Hva synes de egentlig om oss

Har NHH-studenter blitt så fanget i sin egen boble at de har glemt å ta hensyn til
de som må forholde seg til dem i hverdagen?

Jeg vil tørre å påstå at man kan skimte et snev av arroganse hos en del NHH-studenter.

Jesper Kristensen har nettopp gitt meg en omvisning på BI – en skole som virker lysere og luftigere enn min egen, til tross for lesesaler uten gjennomsiktige glass. Han mener det eksisterer en del fordommer mot studenter fra NHH.

– Det er klart det gjør det. Og det vil alltid finnes de som både bekrefter og avkrefter disse fordommene.

Best på omdømme?

Den siste tiden har det gjennom NOKUTs nasjonale undersøkelse kommet frem at unge og lovende velger NHH på bakgrunn av blant annet omdømme. Her scorer NHH best i landet for sin sektor, med hele 4.8 poeng på en skala som går til 5. Basert på dette vil det kunne være mulig å anta at NHH, med sine studenter, har både navn og rykte på det rene.

Victoria Sundvor Poon har arbeidet som studentrepresentant for NHH. Da reiste hun, sammen med representanter fra andre skoler, til videregående skoler rundt om i Norge og promoterte for nettopp NHH.

– De fleste elevene jeg snakket med hadde først og fremst et godt inntrykk av NHH. Det kan selvfølgelig hende at jeg i hovedsak kom i kontakt med de som i utgangspunktet hadde en interesse for NHH, men generelt vil jeg si at de jeg pratet med hadde hørt mye bra.

Den samme oppfatning mener hun å ha funnet hos sine medrepresentanter.

– Hvis det var noe de hadde å sette fingeren på var det kanskje at de hadde hørt vi holder oss litt for oss selv.

Incesttriangelet

Jesper fra BI sier seg enig i sistnevnte.

– Mange har nok inntrykk av at dere trives litt for godt i deres eget selskap, ja.

Kantinen vi sitter i minner mer om en kafe, og stolene er uvanlig behagelige. Jesper forteller meg at han mer enn én gang har hørt ordet «incest» bli brukt av kretsen sin for å beskrive miljøet her ute på neset.

– Det er kanskje en litt uheldig geografisk plassering. For mange blir det en boble. Alle kjenner til triangelet Hatleberg – NHH – Rema 1000.

Det hender likevel han ser en og annen NHH-er på byen.

– Dere holder dere ganske godt samlet på Lille Ole Bull. Og det er ikke så vanskelig å finne dere. Det er bare å lete etter gutter i klynge og med hest på skjorta. Jesper sier han syns det er synd at stud.nhh i så stor grad opererer som flokkdyr. For damene, sier han, de er bra.

Kappløpet

Rivaliseringen mellom BI og NHH, i alt fra stafettløp til hvem som har færrest tyver på lesesalen, ser ut til å være evigvarende.

– Det er ingen tvil om at NHH er en kompetansekrevende skole. Men jeg vet ikke om elitestempelet kanskje er mer selverklært enn reelt. Det er mange som humrer litt av akkurat det.

Kanskje har Jesper rett i dette. For det var relativt ville tilstander på diverse sosiale medier da BI i 2013 ble kåret til Norges beste handelshøyskole. Noen tuktet med virkelighetsoppfatningen vår.

– Det er klart vi på BI opplever at studenter fra NHH ser ned på oss fordi vi går på en skole det er enklere å komme inn på. Men for å være ærlig bryr vi oss ikke så mye, altså, avslutter han.

Sentrumsstudentene og oss

På sjøkrigsskolen er omgivelsene mer gjenkjennelige. Tunge trevegger og ekstremt verdige skulpturer på det som kan virke som mer eller mindre tilfeldige plasseringer. Før vi går gjennom porten må fotografen og jeg levere fra oss id, i bytte mot besøkelseskort. Martin Røise går andre året på Sjøkrigsskolen, og han geleider oss inn.

– En NHH-er presenterte meg en gang for et uttrykk jeg ikke visste eksisterte: «Sentrumsstudenter».

Jeg smiler raskt og tenker at det er et uttrykk jeg selv bruker ganske ofte.

– Det ironiske med akkurat dette er jo at bortsett fra oss her på Sjøkrigsskolen er NHH de eneste som ikke er «sentrumsstudenter». Da burde dere heller kalt det «studentene».

Han har et poeng.

Aftenenes skole

Martin forteller meg at han har god kjennskap til NHH. Han har vært med på alt fra internaften til sveiseaften. Det går opp for meg at vi har en del «aftener» her ute, og jeg sender en tanke til Jesper på BI og hans utsagn om arroganse.

– Det kan nesten virke som om en del NHH-studenter oppriktig mener at verden er et bedre sted fordi NHH eksisterer.

Martin er imidlertid uenig i Jespers utsagn om at den geografiske plasseringen er med på å skape en NHH-boble.

– Jeg tror ikke skolens plassering har noe å si. Jeg tror kulturen og holdningene hadde vært det samme uansett hvor NHH hadde ligget.

Han mener at NHH-studenter har en forestilling om at NHH klarer seg fint på egenhånd og ikke trenger noen andre. Et eksempel på dette har han fra sveiseaften, hvor han var på buss med lacrosseguttene. En jente han kom i prat med fortalte at hun ble skuffet da hun skjønte at Martin ikke var lacrossespiller på NHH.

– Vi snakker om sjette dagen på NHH. Når man allerede da har klart å skape en forestilling om at dere er de eneste som virkelig teller betyr det at man har jobbet godt. Det er det jo bare å kreditere gutta for, ler han.

Tause jurister

Å få en jusstudent til å uttale seg om tilstandene på NHH skulle vise seg vanskeligere enn forventet. Det ble på et tidspunkt konkludert med at de kommende juristene måtte ha enorme drittpakker på stud.nhh som de ikke torde gå offentlig med i frykt for fremtidig karriere. Da Lene Nygård, fjerdekullist på jusen, til slutt ble identifisert og kontaktet måtte denne hypotesen revurderes.

– Jeg har inntrykk av at vi på jusen kanskje er blant de som har mest med NHH å gjøre. Mange av oss syns det er veldig morsomt med alle showene og festene dere holder. Likevel mener hun jusstudentenes holdningen til NHH er noe delt.

– Jeg hører jo også mange snakke om hvordan NHH-studenter bare holder seg for seg selv. En av fordommene er absolutt at NHH-studenter ikke har noe behov eller interesse for andre enn seg selv.

Vi føler oss kanskje litt spesielle her ute på neset.  Hvorvidt vi har grunn til det eller ikke kan antakelig diskuteres.

– Jeg tror at dersom alle som går på NHH hadde sluttet å synes at de selv er så spesielle så hadde det ikke lenger vært så spesielt.

Martin fra Sjøkrigsskolen mener NHH-studenter tillegger skolen sin en verdi som ikke så mange andre deler.

– Det skaper en slags falsk stolthet som kun er basert på at dere selv syns dere er veldig unike.

Statoil

Men det er ikke bare disse «sentrumsstudentene», med Sjøkrigsskolen, som må forholde seg til studenter fra NHH i tide og utide. En av de som kanskje møter oss oftest er Linn Marie Sætre Nymoen. Hun har deltidsjobb på Statoil i Helleveien, vår faste leverandør av wienere for en tier, og opplever med det stud.nhh på det som enten kan være det mest sjarmerende eller det minst sjarmerende.

– Jeg vet at flere her har blitt invitert med på date, og det er i grunn veldig hyggelig.

Hun forteller at de fleste som oftest oppfører seg veldig fint, og at det er mange som er veldig hyggelige. Likevel kan det virke som om vi igjen må bevege oss inn i arroganseland.

– Innimellom merker jeg at folk kanskje har en litt nedlatende holdning fordi jeg «bare» jobber på Statoil. I takt med promillenivået kan også utålmodigheten øke, mens respekten kanskje synker litt.

Linn Marie jobber på Statoil ved siden av studiene, og så fort dette er presentert skjer det en holdningsendringer hos stud.nhh.

– Så fort jeg forteller at jeg studerer jus blir folk annerledes. Da kan vi plutselig være bestevenner, smiler hun.

Skifte beite?

Tallene fra NOKUTs undersøkelse ga kanskje en og annen NHH-student den følelsen av å være spesiell som enkelte hevder vi liker så godt. Uttalelsene fra de som må forholde seg til oss i hverdagen var mer likt en smekk over fngrene.

Likevel kan det nesten virke som om det største irritasjonsmomentet medmennesker har overfor oss er nettopp det faktum at de ikke forholder seg til oss i hverdagen.

Om de har rett i dette eller ei er vanskelig å si, for fordommer er ofte til for å bli bekreftet. Men dersom de har rett er det kanskje på tide å bytte ut hesteskjorten med en helt vanlig genser, og det er kanskje på tide å bytte ut Lille Ole Bull med et sted som jeg ikke vet hva heter. Jeg har tross alt aldri vært der.