Hjelper Syria-flyktninger

- Det hele startet med et ønske om å gjøre mer enn bare å sende penger og tekstmeldinger, sier Maria Isabelle B. Waade Lørdag 19. september reiste Waade og NHH-student Jørgen Jøsok Mathisen ned til de utsatte flyktningsområdene på den greske øyen Lesbos. De skal oppholde seg i kystbyen Molivos. Den største flyktningsituasjonen på over 20 år opplever en stor strøm av frivillige mennesker som ønsker å hjelpe både lokalbefolkning og mennesker på flukt.

- Vi har aldri opplevd et lignende engasjement for flyktninger tidligere, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Han tror det økte engasjementet skyldes at krisen har kommet nærmere oss, og at situasjonen angår Norge på en annen måte fordi Europa også rammes. Samtidig spiller mediene en viktig rolle.

Erfaringer i bagasjen

Mathisen og Waade bestemte seg allerede i slutten av august for å reise ned til de utsatte områdene. De tok kontakt med lokale organisasjoner for å undersøke hva de kunne gjøre, og responsen var resolutt. - Vi tok kontakt med en som har vært der nede før. Hun henviste oss til en gruppe med frivillige som jobber i Molivos, en kystby i Lesbos. De sa at «dersom dere kan komme, så kom», og da bestemte vi oss ganske kjapt for at vi skulle reise ned. Med seg på turen tar Mathisen og Waade med seg seks kolli med både klær og sko. I tillegg ønsker begge å ta i bruk sine tidligere erfaringer og kunnskaper til det beste for de syriske flyktningene.

- Jeg har jobbet i psykiatrien og med psykisk utviklingshemmede, og selv om det naturligvis ikke kan sammenlignes med situasjonen der nede, så har jeg en del erfaring med folk i utfordrende livssituasjoner. Jørgen har organisatorisk erfaring fra Bergen Challenge, er flink i stressede situasjoner og vant til å delegere, forteller Waade.

Symbolsk handling

Mathisen og Waade blir tre fulle dager på Molivos. Waade forteller at hjelpeorganisasjonene som faktisk er organisert først har kommet til Molivos i løpet av de siste månedene, og at det fremdeles hersker kaos på øyen. Arbeidsppgavene blir stort sett organisatoriske.

-Det vi mest sannsynlig blir sittende å gjøre er å sortere klær, arrangere busstransport, lage sandwicher, dele ut vann og i enkelte tilfeller bistå når folk kommer av bå- tene, forteller Mathisen. Paret er innforstått med at oppholdet er kort, men har forsikret seg om at det er behov for deres arbeidskraft.- Man kan på en måte kalle det en symbolsk handling, for det er ikke snakk om å bli på Molivos i én måned. Samtidig er det noe med at det trengs folk der hele tiden, sier Waade.

Mathisen følger opp med at man som student ikke nødvendigvis har mye penger til overs, men at arbeidskapasiteten og en fleksibel timeplan gjør det langt enklere å hjelpe.

Viktig med bakgrunnsjekk

Paret understreker også at de aldri ville reist ned uten videre, og at de avklarte situasjonen med de lokale organisasjonene. Samtidig har de gjort en bakgrunnssjekk via Flyktninghjelpens nettsider. Det er også Pål Nesses anbefalinger.

- Vær sikker på at du faktisk gjør en nytte. Du bør prøve å få kontakt med lokale organisasjoner på forhånd for å vite hvor og hva behovene er, sier Nesse, som også understreker at det alltid er behov for arbeidskraft.

Samtidig advarer Nesse nordmenn mot å reise ned for kortvarige opphold.

- Det vil ta tid for organisasjonene som skal ta deg imot, og da må gevinsten av at du er der nede være større enn verdien du tar med deg.

Hjelp på flere måter

Da Mathisen og Waade annonserte at de skulle reise ned til de utsatte områdene, ble dette gjort via sosiale medier. Responsen var så enorm at de til slutt måtte be venner, familie og bekjente om å sende både klær og penger direkte til Flyktninghjelpen.

- Det er veldig greit å kunne si til folk at når de spør om de kan gi oss penger som vi kan ta med ned, så henviser vi dem bare til Flyktninghjelpen, forteller Mathisen.

Å hjelpe på flere måter er også i takt med Pål Nesses ønsker om det norske folks bidrag til flyktningkatastrofen

- For deg som ikke drar til flyktningområdene, tenk på om det er noe du kan gjøre for flyktninger i nærheten av der du bor. Ofte kan fotballkamp eller fisketur være veldig viktig. Det trenger ikke en gang å bety noe om dere ikke snakker samme språk.

.