Musikkopplevelser i fjellheimen

Snøen smelter, solen steker og jazzens svulmende toner skaper en helt spesiell stemning som man bare føler under Vossajazz. Ingenting er et sikrere påsketegn.

Festivalen hadde mange spennende navn på plakaten i år. Noen navn var sikre publikumsvinnere, men som alltid bød den på mange gode overraskelser.

Ketil Bjørnstad er en av Norges mest anerkjente jazzpianister og sammen med Kari Bremnes gav de kulturfruene på Voss en musikalsk tolkning av Munchs lyrikk. Konserten var stappfull, og det var tydelig at publikummet hadde fått høre om platesuksessen Bremnes og Bjørnstad hadde hatt i forkant. Bremnes sin fremførelse var upåklagelig sterk, og i kombinasjon med Bjørnstads komposisjoner står konserten frem som en av de vakreste fremførelsene under hele festivalen.

Helt i andre enden av stemingsskalaen kommer bandet MOPO. Den Finske jazztrioen tok med seg en stor porsjon morsomheter til den lille bygden, og det trengte vi. Saxofonist Linda Fredriksson presset ut lyder fra barytonsaksofonen en kanskje aldri har hørt før, og bandet hadde en strålende kommunikasjon under hele settet. Til tross for mangel på det store publikummet gjennomførte MOPO festivalens kanskje morsomste konsert.

Et høydepunkt under Vossajazz var Marius Neset med Trondheim Jazzorkester. De presenterte det som ble skrevet som bestillingsverk til Moldejazz i fjor, og gav Voss gleden med et gjennhør. Neset er en stor norsk saxofonist tross sin unge alder, og fremfører stykkene med en selvsikkerhet en bare finner hos saxofonister. Komplekse komposisjoner og et stjernelag av internasjonal karakter viser at Trondheim har avlet frem en mengde talentfulle musikere gjennom tidene.

Odd Nordstoga har funnet en humor som er så lun at den kunne ikke en gang drømme om å fornærme noen. Med seg hadde han den like lune Ingebjørg Bratland fra Vinje i Telemark. Sammen klarte de å trollbinde publikum med folkemusikk, men snakket mellom låtene var så manusaktig at det ble flaut.

Da Hot Club de Norvege satt i gang sin konsert ble låten en helt annen. Dette er Norges kanskje beste Django-hyllende musikk. Til tross for sin alder og fartsitid låt dette ungdommelig og friskt. Stappfullt var det også, her var det tydeligvis en publikumsfavoritt.

Bandet som har gjestet Voss flere ganger en Per Sivle avsluttet lørdagen med konsert i Vossasalen. Real Ones er som alltid en publikumsvinner, men har en tendens til å vise seg vel ofte. Nå skal det sies at de har en ny singel ute, og en haug (sju, det er en haug) med album ute - og nå kommer det åttende. De har blitt kåret til Norges beste liveband av avisredaksjoner, men denne konserten var ikke like spennende og frisk som konserten under Nattjazz i fjor.Det er imidlertid en urettferdig sammenlikning da bandet hadde flere gjester med under Nattjazz, men forventningene sto ikke til prestasjonene denne kvelden.

En gruppe som virkelig overrasket og imponerte var Kristin Skaare med prosjektet ER. En horde musikerer gav publikum en deilig søndagskonsert. Låtene gled i fra det veldig løse til det meget rytmetunge, og det kledde låtene veldig godt. Særlig gøy var det å høre trommeslager Erland Dalen som hadde med seg en Bergensbane med perkusjon. Litt synd at vokalist Åsne Valland Nordli deltok så lite på siste delen av konserten.

Vossajazz byr nok en gang på treffende musikalske opplevelser. Takk for det. Men det Vossajazz bør passe seg for å ende opp som noe helt annet, en kjedelig festival for den mindre jazzinteresserte delen av befolkningen.