Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Hvert jubileumsår er temaet «Inferno i sort og hvitt», og det kan med stor sikkerhet sies at showet levde over forventningene. Temaet var godt gjennomført, samtidig som det var en god dose humor gjennom hele revyen. Det var en god sammensetning av viktige deler av Direksjonsmusikkens hjerte og historie, samt stor grad av dagsaktuelle temaer.
Det var god stemning fra første øyeblikk med mange feststemte deltakere. Starttidspunktet var satt til klokken 20.23, men klokken tikket litt over før showet ble satt i gang. Det hele ble sparket i gang med en presentasjon av alle medlemmene i Dirmus.
Under åpningsnummeret som fulgte like etter, var alle medlemmene å se på scenen med dans, sang og musikk. En fantastisk innsats av orkesteret som spilte hele kvelden, og ikke minst hummeren som markerte pausene. Umulig å ikke bli begeistret for starten, selv om man kunne utsatt litt på dansingen.
Blant de første numrene direktørene fremførte var også en sketsj om Christine Meyer og hennes berømte bybane-løfte som ble brutt i kort tid etter valget. Videre fremviser denne Meyer et nytt budsjett. Dette er likt det gamle, bortsett fra at det nå er en separat post for støtte til Dirmus.
Før vi visste ordet av det fikk vi lagt tankene på hva som er meningen med den blå sten med melodi av Ylvis-brødrenes «Stonehenge».
I akt to ble vi presentert for NHHS Inkasso, en ny gruppe hvis oppdrag er å innhente gammel kryssegjeld. Dette var en av de mange sketsjene som ble vist på skjermene fremfor fremført, noe som lot direktørene være mer kreative med sketsjen. Etter å ha presentert diverse kreative metoder som anvendes for å innhente gjeld, dro NHHS Inkasso til huset til et pensjonert NHHS-medlem som hadde flere tusen utestående. Akten fortsatte med en sketsj om aktivister FOR olje.
Mot slutten var det tid for litt stikk og politikk igjen. Direktørveteran Sigurd Samdal med sin særdeles flotte stemme gikk inn i rollen som Jonas Gahr Støre og drømmen om å være utenriks.
Dirmus hadde stilt med en utallig rekke andre nummer, deriblant en sketsj om Jesu fødsel, om foreldrene som er bekymre for at sønnen deres er med i kor, om hvordan røyking kan hjelpe deg bekjempe angst, og mange, mange flere.
Etter et forrykende show var det tid for gaveshow. Først ut var Svæveru som startet med en egenkomponert og kreativ kantate for å hedre Direksjonsmusikken. Denne strakk ut i omfang, og vi mistenker at publikum rakk å telle alle rutene på kilten til hele koret. Videre var det utdeling fra både venneorkester og andre kompanjonger fra kjelleren. Blant annet ga Sangria en spennende «Sangri-slush» i oransje, og BBB en fantastisk dekorasjon til det nyoppussede Rum.
Kjernestyret avsluttet med å gi utmerkelse som ridder til Sverre Skjauff. I NHHs sine vedtekter står det at «Ridder av De Niidkiære Kremmere er NHHS sin høyeste æresorden, og kan kun gis til tidligere eller nåværende medlemmer av NHHS som gjennom ekstraordinært engasjement over tid har vist seg verdig tittelen». Sist gang en NHHSer ble utnevnt til ridder var for to år siden. Det er en utmerkelse som henger høyt på strå.
Hele kvelden var en opplevelse av de sjeldne, og det er ingen tvil om at det i forkant må ha vært lagt ned en hel del arbeid. Direksjonsmusikken må allerede begynne å legge ned arbeid til de fyller 65, for dette blir hopping etter Wirkola.
Terningkast: 6