesshistorier er høyst usedvanlige, og mener at gjennomført skolegang er essensielt til suksess.

– I våre dager må man ha en god utdannelse. Man må forstå sammenhengene, markedet, valuta og beregninger. Jeg har vært heldig som tok utdannelse i faget jeg interesserte meg for, sier han

– Når man er ferdig å studere, er det viktig at man jobber i overkant mye de første årene. At blir god med en gang, ikke om 5-10 år. De første årene er de viktigste, da må man stå på fra start.

– Også lærer man selvsagt underveis. Det er umulig å bli styreleder i et stort selskap uten å ha både faglig og praktisk grunnlag. Du skal vite så jævlig mye.

– Røkke har klart seg greit uten utdannelse?

– Kjell Inge er så unntak som det går an. Han har en utrolig vilje, som gjør opp for den manglende utdannelsen. Han er helt ustoppelig når han først har bestemt seg.

Penger avgjør

Man kan ikke slappe av når man har kommet i gang med et nytt selskap. For Hegnars del har det betydd over 50 år med daglig arbeid for å gjøre bedriftene så gode som overhodet mulig.

– Det er ikke bare å starte bedriften, for man må ville bli best. Jeg har presentasjonsdriv. Kapital, Finansavisen og de andre prosjektene mine skal alltid bli bedre, påpeker han.

Men det er ikke enkelt å bli bedre, og man er avhengige av en rekke faktorer. Penger spiller en essensiell del, selv om man som gründer ofte opplever at kassa er bunnskrapt.

– Vi hadde ikke penger da vi startet opp, eller de første ti årene. Jeg var opptatt av at produktene var noe annerledes, og da var pengene likegyldige. Det spilte ikke noen rolle om vi tjente noe, vi måtte bare ha penger til å holde på, og vi måtte ikke tape penger, forklarer han.

Strategien har fungert bra, ettersom han har blitt en gjenganger på listen over Norges 400 rikeste, utgitt av hans eget blad Kapital. For 2022 var ligningsformuen på 3,5 milliarder kroner, nok til en 119. plass på listen.

– Etter at vi kom ut av startfasen har jeg gjort fornuftige ting, og det har blitt penger av det. Jeg har tjent penger på det meste ved å være konservativ og fornuftig. Men alt jeg har gjort har aldri vært avhengig av pengene.

Ingen fritid

Det er ingen hemmelighet at det koster å komme til toppen. Idrettsutøvere, næringslivsledere og andre høytstående personer vet godt at veien til å bli best, betyr at ting som familie, venner og fritid må ofres.

Dette har heller ikke Hegnar sluppet unna. Siden han startet Kapital i 1971 har det blitt svært få fridager. Dette angrer han ikke på.

– Jeg savner ikke fritiden siden jeg har det så gøy på jobb. Jeg kan sikkert ringe inn en dag og si at jeg ikke gidder å skrive, men for meg hadde det vært en nedtur, forklarer han.

Samtidig har ikke 78-åringen lagt fra seg alle andre interesser. Lidenskapen for kunst er velkjent, og hans kolleksjon av verk fra Ludvig Karsten er landets største. I tillegg står deler av hans samling på 11 biler, deriblant klassiske modeller fra Rolls-Royce og legendariske Jaguar E-type, utstilt på Holmen Fjordhotell i Asker.

– Burde jeg kanskje brukt tiden på å spille mer golf, eller dratt oftere på fisketur, eller vært mer forelsket? Kanskje, men nå er det uansett for sent.

– Skal du gi deg noen gang?

– Jeg håper ikke det!

Artikkelforfatter har tidligere vært ansatt i Finansavisen/Hegnar Media, et selskap som eies 100 prosent av Trygve Hegnar gjennom hans investeringsselskap Periscopus.