Hurra for konkurranse!

Vårvalget for NHHS er her, og det er mye konkurranse. Det er bra. Veldig bra.

For oss i K7 Bulletin, som livnæres av konflikt og alle andre former for uenighet, er dette en fantastisk dag. Kandidatene i vårvalget er annonsert, og det er konkurranse i flere posisjoner! BC-styret har konkurranse! KKU-styret har konkurranse! NHH-styret har konkurranse!

Nå mangler bare litt ekte drama, så er vi fullt revitalisert.

Fra spøk til alvor: Det er grunn til å være fornøyd, om ikke nødvendigvis av den forutnevnte årsaken. Det har vært mange valg i NHHS med lite eller ingen konkurranse de siste årene. Unntak har dukket opp, men normen har vært at antall posisjoner har omtrent hvert lik antall kandidaturer.

Dette har hatt forutsigbare konsekvenser: Oppslutningen har vært lav, og vi har fått en normaltilstand hvor ingen, inkludert de som stiller, har hatt store forventninger til konkurranse. Med andre ord: Vi har blitt vant at hvis kandidaten kommer seg til startstreken, så er man praktisk talt over mållinja.

Hvorfor skjer dette i år?

Dette er femte avsnitt av brødteksten, og det begynner å nærme seg punktet hvor jeg minner NHH-studenter på at NHH-studenter lærer om at konkurranse er bra, men at NHH-studenter ikke ser ut til å ta til seg lærdommen.

Gjesp. Hørt det før? Selvfølgelig. Så la oss heller snakke om noe annet.

La oss heller klappe oss litt på skulderen. For i vår har vi fått det til! Hvorfor det er blitt slik, er derimot ikke helt sikkert. Undertegnede håper selvfølgelig at det er avisens lange omtale av emnet og gjentatte oppfordringer til forandring som er årsaken, men nå har jeg hatt så mye statistikk på denne skolen at jeg har glemt hvordan det er å være sikker.

Kanskje er det grunnen. Kanskje ikke. Jeg vet ikke. For at trenden skal fortsette, er det derimot viktig å finne ut hva grunnen er, slik at dette ikke blir en éngangsgreie. For det er fullt mulig at vi er tilbake til normalen allerede til høsten. Dette er nemlig ikke første gang det har vært konkurranse.

Hyll taperne!

Ikke alle kommer til å være like fornøyde når resultatet annonseres. Jeg forventer ikke at de som taper valget popper champagnen og løper naken rundt skolen (vinnerne, derimot). Men kanskje de burde det?

Jeg har en mistanke om at selv om det har vært stor mangel på konkurranse de siste årene, har det i flere tilfeller vært meget nært. Vi hører ofte om blokker som trekker seg rett før annonseringen, og det er sikkert mange vi aldri hører om også.

De som stiller, er derfor svært tøffe. De vet de tar en risiko, og at mye hardt arbeid kan ende opp som bare støv. Kanskje vil noen av dem også tenke at de gjorde noe dumt ved å stille. I så tilfelle vil jeg minne dem på at de tar feil. Skal vi ha konkurranse, må noen tape. Det er derfor en nobel rolle å innta.

Ikke nøl!

I disse dager dannes det allerede blokker for høstvalget. Å finne de rette personene tar tid, og det har derfor blitt normalt å starte tidlig. Så alle som vurderer å stille til høsten, bør derfor memorere dette: Start nå! Ikke vent! Ikke nøl!

Kanskje ender det med magaplask. Drit i det, og still likevel! For det har nemlig stor verdi at de som vinner ikke fikk gjøre det uten innsats. Noen må utfordre dem ved å gi velgerne et alternativ.

Hvis du tror du derimot kan vente på at andre gjør det for deg, tar du feil. For hvis alle tenker slik, venter vi forgjeves.

Og det hadde sugd hardt.