Høyrebølgens fremvekst i Europa og på NHH

Del 1 av 3 i en artikkelserie om høyrebølgen.

Meningsmålinger fra Europa, Norge og NHH viser en klar konservativ høyrebølge blant unge. K7 Bulletin har snakket med personer som, på hvert sitt vis, har observert høyrebølgen. Har studenter begynt å lese Edmund Burke, eller er dette en reaksjon på et samfunn som har lovet for mye og levert for lite?

Først ut er statsviter Skjalg Stokke Hougen fra Tankesmien Civita. Hougen har jobbet med en rekke temaer som spenner fra fransk idehistorie til kommunepolitikk, og i tillegg skrevet en rekke saker om høyrebølgen.

En generasjon på søken etter trygghet

Hvordan skal vi forstå Høyrebølgen?

– Høyrebølgen er først og fremst økonomisk. Og samtidig en slags trygghets- og mulighetsbølge. De unge ønsker jo egentlig bare å ha samme muligheter som foreldrene sine, sier Hougen.

Historisk har de yngre generasjonene blitt mer og mer liberale. Nå skjer det motsatte. Hvorfor er unge nå blitt mer konservative?

– Jeg tror egentlig ikke unge er så konservative. De er kanskje litt mer åpne og nyanserte. Jeg tror vår generasjon er mye mer tolerante men samtidig nyanserte. Vi er mindre åpne for å løfte spesielle grupper og vil ha mer mulighetslikhet. Ikke resultatlikhet. Det er jo klassisk høyresidetankegang.

Han påpeker at dagens generasjon må rydde opp i naiviteten tidligere generasjoner har hatt rundt sikkerhetspolitikk.

– Forsvaret er bygget ned, og vi har vært naive overfor Russland i mange år. Jeg sier «vi», men det er egentlig generasjonen før oss - 89-erne - som tok freden for gitt og reduserte forsvaret bit for bit.

Hvorfor vokser fløypartiene?

De siste årene har vi sett en betydelig framgang for fløypartier og anti-establishment bevegelser over hele Europa. Fra K7 Bulletins politiske meningsmåling på NHH har Frp mer enn femdoblet sin oppslutning siden 2021.

Hva skyldes framveksten av de ytterligående partiene?

– Sentrumskompromisset, ideen om at det ikke fins noe alternativ, det er det som har skapt vekst på begge ytterfløyer. Uttrykkene varierer fra Frp i Norge til ytre høyre i Nederland og USA. Hva skal man lese ut av det? Jeg tror det er appetitt for noe nytt.

Kan man kalle det en sentrumsslitasje?

– Ja, mye av kritikken fra ytre høyre handler om legitime bekymringer. Og hvis du ikke løser de problemene de tar eierskap til, hva gjør du da når de vinner?

Hougen legger også til en sitat fra Professor Emeritus og idehistoriker Rune Slagstad.

– Som Slagtsad sier, populisme er det du får når politikken ikke leverer det den lover.

Merkel og myten om den stabile forvalter

Samtalen dreier over på Tyskland og arven etter Angela Merkel og CDU. Merkel har lenge vært betraktet som selve symbolet på stabilitet og ansvar. Likevel stiller Hougen spørsmål ved denne statusen gitt Merkels rolle i Energiewende, Wir schaffen da under flyktningkrisen, og håndtering av eurokrisen – en politisk kurs mange nå kritiserer.

– Merkel kalte det «alternativløs politikk» - og det var nettopp da Alternativ for Tyskland (AfD) oppsto, i direkte protest.

Er Merkel en del av problemet?

– Mange forstår ikke at Merkel egentlig ikke var en særlig god kansler. Hun representerer en type konservatisme som handler om harmoni - suksess måles i å unngå nye spørsmål. Men da hun ga etter for grønne krav og la ned kjernekraft, ble resultatet en katastrofe.

Tror du Europa vil klare å snu skuta?

– Når det gjelder sikkerhet, har jeg troen. Men når det gjelder økonomisk vekst, er jeg mer usikker – særlig med de nye energilovene som bærer preg av planøkonomi. Og så er det kulturelle. JD Vance spiller bevisst på kulturkrigen. Jeg synes begrepene woke og anti-woke er teite, men pendelen svinger - og det er tydelig at vi står midt i et skifte, sier Hougen.

Liberalismens krise

På mange måter ser vi en liberalisme i krise. En motstand til Fukuyamas «End of History». Hva tror du er veien videre og løsningen på dette?

– Det er veldig vanskelig, og landspesifikt, ikke minst. Familiebåndene må styrkes. Jeg er kritisk til psykologiseringen av alt - når staten betaler for at familier skal gå i terapi, mister man evnen til å ta vanskelige samtaler selv. Det blir et slags 'Brave New World'-samfunn.

Hougen trekker fram kritikk rundt av hvordan liberalismen har skapt et samfunn hvor vi tar rasjonelle valg som til slutt gjør livet sjeleløst.

– Samfunnet fremstår som nøytralt og fritt, men favoriserer én livsstil: karrierelivet. Tradwife-debatten er teit, men den har et mikropoeng - at det må være lov å velge annerledes.

Hvordan kommer konservatisme og høyrebølge inn her?

– Staten må ikke legge føringer for hvordan du skal leve livet ditt. Paradokset er at vi i dag har store muligeter, men samfunnet forteller deg hva du skal velge, og det er i seg selv ganske kollektivistisk. Den konservative impulsen i dag handler kanskje ikke om store idéprosjekter, men om å bevare det man har.

Identitet og felleskap i oppløsning

Har individet, i fraværet av religion, nasjon og familie som identitetsbærere, blitt overlatt til seg selv - og søker vi derfor mening i stadig mer overflatiske uttrykk? Hougen mener ja.

– I stedet for å ha en identitet, kjøper vi oss en – gjennom klær og markører som skifter fra uke til uke. Det er flytende og relativistisk. Vestens krise er først og fremst en identitets- og meningskrise, og der står liberalismen svakt. Konservatismen tilbyr i det minste en stabil gruppeidentitet – åpen for alle, men med risiko for å bikke over i en ekskluderende nasjonalkonservatisme.

Hougen avslutter med en refleksjon om hva som gir oss mennesker mening.

– Orwell har en review av Mein Kampf. Her skriver han at mennesker trenger mer enn bare god levestandard. Mennesker trenger også trommer, flagg og en felles kamp. Det er litt det man ser med Trumperne. De kjemper jo. Hvis du får et litt for fragmentert samfunn, der alle sitter på sin egen tue, så mister du den felles kampen. Vi trenger patriotisme, gruppetilhørighet og noe som er større enn oss selv. Det er kulturen, det er musikken, det er dansen. Det er det som gir livet farger.