Jusrevyen 2024 «Som sett på TV»: - Sett det før?

Det var som vanlig intimt, varmt og herlig stemning i Straffbar. Journalistene fra Bulle fikk gleden av å komme tett på juristforeningens styre, dragefjellets svar på KS. Gjengen slang seg entusiastisk med på alle sangene som ble fremført og selv om de skortet noe på kvalitet, var de utvilsomt engasjerte. Premierekvelden bød følgelig på en helhetlig opplevelse av det juridiske fakultet. 

Talentfulle jusstudenter

Det mest slående med årets revy, er utvilsomt mengden talent. Skuespillerne spiller og danser med hele kroppen, og leverer sterkt i alle ledd av forestillingen. Når vitsene faller litt igjennom, gjør prestasjonen fra aktørene at det uansett er underholdende. De opptrer så godt at det i seg er nesten nok. 

Det er heller ingenting å utsette på innslagene fra sangerne og bandet. 

Bandet leverer gjennom hele forelesningen. De fanger flere ganger oppmerksomheten vår i løpet av forestillingene. Alle medlemmene skinner hver for seg, og spiller godt sammen. Trommesoloen til Kasper Kristiansen under medleyen bryter opp på en kul måte, og skaper stort engasjement i salen. Å gi plass til dette var et stilig grep. 

Også sangerne skinner. Noen fremførelser er bedre enn andre, men dette tydeliggjøres kun fordi de som er gode, virkelig imponerer. De absolutte høydepunktene er utvilsomt duettene til Emilie Lyfre og Solveig Tufto. Dette er rett og slett vakkert. 

Sangnumrene skiller seg ut 

I løpet av forestillingen er det i hovedsak et knippe sangnummer som virkelig skiller seg ut. I sangen «Jonas sin dag i dag» går alt endelig Jonas sin vei. Musikken er fengende, teksten er god, og den energiske dansen er prikken over i'en. Dette var en fryd å se på. 

Også sketsjen om utvidet tid på eksamen skiller seg ut. Når en godgutt fra Bærum trer inn med «pollenallergien» sin og proklamerer at han har fått utvidet tid koser alle seg med vitsen om det absurde, men velkjente fenomenet. Her er jusstudentene gode. 

Obligatorisk med noen jusvitser

Når man først er på dragefjellet, er det obligatorisk med noen jusvitser. For den ene av Bulles utsendte, en pensjonert jusstudent, treffer vitsen om utvidet tolkning av kardemommeloven godt. Den andre utsendte Bullisten, som ikke har skrevet juridisk-metode oppgave om utvidet tolkning, er ikke like revet med, men det er enighet om at fremføringen er solid. 

Uti andre akt kommer en videosketsj som virkelig leverer. Jusstudentene har her fått med seg foreleserne sine når de introduserer det nye systemet på fakultetet, hvor studentassistentene Peder Ås, Marte Kirkerud og Hans Tastad utsettes for og gjennomfører handlingene i semesterets eksamensoppgaver. Dette er en fantastisk sketsj fra start til slutt, og en godt gjennomført og original idé. Det er imidlertid her jusrevyen ellers kommer til kort. 

Oppbrukte poenger

Det er en del vitser i revyen hvor ideen er god, men vitsen er oppbrukt. At Tore Strømøy skal prøve seg på en ny dokumentar er i seg selv gøy, men når han de annonserer at han er på vei til Buenos Aires er det ikke noen overraskelse at han ender opp hjemme hos Hitler. Spesielt gøy er det heller ikke. 

Tilsvarende gjelder sketsjen hvor Jesus introduseres som en «rebrand» for kristendommen. Konseptet kunne vært gøy, men når vitsen i stor grad går ut på at Jesus er en slags russe-gutt, får man igjen inntrykket av å ha «sett» det før. Det er synd, for utgangspunktet er ofte godt. 

Jusrevyen er gjennomgående godt fremført, og det er et herlig show. Samlet sett sitter man imidlertid igjen med en følelse av at mange av vitsene enten er litt oppbrukt, eller mangler det lille ekstra. Selv om det er mye bra, er det allikevel en del som er mindre underholdende. Verdt turen er det uansett, for der jusstudentene treffer, imponerer de. 

Terningkast: 4