Jens Stoltenberg ny sentralbanksjef: – Norge er et lite land, så det vil alltid være slik at noen vil kjenne noen.

Fredag formiddag ble Jens Stoltenberg utnevnt som ny sentralbanksjef. NHH-professorene Øivind A. Nilsen og Ola H. Grytten er ikke overraskede over valget.

– Saksbehandlingen har vist at det trolig var planen. Ikke minst siden stillingsbeskrivelsen til ble endret i forhold til tidligere og tilpasset Stoltenberg, skriver Grytten i en e-post.

Grytten hadde ingen preferanser, men synes det hadde vært riktigst å velge Ida Wolden Bache. Han frykter at det vil oppfattes som om sentralbanken mister noe av sin selvstendighet og uavhengighet ved utnevnelsen av Stoltenberg.

– Signalene som sendes ved å velge Stoltenberg, særlig i forbindelse med den noe merkelige prosessen, kan oppfattes som at sentralbanksjefstillingen igjen er blitt mer politisk og mindre uavhengig. Dermed går man litt tilbake til den gamle sentralbankmodellen, der sjefsstillingen var av politisk karakter.

– Norge er et lite land, så det vil alltid være slik at noen vil kjenne noen.

Nilsen mener det er vanskelig å konkurrere med Stoltenberg når det gjelder internasjonale forbindelser. Han trekker også frem at Wolden Bache har vært involvert i banken lenge, og kjenner derfor godt sentralbankens formål og organisasjon. Han stiller spørsmålet: – Er det slik at man må være en fagperson for å lede en stor organisasjon?

Han har merket seg at flere politiske partier er kritiske til utnevnelsen av Stoltenberg på grunn av hans tette bånd til Arbeiderpartiet, men mener selv at i en byråkratisk stilling som sentralbanksjef vil dette ikke ha særlig betydning.

– Norge er et lite land, så det vil alltid være slik at noen vil kjenne noen. Potensielle kandidater til en slik stilling vil være begrenset.

Flere viktige oppgaver venter Stoltenberg

– Hvilke oppgaver vil sentralbanksjefen møte på i tiden fremover?

– Første punktet på agendaen er å komme seg ut av den pandemien som vi har vært i, og skape trøkk i økonomien. På lengre sikt er det hvordan vi skal forholde oss til det grønne skiftet, sier Nilsen.

Han trekker særlig frem avkastningen på oljefondet som en av de viktigste tingene å gripe fatt i.

– Handlingsregelen på 3 % må endres, og hva skal vi gjøre med denne? Skal Oljefondet brukes som det gjør eller som et politisk instrument?

Nilsen er sikker på at renten vil gå opp, og avveiningen mellom hvor fort dette skal skje, samt ta hensyn til stabilitet er noe Stoltenberg vil måtte ta stilling til.

– Er det de yngste vi rammer igjen? Vi ser inflasjonen stiger fordi vi skal ut av covid. Det betyr at vi har en tiltakende inflasjon i Norge akkurat som i andre land. Hvor fort skal vi sette opp rentene for å motvirke denne opphetningen av inflasjon, spør Nilsen.

Grytten trekker også frem økende inflasjonspress som et punkt Stoltenberg vil måtte ta særlig stilling til.

– Utfordringer fremover vil blant annet være å takle økende inflasjonspress og en krone som er blitt stadig svekket blant annet på grunn av lavere produktivitetsvekst og svekket konkurranseevne i forhold til handelspartnere. Samt nedbygging av petroleumssektorens betydning, skriver han i en e-post.