UKE-revyen 2016 leverte morsomme, samfunnssatiriske sketsjer på løpende bånd, til publikums elleville begeistring. Skuespillerne var gode, danserne var excellente, koreografien super og musikken av ypperste klasse. Av og til druknet noe tynne poenger og barnslig «på kanten humor» i gode skuespillerprestasjoner og publikums gode humør.

Et entusiastisk publikum tok i mot UKErevyen 2016 med åpne armer på urpremieren 25. februar, og stemningen stod i taket. Ukerevyen var høyst relevante og «i tiden», men måten sketsjene ble presentert på var ikke alltid like reflektert. Av og til satt publikum undrende igjen etter et nummer, og lurte på hva som egentlig var sketsjens budskap.

Mye av det som ble presentert var, for å bruke terminologien fra en av sketsjene, helt klart svært bra og «innafor», mens noe var i forhold til budskap helt på kanten eller endog «uttafor». Et lengre innslag om «fisen» var for eksempel lite givende, selv om en «forfattergris» hadde funnet frem til ca. 100 rimord på «fis». Innslag om Palestina/Israelkonflikten hadde heller ikke meget å gi, utover å minne om at denne tragedien ikke ser ut til å ha noen ende.

Den røde tråden i revyen var at ulike parter, interesser eller adferdsmønstre blir satt opp mot hverandre i sketsjene, derav tittelen «Versus». Den trege og lite serviceinnstilte behandlingen en møter på offentlig legevakt ble på morsomt og illustrerende vis satt opp mot luksusbehandlingen en kan få på private Volvat. Her skapes det en tankevekkende kontrast, og revyens tema skinner gjennom. God service og fet lommebok, eller tålmodig venting og «ta hva du får»-service og minimal betaling. I enkelte av de andre sketsjene ble det derimot litt vagt hva som var «versus»-problematikken.

Kjendishysteriet og medieprofilering ble behandlet i et par av innslagene. Sketsjen der en student oppgir til sin studieveileder at hun vil slutte på studiet fordi hun «ikke kan noen ting» og da rådes til å bli «kjendis», en yrkesgruppe hvor 96 % har nettopp dette faglige utgangspunkt, er særdeles morsom og treffende. En annen vinkling på kjendishysteri er jenta som nærmest får i 16-årsgave fra sin mor å bli «voldtatt av Karlsen» på TV. Her gikk revyen vel langt i å ilustrere poenget, og sketsjen er uttafor.

Revyens høydepunkt er etter Bulles anmelders syn definitivt innslaget om TRUDO, der tidligere ordfører «Trude Dreveland» synger om et liv i sus og dus, til det hele ble spolert med litt for mye cruise til melodien ”Stole the show” av Kygo. Her treffer manusforfatteren spikeren på hodet, og skuespiller Birgitte Nergård leverte en strålende imitasjon av Drevland.

Skuespillerne leverte godt, og briljerte med sine ferdigheter. Selv om ingen av dem fremstod som sangstjerner, var de særdeles flinke til å formidle budskaper også gjennom sang. Blant de dyktige stjernene skinte Birgitte Nergår mer enn de andre. Hun utmerket seg ved sitt gode skuespillertalent, sin humor, sine gode dialektimitasjoner og sine sangferdigheter.

Sammenlignet med andre revyer har UKErevyen 2016 et svært lite orkester. Tross få musikanter, leverte bandet likevel utrolig god musikk. Bakgrunnsangerne hadde klare, lyse stemmer, og gjorde også en god jobb som statister. Revyens dansere er særdeles talentfulle. Dette kom godt til syne under solonummeret deres da de var kledd i hvite drakter og masker. Lyd- og lys-teknikerne må også berømmes for sine prestasjoner da de var med på å lage et formidabelt show.

Revysjef Jon Trygve Hegnar lovet en nyskapende revy, og han innfridde i forhold til denne ambisjon. Alt i alt er revyen et humorshow som bærer preg av at regissøren, Rasmus Wold, er standup-komiker. Revyen trekkes for noen umodne og ureflekterte sketsjer, men er alt i alt svært vittig.

 

Bulle gir UKErevyen terningkast fem.

Bulle gir UKErevyen terningkast fem.

 

Fotograf: Josefin Styve, FOTO Uken