Kraftig økning i psykiske plager blant studenter

Studenter har mer å rutte med, men sliter mer psykisk. Det viser årets resultater fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT). Hva kan være årsaken til dette?

Undersøkelsen viser at 42 prosent av studentene rapporterer om psykiske plager. Andelen med det som kan karakteriseres som alvorlige psykiske symptomplager har økt fra nesten hver 6. student i 2010, til hver 5. student i 2014, og til mer enn hver 4. student i 2018.

– Den negative utviklingen vi ser i SHoT 18 når det gjelder psykiske plager hos studenter sammenfaller med funn i andre undersøkelser som er gjennomført på unge og psykisk helse. Noe av bakgrunnen for økningen kan kanskje også være knyttet til større åpenhet omkring psykisk helse i samfunnet generelt, sier Hege Råkil, direktør Sammen Råd & Helse.

Råkil mener at bakgrunnen for at så mange studenter opplever psykiske plager er sammensatt og skyldes en kombinasjon av flere forhold.

– Mange skal bo for seg selv for første gang og ta ansvar for egen økonomi. Og i tillegg skal en håndtere nye krav og forventninger i selve studiesituasjonen. Totalt sett oppleves denne overgangen og studenttilværelsen som krevende for mange, legger hun til.

Råkil sier at studentene henvender seg til deres tjenester av ulike årsaker.

– Det å være ung voksen innebærer en tid der mange viktige valg skal tas. Det å bli student i høyere utdanning representerer en stor overgang i livet, der en skal bryte opp hjemmefra og reetablere seg i et helt nytt miljø. En skal bli kjent på et nytt sted og finne nye venner.

Hun legger til at mange strever med angst og nedstemthet og med en opplevelse av ensomhet, stress og manglende mestring.

Færre rapporterer problemer med løpende utgifter

Samtidig avdekker undersøkelsen at færre studenter rapporterer problemer med løpende utgifter. Andelen studenter som rapporterer at de ofte har hatt problemer med å klare løpende utgifter det siste året har blitt redusert. Bare 8 prosent av studentene som svarte, rapporterte at de ofte har hatt problemer med å klare løpende utgifter. Sammenlignet med de to siste SHoT-undersøkelsene (2010 og 2014), representerer disse tallene en forbedring av den økonomiske robustheten blant studentene (8 prosent i 2018 mot 12 prosent i 2014, og 9 prosent i 2010).

Studiestøtten utgjør en tredjedel av inntekten

Ifølge en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjør den offentlige studiestøtten 35 prosent av inntekten til borteboende studenter. Inntekt fra arbeid utgjør derimot 45 prosent, og er dermed den viktigste inntektskilden til borteboende studenter. Mens studiestøtten utgjør en tredjedel av inntekten, utgjør boutgiftene 40 prosent av utgiftene. Til tross for betydelige utgifter, er utgiftene mindre enn summen av inntektene. Med andre ord har studentene litt penger igjen på slutten av måneden.

Rapporten viser også at 86 prosent av studentene som svarte har hatt inntektsgivende arbeid siste året. 80 prosent svarte at de har hatt en inntekt (utenom studiestøtten) det siste år mellom 11 000 og 200 000 kroner, hvorav 32 prosent tjente mellom 51 000 og 100 000 kroner.

– Det å jobbe ved siden av studiene kan gi positive og verdifulle erfaringer, sier Råkil.

Hun påpeker likevel at mye jobb kan være en stressfaktor og gå på bekostning av studiene og tid til fordypning.

– Generelt kan økonomisk sårbarhet og vansker med å håndtere løpende utgifter gi seg utslag i bekymring og slik påvirke psykisk helse. Økonomien er trang for mange studenter, og noen studenter henvender seg til våre tjenester med dette som problem.

Økonomi- og jusstudenter jobber mest ved siden av

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) jobber en av fem heltidsstudenter mer enn ti timer per uke. Videre undersøkelse viser at når tiden brukt på arbeid overskrider 10 timer per uke, ser man en nedgang i gjennomsnittlig tidsbruk på studiene. Med 10 timer i uken er det studenter innenfor «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag» som bruker mest tid på betalt arbeid ved siden av studiene, mens gjennomsnittet ligger på 7,93 timer i uken.

Perfeksjonisme blant studenter

Årets SHoT-undersøkelse viser at mange studenter skårer høyt på perfeksjonismeskalaen. 47 prosent svarer at de alltid/svært ofte har veldig høye mål for seg selv, og at 32 prosent at de alltid/svært ofte gjør alt de kan for å ikke skuffe foreldrene sine. 29 prosent svarer at bare de beste resultater er godt nok, og at 24 prosent hater å ikke være best.

– Mange studenter stiller svært høye krav til seg selv og dette kan føre til en opplevelse av press og utilstrekkelighet, sier Råkil.

Hun legger til at dette er et tema de har vært oppmerksomme på de senere årene.

– I vårt møte med studentene er vi opptatt av viktigheten av å legge lista passelig høyt, og at det å streve og oppleve motgang ikke er et tegn på utilstrekkelighet, men en naturlig del av livet.

• Les også: Voksesmerter i oppdrettsnæringen
• Les også: Canadiere til topps i NHHs case-konkurranse