Ka e det med Bergen?

Kvelden startet med et faglig utgangspunkt, hvor forsker innen samfunns- og næringslivsforskning ved NHH, Tellef Solbakk Raabe, presenterte sine funn rundt kommentarjournalistikk.

Raabe gjennomførte forskningen sin blant annet gjennom å se på papirutgaver, lesertall, sosiale medier, samt gjennomføre spørreundersøkelser og intervjuer med politiske redaktører, profilerte kommentatorer og representanter fra hver av de ni stortingspartiene. Han opplyser videre hva profilen til en gjennomsnitts nasjonal kommentator er.

– Rundt halvparten av disse tilhører de fem store redaksjonene. Det er en veldig homogen gruppe. Det finnes selvfølgelig unntak, men den kan grovt sett betegnes som «hvite, høyt utdannet, i snitt rundt 50 år og liberalkonservative eller sentrumsorienterte». Kjønnsfordelingen er ganske jevn, forteller Raabe.

Forskningen viser at omtrent to tredjedeler av papiropplaget til avisene i Norge har forsvunnet siden 2008. Digitale lesertall har derimot hatt en positiv trend, men nøyaktige tall er taushetsbelagt. Lesertall avhenger også av forretningsmodeller, da såkalte «freemium» aviser naturlig får flere lesere enn de som krever et abonnement. Likevel opplyser Raabe at på tvers av disse forretningsmodellene er det vanlig at en kommentar får mer enn 20.000 klikk. Til sammenligning får veldig få lederartikler mer enn 5000 klikk.

– Så kommer vi til sosiale medier. Trafikk til nyhetssaker fra Facebook har gått kraftig ned. I den siste undersøkelsen fant vi at det var en 60 prosent nedgang fra januar 2018 til april 2023. Vi kan si at sosiale medier har blitt mindre og mindre viktig for distribusjon av tekster, opplyser Raabe.

Til slutt viser Raabe til annen forskning som viser at 68 prosent av norsk befolkning har tilgang til avisabonnement, og at 30 prosent oppgir interesse for «kommentar- og meningsjournalistikk». Samme forskning viser at dette tallet er 99 prosent for den politiske-administrative eliten.

Mangfold i redaksjonene

Neste på scenen var Gard Steiro, sjefredaktør i VG, Frøy Gudbrandsen, sjefredaktør i Bergens Tidende (BT), Guro Valland, sjefredaktør i Bergensavisen (BA) og Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv (DN). Selv om denne delen av arrangementet ble kalt for en «redaktørdebatt», var det lite debattering. Samtlige ble heller spurt om sine og avisens meninger rundt ulike momenter knyttet til kommentar- og meningsjournalistikk.

Moderatoren spør Gudbrandsen om det kommentatorene i BT skriver må være i samsvar med BTs grunnsyn, slik som lederartiklene.

– Nei, kommentatorene har frie tøyler. Hvis det er en ting jeg er stolt av når det gjelder rekruttering til BT er det meningsmangfoldet blant kommentatorene. Det tror jeg bidrar positivt til den offentlige debatten og gjør kommentarene mer interessante for flere, svarer Gudbrandsen.

Jacobsen fikk det samme sprørsmålet.

– Vi ligger tradisjonelt på høyre sentrum. Har vi har en lederartikkel hvor vi argumenterer for søndagsåpne butikker, kan en kommentator argumentere mot dette synet hvis de syns søndagsåpne butikker er en dårlig ide. Jeg som politisk redaktør er opptatt av at vi kan ha det mangfoldet, utdyper Jacobsen.

Diskusjonen om friheten til kommentatorene utvidet seg etter hvert til en diskusjon om formuesskatt. Formuesskatt er en skatt på den økonomiske verdien av skattyters eiendeler, og ligger per i dag på 0,7 prosent til kommunen og 0,3 prosent til staten for hver krone i formue over 1,7 millioner kroner. Hvorvidt den er rettferdig eller nødvendig har skapt het politisk debatt de siste årene.

Bare enige om bybanen

Etter redaktørdebatten var tiden endelig inne for byrådslederkandidatdebatten mellom Rune Bakervik (Ap) og Christine Meyer (H). Akkurat som man skulle forventet ble debatten veldig heftig og inneholdt få saker kandidatene var enige i. Debatten ble moderert av Jacobsen.

Jacobsen ber først kandidatene forklare hvor mye påvirkning en enkel byrådsleder har. Bakervik forteller at personen som innehar stillingen har direkte påvirkning. Han anfører som eksempel det å gjøre skolefritidsordningen gratis for tredjeklassinger, noe som er ett av Ap sine mål. Hvis han blir valgt, kommer han til å jobbe mot dette målet. En gratis skolefritidsordning har en åpenbar påvirkning på foreldres økonomi.

Til spørsmål om det finnes noen ideologiske skiller mellom den økonomiske politikken til Ap og Høyre, svarer Meyer at Høyre vil halvere eiendomsskatten, siden de innser at de ikke kan fjerne den helt. Ap ønsker derimot å beholde eiendomsskatten på det nivået den er i dag.

Bakervik påpeker at Ap gjerne skulle ønske de hadde så store overføringer og god økonomi uten eiendomsskatten, men mener at dette ikke er mulig.

Jacobsen forteller om at Høyre-lederen Erna Solberg har uttrykt en ambisjon om at man ikke skal øke den totale summen av kommunale skatter og avgifter som en familie betaler, hvor hennes parti styrer i norske kommuner. Han spør Meyer om hun klarer å levere på det løftet.

– Ja, det klarer vi å levere på, forteller hun ivrig.

Bakervik reagerer på utsagn om at det at Bergen kommune har investert i barnehager er en dårlig investering. Han syns det er en kjempebra investering for alle foreldrene og barna. Han syns det er viktig at kommunen har kontroll på bygging av barnehagene, og avslutter med å fortelle at kommunen mister denne kontrollen hvis de går ut på det åpne markedet.

Dette rister Meyer hodet til og forteller at private aktører godt kunne overta dem. Bakervik stiller seg uenig og forteller at de ikke kan vite noe om det.

Debatten om privatisering fortsatte videre, denne gangen angående sykehjem. Debatten spisset seg voldsomt og Meyer avbrøt Bakervik mens han kritiserte en tidligere ordning.

Dog var det en sak Bakervik og Meyer kunne bli enige om, nemlig utbyggingen av bybanen. Selv om de ikke hadde samme anslag om hvor mye det kommer til å koste, mener begge at bybanen skal bygges ut helt til Åsane.