Integrering hemmer ekstremismevekst

Hvor viktig er egentlig religion i dannelsen av terrorister? PST arbeider med en rapport som viser at sosiale årsaker har større betydning enn religion.

ISIL har flere ganger truet vestlige land. I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin trusselrapport for 2016 kommer det frem at ekstrem islamisme vurderes til å gjøre den største terrortrusselen mot norske interesser. I rapporten står det også at ISIL og al-Qaida anses til å være den største inspirasjonskilden til angrep.

Terrorforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus Lars Gule forteller derimot at vi ikke trenger å ha stor frykt for et angrep.

– Trusselen i Norge er ikke stor. Den er ikke null, men svært beskjeden. Vi ser en økning i ekstreme miljøer, særlig på internett, men det er ikke det samme som at den terroristiske eller voldelige trusselen øker veldig mye, sier Gule.

Kartlegger terrorister

Tidligere denne måneden hadde analysesjef i PST, Jon Fitje Hoffmann, en åpen høring på Stortinget om hvordan vi kan forebygge ekstremisme. PST arbeider nå med å lage en rapport for å kartlegge bakgrunnen til terrorister. Den er antatt å være ferdig til sommeren.

Hoffman la frem at enn så lenge viser resultatene fra deres undersøkelser at flertallet av de registrerte voldelige islamismer i Norge er «sosiale tapere». I arbeidet er 137 individer undersøkt, og blant dem er det en klar overvekt av personer som har falt ut av samfunnet med mangel på utdannelse, høyt kriminelt rulleblad og rus- og voldshistorikk. Flere har også tilfeldige jobber eller ingen jobb. Gule sier seg enig i Hoffman sine utsagn.

– Forskningen fra ulike land viser at det ofte, men ikke alltid, er andre årsaker eller motiver enn religion/religiøsitet som fører folk inn i ekstreme posisjoner. Erfaringene fra Norge, egen forskning inkludert, bekrefter i stor grad dette bildet. Her ser PST noe riktig og viktig.

Mangel på tilhørighet

I 2014 utarbeidet Felles kontraterrorsenter (FKTS), en underavdeling i PST bestående av personell fra PST og Etteretningstjenesten (E), en rapport om norske fremmedkrigere i Syria. Her blir det også lagt frem at terroristene har en svak tilknytning til det norske samfunnet. Ved å reise ned til Syria opplever noen å få en status og identitet, mens andre har opplevd en sårbarhet som har ført til radikalisering.

– Det er svært vanskelig å peke på felles trekk ved terrorister. Derimot finnes det noen overordnede felles faktorer som kan være med på å forklare hvorfor noen blir voldelige ekstremister, men det handler ikke om felles trekk ved terroristene, men ved de prosessene de går gjennom, sier Gule.

I rapporten om Syria-sendingene er motivasjonen varierende og til dels usikker hos enkelte. Lite tyder på at motivasjonen er svært religiøs, men heller et utspring av mangel på tilhørighet eller statusbelagt. Deres lave alder gjør dem dessuten utsatt for å være lettpåvirkelige. Til tross for dette bruker media og terroristene selv ofte religion som begrunnelse.

– Religion kan brukes til å legitimere vold. Derfor er det enkelt å henvise til bestemte tolkninger av Bibelen, Koranen eller andre hellige tekster når man vil begå overgrep mot andre, forteller Gule.

For personer dette gjelder kan skole og arbeid være forebyggende, da det skaper en tilhørighet. På den måten kommer de i faresonen også i kontakt med radikaliserende miljøer. PST legger frem at svak tilknytning til samfunnet fører til en sårbarhet.

Gule legger til at det å forhindre ekstremisme er en lang prosess.

– Det er vanskelig å forebygge ekstremisme, men det handler om å skape et godt og inkluderende, altså ikke-diskriminerende, samfunn. Om å utvikle respekt for menneskeverd og menneskerettigheter, om å utvikle evnen til kritisk tenkning – for å gjøre ungdom i stand til å vurdere informasjoner blant annet fra Internett. Å forebygge alle former for ekstremisme er et langsiktig arbeid. Her finnes ingen «quick fix».

Lytt til ekspertene

Nicholas Wilkinson, leder av Sosialistisk Ungdom, forteller at Norge kan minke ekstremisttrusselen ved å satse mer på utdanning og stille strengere krav til dannelsen av radikaliserte grupper.

– Skolen er det eneste steder der alle møtes. Flere og bedre lærere med en mer motiverende skolehverdag vil gjøre Norge tryggere. Vi må sikre alle arbeid og utdanning, styrke ungdomsarbeidet og nekte utenlandske stater å radikalisere folk gjennom økonomisk støtte og krav til norske trossamfunn, for å nevne noe.

– I media får vi ofte høre at religion er den viktigste faktoren for å rekruttere til islamistiske grupper. Mener du dette er misforstått?

– Det er delvis misforstått, men ekstrem radikalisering krever også en drivkraft. Islamistiske fundamentalister er en trussel for oss som ønsker et inkluderende samfunn, akkurat som høyreekstremister er det.

Når det kommer til PSTs rapport om bakgrunnen til ekstremister sier Wilkinson at den gir verdifull informasjon.

– Politikere skal lytte til ekspertene. De vet best. Dette er det samme SV har sagt i årevis. Nå håper vi de andre partiene begynner å lytte. Sosial likhet gir tryggere samfunn og mindre radikalisering. Derfor er regjeringens angrep på vår felles velferd, og de store skattekuttene for millionærene, ikke bare direkte dårlig for oss, det gir oss et svakere fellesskap, dårligere integrering og et dårligere samfunn.