Høyaktuell og morsom revy

Årets UKE-revy, «methree», klarer å lage humor av et betent tema.

Skulle man vært flue på et rom i 2018, skulle det gjerne vært på UKEN-kontoret like før de presenterte temaet for årets UKE-revy. Til tross for hva et fåtall kanskje tror, var det nemlig ikke planlagt at revyen skulle omhandle metoo-bevegelsen i samme uke som K7 Bulletin begynte å omtale temaet.

Okey, det var kanskje å ta i å si at revyen omhandler metoo. Men la oss ikke fylle artikkelen med klisjeer som «det var litt vanskelig å finne den røde tråden.» Hvorfor skal man egentlig holde seg til tema? Hvorfor skal ikke Kim-Jong Un og Donald Trump få danse og kline i en revy som egentlig tar for seg kvinnediskriminering?

Til syvende og sist er det nemlig bare et kriterie som teller for en revy: Er den morsom? Og for «methree» er svaret definitivt ja.

Humor tatt fra virkeligheten

Utgangspunktet for revyen var karakteren Guro, som nylig har blitt ansatt som politisjef. Hun applauderes for å være kvinnelig leder, før hun bombarderes med spørsmål om hvor hun har fått kjolen fra, og hvordan hun holder huden ren, en sketsj revy-skribentene faktisk har hentet fra virkeligheten.

Etter det serveres det sketsjer og sanger på løpende bånd. Vi blir kjent med en dame som er blitt så politisk korrekt at hun ikke ser kjønn, hudfarge eller alder. Vi får møte Dag Steinfeld og Christine Meyer i sitcom-form. Vi besøker et fengsel hvor Trond Giske har fått 17 år for å tafse på en 21-åring. Eller var det motsatt?

Alt flankeres av Jesus den andre (aka Ulrikke Falch), hvis dype visdomsord får verdensomspennende konsekvenser; samt et bakgrunnskor som faktisk gjør seg fortjent til all oppmerksomheten de så desperat higer etter.

Poloskjorter og skjerf

UKE-revyen har tidligere blitt kritisert for å ikke gjør nok narr av NHH. Årets revy er definitivt et unntak. Scenen er i år fylt av nok poloskjorter og skjerf til å bekle et helt nytt kull av joviale og selvsikre økonomistudenter. Ikke en gang skolens ledelse slipper unna (en sketsj som tar for seg seksuell trakassering og Jodel på NHH er et klart høydepunkt).

La gå, det var flere sketsjer som ikke en gang prøvde å holde seg til tema. Å gjøre narr av «Star Wars»-fans er ikke tidenes mest originale idé. Men er det morsomt, så er det morsomt.

Om Klubben derimot ikke serverer undertegnede en «Qui-Gon Jinn and Tonic» i løpet av semesteret, er det stor sjanse for at jeg faktisk setter meg ned og gråter.