Mål uten midler

Kjære Frøystein.

I dine to kronikker prøver du å gi inntrykk av at våre forslag vil gå ut over studentene.  Det vil de ikke - tvert imot.

Kvalitet eller kvantitet?

I valgdebatten i aulaen sa jeg at hvis vi må velge mellom kvalitet og kvantitet, vil jeg systematisk velge kvalitet.  I det ligger at jeg foretrekker gode forskere fremfor mange forskere, gode lærere fremfor mange lærere, og gode kurs fremfor mange kurs.  Jeg tror at flertallet av studentene mener det samme.  Når de velger NHH, er det fordi vi er kjent for høyere kvalitet enn andre norske høyskoler.  Skal de beste studentene også i fremtiden velge oss, når valget deres i økende grad står mellom NHH og de beste institusjonene ute, må vi være enda mye bedre enn idag.

Din innledning på valgmøtet handlet egentlig om akkurat det samme.  Du fortalte om din utdannelse på NHH og Stanford, og snakket nesten rørende om hvor stor betydning det hadde hatt for deg at du hadde truffet Joe Stiglitz og hatt flere andre nobelprisvinnere i økonomi som lærere.  Det gjorde inntrykk.  Det var også et sterkt vitnesbyrd om den betydningen det har for studenter å ha lærere som er mer enn habile håndverkere i sitt fag.

Jeg gikk ikke på Stanford, men også jeg har vært så heldig å ha gode lærere og kan bare slutte meg til ditt vitnesbyrd.  Det er jeg sikker på at de fleste NHH-studentene også gjør.  Derfor vil jeg systematisk prioritere kvalitet.

I dette ligger imidlertid ikke at jeg vil gi gode forskere fritak fra undervisning eller at jeg vil kutte i dagens kurstilbud.  Tvert imot.  Det er du, Frøystein, som vil kutte i tilbudet.  Ved å ta med deg tre andre dyktige fagfolk over i faglig administrasjon, er det du som reduserer undervisnings- og veiledningskapasiteten.  Vi mener at det brukes for mye fagressurser til administrasjon, og vi vil selv gjøre noe med det – ved å begrense rektoratet til to personer, og ved at både Inger og jeg vil fortsette å undervise selv om vi sitter i faglige lederstillinger.

Konkret betyr det at NHH vil ha minst to årsverk mindre til forskning og undervisning om dere blir valgt enn om vi blir valgt.

Jeg ingen problemer med å godta at dere ønsker mer fagressurser på toppen.  Jeg venter imidlertid at dere er ærlige og opplyser at det har en kostnad – også for studietilbudet.

Populisme eller økonomisk styring?

I valgdebatten opplyste jeg også at vi, for å realisere våre mål om høyere kvalitet i alle deler av virksomheten,  ønsket å starte en prosess for å revidere høyskolens budsjettmodell.  Jeg sa ikke at vi skulle avskaffe budsjettmodellen, jeg sa heller ikke at jeg som rektor skulle revidere den – jeg sa at jeg ønsket en prosess i min faglige ledergruppe (rektoratet + instituttstyrerne + dekanene + studenter) for å komme frem til en bedre modell.

Du omtaler høyskolens budsjettmodell som NHHs handlingsregel og antyder at jeg er populist som våger å ta ordene modellrevisjon i min munn. Analogien med handlingsregelen halter, men den diskusjonen kan vi ta et annet sted.  Å kalle meg populist er imidlertid på linje med å si at handlingsregelens far, sentralbanksjef Øystein Olsen, var populist da han i sin årstale i fjor foreslo å justere regelen.

Jeg trodde at alle ved NHH – ikke minst de som selv har økonomisk styring som fagfelt – uten videre aksepterte at budsjettet er det viktigste virkemiddelet en organisasjon har til å nå sine mål.  Personlig anser jeg det som så selvsagt at det ikke engang falt meg inn å skrive det i det skriftlige programmet – jeg trodde det kvalifiserte til stryk ved eksamen om man hevdet noe annet.

Hvis NHH skal ha som mål systematisk å prioritere kvalitet, og vi idag har et budsjettsystem som nokså ensidig premierer kvantitet, sier det seg derfor selv at noe må gjøres med budsjettsystemet om vi skal nå målene.

En god budsjettmodell kan ikke erstatte faglig nysgjerrighet og kollegial entusiasme, men den kan oppmuntre og belønne de miljøene som bruker nysgjerrigheten til å skape forskning av verdensklasse.

Den store forskjellen

Du skriver i den ene artikkelen at det egentlig ikke er så stor forskjell på programmene, bortsett da fra i spørsmålet om budsjettmodellen.  Jamen, kjære Frøystein, det er en stor forskjell.  Det holder ikke å være enige om målene hvis man ikke også er enige om midlene.  Hvis du ikke er villig til å røre budsjettsystemet, betyr det at du i virkeligheten er fornøyd med det ambisjonsnivået og den virksomheten vi har idag.  Det må du gjerne mene, men da burde du være ærlig nok til å si det.

Vi vil begge NHHs beste.  Vi er litt uenige om hva det er – jeg mener at høyskolen må legge listen litt høyere enn det du vil, og jeg er heller ikke redd for at studentene på NHH vil ta skade på sin sjel om vi også har studietilbud til folk med en annen bachelor-bakgrunn enn økonomi.  Vi er tydeligvis rykende uenige om hvilke virkemidler som må tas i bruk for å nå våre mål.

Til BT sa du etter debatten at forskjellen mellom oss mest var retorisk.  Takk for at du i de to kronikkene viser at forskjellen er adskillig større enn som så!

Victor Norman