Lakseskatten: Ett år med tapte muligheter?

Både journalister, politkere og bedriftseiere samlet seg torsdag morgen i Oslo sentrum for å lære mer om grunnrenteskatten. K7 Bulletin og resten av tilskuerne ble tatt imot av NHHS Consulting (NC) og Sjømat Norge på Grand Hotel i Karl Johans gate, før vi fikk litt frokost (sjømat, naturligvis) og en kopi av den ferske rapporten. Peder Egseth og Kristin Langeland fra Sjømat Norge innledet frokostseminaret.

De forteller om 28. September 2022, den beryktede datoen da forslaget om skatt på grunnrente var oppe til høring i Regjeringen, og Regjeringens tilsynelatende bråe vedtakelse av forslaget. De momentane virkningene var blant annet fall på børsen og avbrutte investeringer.

Rett etter forslaget først ble foreslått skrev NHHS Consulting en rapport sammen med Jounior Consulting om farene ved å innføre en slik skatt, «Lakseskattens utfordringer» NC følger nå opp denne rapporten ved å se på hvordan situasjonen er i dag.

Fryste investeringer

Investeringssituasjonen i havbruksnæringen ser nokså annerledes ut i dag, kontra det den gjorde før skatten ble innført. Et av de viktigste funnene i rapporten er at både små og store bedrifter har satt en rekke investeringer på vent. Ifølge rapporten er det snakk om investeringsprosjekter på nærmere 31 milliarder kroner som ikke har blitt startet opp igjen siden høsten 2022. Grunnen til at disse investeringene blir lagt på is er hovedsakelig usikkerhet og risiko knyttet til grunnrenteskatten.

Utregningen av skattebeløpet en bedrift er skyldig, er nemlig en noe komplisert affære. Det er kun «sjøfasen» som er skattelagt, noe som vil si at bedriftene kun skal skatte på aktivitet knyttet til det som foregår ute på merdene. Problemet oppstår når man skal skille ut inntektene fra sjøfasen. Det er nemlig enklere sagt enn gjort. I tillegg er det stor variasjon i kvalitet og pris på fisken, noe som også vil endre på det skattepliktige beløpet. Dermed blir det vanskelig for bedriftene å vite hvor mye de kommer til å måtte betale i skatt. Dette usikkerhetsmoment gjør det vanskelig å styre bedriftene i havbruksnæringen. Mange av respondentene ønsker seg heller en annen type skatt, eksempelvis høyere produksjonsavgift eller selskapsskatt, heter det i rapporten. Selv om beløpet kanskje blir like høyt, er det en mer forutsigbar form for avgift.

Økt risiko, lavere risikovilje

Den effektive skattesatsen kan også bli mye høyere enn den formelle på 25%, avhengig av når kostnadene knyttet til sjøfasen påløper. Rapporten inneholder et talleksempel hvor den effektive skattesatsen er på 50%, fordi kostnadene som påløp det foregående året ikke er fradragsberretiget. Det gjør at bedriften får mindre kapital å rutte med, samt svekket beslutningsgrunnlag, og heller ønsker å investere i trygg, kjent teknologi fremfor risikofylte investeringer i ny teknologi.

Forslaget om normpris på laks er også en kilde til økt usikkerhet. Forslaget går ut på at at all laks skal inntektsføres etter en fastsatt normpris. Nordlaks-eier Inge Berg var også tilstedet på seminaret til NC og Sjømat Norge. Han peker på at normprisen gjør at slakteriet, som ikke er grunnrentebeskattet, i prinsippet likevel blir det, i og med at den reelle salgsverdien kan avvike fra normprisen. Nå tror han det er mer lønnsomt for utenlanske aktører å investerer på norsk sokkel, og er redd for at de tar med seg verdiene ut av landet. Konsernet la nylig ut to fiksebåter for salg, blant annet for å kunne betale skatt, men fant ingen norske kjøpere.

Gjennomførelsen av prosjektet

Etter frokostseminaret stiller Bulle konsulentene og prosjektleder spørsmål om prosjektet.

— Hva har vært det morsomste under gjennomføringen av prosjektet?

— Det å få muligheten til å snakke med bedriftene og gjennomføre dybdeintervjuer har vært veldig spennende, svarer Anna Holmås.

— Man får dyp kunnskap om en spesifikk næring og får mye praksis erfaring, mener prosjektleder Axel Fagerbakke. Det er gøy å kunne sette seg ordenltig inn i probelmstillinger som ofte blir feil fremstilt i media, forteller han.

— Hva har vært det mest utfordrende underveis?

— Når man jobber med oppgaver i fagene på NHH er problemene lagt opp til å kunne løses. I virkeligheten er det ikke alltid så enkelt. Noen ting kan man rett og slett ikke finne svaret på, forklarer Rav Seime.

— Man må skifte mindset når man jobber med reelle prosjekter kontra skoleoppgaver, legger Torjus Røste Strømsjordet til.

— Hva overrasket mest blant funnene dere gjorde dere?

Axel synes det er interessant at dette ikke er en ideologisk debatt for bedriftene.

— Bedriftene i havbruksnæringen har ikke noe imot å bli skattlagt, men de ønsker seg et annet system enn det vi har i dag, forklarer han.

Torjus forteller at han generelt stoler på politikerne våre, og synes de er overbevisende.

— Jeg hadde et intrykk av at innføringen av prisrådet var positivt og at politikerne visste hva de drev med. Etter å ha snakket med bedriftene, virker det ikke sånn allikavel, forklarer han.

På spørsmål om fremtiden til havbruksnæringen vil ikke konsulentene svare helt konkret, annet enn at den ser usikker ut. Når det kommer til NC sine fremtidige prosjekter, vil de heller ikke røpe for mye før rapportene er ferdigstillte, men lover at de har spennende prosjekter på gang.