Karakterkaos med ny klageordning

Studenter opplever karaktersettingen som ren bingo. – Veldig uheldig, mener fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret som vil opprette et studentombud for å hjelpe studentene.

Høsten 2014 ble blind klagesensur innført som standard ved alle universiteter og høyskoler i Norge, etter ønske fra blant annet Norsk Studentorganisasjon. NHH har tidligere praktisert åpen klagesensur etter forvaltningsloven, der opprinnelig karakter og begrunnelse ble sendt til ny kommisjon, og var i utgangspunktet mot ordningen.
– Vi har ment at klagen bør være så opplyst som mulig, for å fatte riktig beslutning, forteller Inger Dagestad Eikeland, seksjonsleder for timeplanlegging og eksamen ved NHH.

Blandet fagutvalg
Kaja Toset, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, forteller at Fagutvalget ser både fordeler og ulemper med den nye ordningen. Det var blandede meninger om ordningen før den ble innført.
– Fordelen er at man får en helt ny vurdering. Tidligere så man at den opprinnelige vurderingen nesten alltid ble stående.
Den nye ordningen fratar studentene til å si sin mening om den opprinnelige karakteren, noe Toset mener er uheldig.
– Hovedulempen med den nye ordningen er at man ikke har mulighet til å påpeke ovenfor ny sensor hvorfor man mener karakterskalaen er brukt feil. Jeg mener dette er en mulighet man bør ha når man klager.

Store avvik
En undersøkelse fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) viser at ved blindsensur ble resultatet endret karakter i 34 prosent av tilfellene, mens ved informasjon om det første karaktervedtaket ble kun 22,5 prosent endret.
– Vi har foreløpig ikke egne tall på variasjon mellom karakterene, men utfra undersøkelsen er variasjonene vi nå ser forventet, forteller Eikeland.
Toset forteller at flere studenter har tatt kontakt med Fagutvalget den siste tiden etter å ha opplevd svært store avvik i karaktersettingen.
– Dersom studentene føler at det er stor utrygghet rundt karaktersettingen på eksamen er det veldig uheldig. Det er en belastning man ikke bør ha i en allerede tøff eksamensperiode, sier Toset.

Tapte karakterlotteriet
Johan Henrik Kintzell Frøstrup er en av studentene som har fått oppleve den store variasjonen mellom hvilke krav sensorer stiller. Han gikk ned fra C til E etter å ha klaget på eksamenskarakteren i ENG011.
– Det er utrolig at to sensorer kan vurdere en og samme besvarelse så forskjellig. Dette er jo også et språkfag, så det er begrenset hvor mye skjønn som kan utøves her, sier Frøstrup.
Ut ifra tilbakemeldingen de to sensorene gav, skulle man tro at de hadde bedømt to helt ulike oppgaver.
– Den opprinnelige sensoren roste besvarelsen for å være relevant og godt strukturert, men at noen få stave- og grammatikkfeil trekker ned. Klagesensoren hadde en helt annen oppfatning.
Den andre sensoren virker å ha vært særdeles streng i sin bedømmelse, sensoren kommer med mye kritikk og skriver kommentarer som «ekstremt mange språkfeil av alle typer, kandidaten viser veldig liten vurderingsevne og selvstendighet. Møter minimumskravet, men språket er så dårlig at det nesten er uleselig i noen deler».
Frøstrup håper at NHH tar dette til etterretning, gjør en grundig gjennomgang av sensureringsprosessen og utarbeider mer spesifikke sensorveiledninger for å unngå at slike situasjoner oppstår.

Klaging er risikosport
– Det vil alltid være en risiko ved å klage på en eksamenskarakter, og det er studenten selv som må gjøre en vurdering om hvor stor denne risikoen er, sier Eikeland og påpeker at begrunnelsen som gis ved ordinær sensur er intern sensors personlige vurdering av besvarelsen.
Eksamenssjefen tror avvikene mellom vurderinger kan skyldes forskjeller i sensors bakgrunn, og at de dermed kan tolke oppgavetekst og sensorveiledning ulikt.
Den faglige vurderingen ved klagesensur er endelig, og kan ikke klages på. Dersom det har skjedd en formell feil kan man imidlertid klage til eksamenskontoret.
– En formell feil kan eksempelvis være mye bråk i eksamenssituasjonen, eller at sensorveiledningen har en formulering som er uklar eller feil sammenlignet med pensum, sier Toset.

For dårlige sensorveiledninger
Toset tror noe av utfordringen med en klage er at sensor får mange færre besvarelser å sammenligne med, og at det derfor vil være vanskelig å se besvarelsene i forhold til hverandre. Sensorveiledninger kan også være noe av nøkkelen.
– Jeg tror store avvik ofte skyldes at sensorveiledningen er mangelfull, og dersom det er tilfellet er det veldig dumt, sier Toset.
Eikeland er enig i at sensorveiledningene er sentrale.
– Gode sensorveiledninger vil bli viktig fremover. I tillegg bør sensorer som gir den første begrunnelsen være bevisste på måten de formulerer seg på slik at studenten ikke oppfatter at de vil få bedre karakter ved å klage.
Eikeland understrekker også at administrasjonen gjør sitt beste for at studentene skal få den behandlingen de har krav på i henhold til gjeldende lov og regelverk.

Vil ha studentombud
Toset ønsker at NHH oppretter et studentombud og har stor tro på at det kan gjøre eksamenssituasjonen bedre for studentene.
Jeg tror det vil være løsningen, fordi man da vil ha en uavhengig juridisk instans som kan hjelpe studentene med å fremme saken dersom det har skjedd en formell feil, sier Toset.
Studentrepresentanten tror et studentombud vil sørge for at studentene får en tryggere eksamensperiode og ikke føler at de kan bli urettferdig behandlet.
Feil i eksamenssituasjoner skal egentlig ikke skje, men dersom det skjer er det viktig at man har et godt støtteapparat.