Hemmelighold – Et skatteeventyr

Hemmelighold har blitt big business. Når de multinasjonale selskapene unngår å betale skatt, er det folk flest som må ta regningen.

Skatteparadisene står i sentrum for en hemmeligholdsindustri som gjør det vanskelig, i praksis ofte umulig, å skattlegge selskaper riktig. Penger forsvinner fordi selskaper flytter overskuddet internt. Dette betyr at lite av skattepengene legges igjen der den faktiske verdiskapingen skjer. Fellesgodene blir like fullt brukt, men regningen de multinasjonale selskapene skulle tatt faller på samfunnet for øvrig.

Et eksempel på dette finner du i Ghana, hvor Marta Luttgrodt har ei lita bu der hun selger drikkevarer. Bua er plassert rett utenfor en fabrikk som tilhører verdens nest største bryggeriselskap: SAB Miller. En rapport fra den humanitære organisasjonen Action Aid viser at SAB Miller betaler mindre skatt i Ghana enn det Marta gjør. Ikke i prosent, men i absolutt verdi.

– Det er voksende anerkjennelse blant folk flest for at skatt er viktig, og at dette er noe vi er nødt til å dele på byrdene av. Skatt finansierer funksjoner i samfunnet som ikke bare er viktig for deg og meg, men også selskapene, kommenterer Sigrid Klæboe Jacobsen.

Jacobsen er daglig leder for den norske fraksjonen av Tax Justice Network. Der jobber hun for mer åpenhet i kampen mot kapitalflukt, skatteparadiser og kriminalitet.

Skjulte eiere
Skatteflukt, både lovlig og ulovlig, foregår i stor skala. De mest brukte metodene for den lovlige skatteflukten innebærer å flytte overskudd, slik at de blir skattlagt minst mulig eller ikke i det hele tatt.

En av metodene går ut på å registrere selskaper under en «trust». En trust er en juridisk konstruksjon som gjør det mulig å skjule den egentlige eieren av selskapene. John Fredriksen benytter seg av denne metoden. På toppen av hans selskapsimperium befinner det seg en trust ved navnet C.K. Limited (C og K er forbokstavene til døtrene hans). Fredriksen eier teoretisk sett tilnærmet ingenting av det imperiet han kontrollerer. Han lever tydelig etter tidligere visepresident i USA, Nelson Rockefellers utsagn: «The secret to success is to own nothing but control everything».

Sigrid Jacobsen mener det er helt essensielt å få på plass verktøy for mer åpenhet for å komme skatteflukten til livs. Et av verktøyene er land – for – land – rapportering som skal sikre at selskapene offentliggjør informasjon om virksomheten i alle land de opererer.

– Vi trenger mer åpenhet om hvordan disse selskapene ser ut. Gjennom land – for – land – rapportering får vi en viss oversikt over selskapsstrukturene. Det er positivt at Norge nå har vedtatt dette, men dessverre har lovgivningen foreløbig mange hull.

Norge dårligst i Skandinavia
Norge er ingen helgen når det kommer til åpenhet om våre selskapers virksomhet. Tax Justice Network International publiserer hvert år en hemmeligholdsindeks for verdens land, kalt Financial Secrecy Index. Sveits vant en tøff kamp om å bli erklært som landet med mest hemmelighold. Norge kom på en 50. plass, hvilket vi ikke har noen grunn til å være stolte av. Vi er for eksempel langt dårligere på åpenhet enn samtlige av våre naboer i Skandinavia. I den tilhørende rapporten pekes det på Norges manglende åpenhet rundt shipping – og oljeindustrien, samt at norske selskaper er nært tilknyttet skatteparadiser. Visste du for eksempel at bare seks av ti norske selskaper betaler skatt?

– Norge er helt nødt til å ta grep for åpenhet, slik at vi har alt på stell her hjemme, påpeker Jacobsen.

Norge har vedtatt land – for – land – rapportering, men denne inneholder gapende hull som må tettes. Rapportering inkluderer ikke alle bransjer og alle land. Når for eksempel skatteparadisene ikke omfattes av regelverket forsvinner mye av den tilsiktede effekten for åpenhet. Jacobsen påpeker at dette er en viktig kamp for å sikre rettferdig skattlegging i Norge, men kanskje enda viktigere som en del av den internasjonale kampen for skatterettferdighet.

– Skatteflukten er et problem som rammer utviklingsland mer enn noen andre, forteller hun videre.

Den automatiske informasjonsutvekslingen mellom landene er kanskje det viktigste tiltaket for utviklingsland. Det legges vekt på bistand og handel for å hjelpe vanskeligstilte land ut av fattigdommen, men ikke på det som kanskje er det største hinderet for utvikling: skatteflukten. For hver bistandsdollar som kommer inn, forsvinner 10 dollar ut i ulovlig skatteflukt. Svimlende beløper går tapt som følge av lovlig og ulovlig skatteflukt.

Hemmeligholdet fører til at det er svært vanskelig å holde selskapene ansvarlige for kriminalitet. Det omfatter blant annet brudd på menneskerettigheter og grov økonomisk kriminalitet.

– Dette er noe vi for eksempel ser i fiskeribransjen. Fordi businessen er på skip, som ikke er geografisk lokalisert på ett sted, er det svært vanskelig å kontrollere hva de driver med. Her finner du groteske eksempler på grov kriminalitet, sier Jacobsen.

Organisasjonen Environmental Justice Fundation (EJF) kom i 2013 med en rapport om alt som blir «Sold to the Sea», hvor de beskrev grove menneskerettighetsbrudd i den thailandske fiskeindustrien. De fant stor utbredelse av både menneskehandel, slaveri og barnearbeid.

Facebook er verdensmester i å unngå skatt
Facebook har foreløbig verdensrekorden i å betale minst skatt: 0,1 prosent av omsetningen ved siste kontroll. Det kan tyde på at dagens skattleggingssystem ikke er tilpasset moderne selskapsvirksomhet.

– Vi har et ansvar for å ta debatten om hva slags skattlegging vi egentlig bør ha, sier Jacobsen.

– Dette er det mye motstand mot ettersom det vil bety en stor omlegging. Men det er ingen grunn til å bevare et dårlig system.

Tax Justice Network foreslår å innføre enhetlig skattlegging, der selskaper skattlegges der den egentlige virksomheten og verdiskapingen foregår. EU diskuterer for tiden en slik modell. Den nye ordningen skal imidlertid kun gjelde EU-land, og det skal være frivillig for selskaper å delta i det nye eller gamle skattesystemet.

Trangt om plassen
Inntil videre fortsetter overskuddsflyttingen og skatteflukten for fullt. Noen skatteparadiser har vi hørt mye om. Cayman Islands, der 89 prosent av verdens hedgefond tilsynelatende befinner seg, er et typisk eksempel. Andre skatteparadiser kjenner vi kanskje ikke så godt til, for eksempel Nederland og USA. I Nederland har 80 prosent av verdens største selskaper finans-underselskaper, mens i den amerikanske delstaten Delaware huser en liten lagerbygning rundt 217 000 selskaper.

Man kan si mye om selskaper som snyter på skatten, men en ting er sikkert: De er i alle fall plasseffektive.

Faktabokser:

Nøkkeltall

- $3100 mrd. – Anslag på årlig skatteunndragelse i verden.
- 420 mrd. kr – Estimert størrelse på den svarte økonomien i Norge.
- 100 % – Andel av Oslos konkurranseutsatte sykehjem som eies av selskaper registrert i skatteparadis.
- 23 av 25 – Andel av Statoil sine datterselskap i USA som er registrert i skatteparadiset Delaware.
- 2,4% – Hva Google betaler i skatt.
- $1.260 mrd. – Årlig ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland.

Verktøy for mer åpenhet:

Land-for-land-rapportering:
En rapporteringsstandard som innebærer at selskaper, for hvert land de opererer i, blant annet viser inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte.

Metoder for å unngå skatt

Internprising
Misbruk av internprising er den desidert vanligste måten å flytte overskudd og står for over halvparten av den totale skattejuksingen. Selskaper setter en kunstig høy eller lav pris på produkter for å manipulere overskuddet i ulike land, avhengig av om de befinner seg i et land med høyt eller lavt skattenivå. Virkelige eksempler på internprising er en plastbøtte til $973 og en rakettkaster til $52.

Trusts
En avtale mellom parter om forvaltning av en formue. Forvalterne står som eiere, men det er de «egentlige eierne», på engelsk «beneficial owners», som har den reelle kontrolllen. Trusten vil ofte være øverste ledd i en selskapsstruktur med datterselskaper i flere andre land.

Check the box
Den tredje metoden kalles «check the box». Den går ut på at hvis et multinasjonalt selskap er registrert i både Nederland og USA kan de i Nederland krysse av for å betale skatt i USA og i USA krysse av for å betale skatt i Nederland. Slik unngår de å betale skatt i noen av landene de er registrert med virksomhet.