Mer enn bare et jenteband

Razika har i løpet av 10 år gjort stor suksess i Norge.
De er feminister, men synes det er irriterende å oppfattes som det
bare fordi de er jenter.

Omgitt av bøker, i en rolig atmosfære med 90-talls rock summende i bakgrunnen møter jeg de tøffe jentene i Razika på Amalies Hage. Kaffen blir servert idet vi er ferdig med fem raske. Samtalen går lett vennene seg imellom, før de forteller bakgrunnen for navnet som pryder mange gensere på bergens unge mennesker.

– Det er egentlig en veldig kjedelig historie. Vi ble enige om å si at du kan lese det på nettet, eller lage en syk historie, sier de med lite entusiasme i stemmene. Etter litt overbevisning fra min side gir de opp og forteller allikevel.

– Det var en jente som het Razika som vi gikk på skole med. Navnet blir ikke knyttet opp mot noe spesielt i Norge, så vi bestemte oss for å oppkalle bandet etter henne. Navnet er vanlig i Afrika, så det er mange som heter det samme som liker facebooksiden vår. De synes sikkert det er dritmorsomt.

Bandnavnet har også satt sitt preg blant bergens ungdom, og det skal godt gjøres å vandre gjennom Bergen uten å finne noen tilhengere.

– Det er gøy å se at så mange går med bandnavnet. Vi blir dødsglad; smiler og vinker til alle som gjør det.

Punk og livet generelt

Bandet har mange inspirasjonskilder, hvor flere strekker seg forbi andre artister.

– Vi blir inspirert av kjærlighet, livet generelt. Rent musikalsk har vi hørt veldig mye på punk fra 80-tallet og musikk fra Bergen, som Program 81.

Tidligere var indiemusikk viktig inspirasjon for bandet. Det var dette som fikk jentene til å starte Razika. Grupper som Artic Monkeys og The Strokes hadde også stor betydning i oppstartsfasen. Ofte forklarte de sine ideer gjennom rytme, følelser og vokal i andre sanger.

– Vi stjeler både bevisst og ubevisst fra andre band. Det blir en form for veldig direkte henting av inspirasjon.

Kjærlighetstekster og politisk budskap

Det finnes få jenteband i dagens musikk-Norge som har hatt større suksess enn Razika. Tekstene deres handler for det meste om personlige kjærlighetshistorier. Allikevel er det mange som  oppfatter de fire jentene som politiske. Det irriterer dem.

– Som personer er vi ganske feministiske. Det har gjort at mange tror at tekstene gjenspeiler dette, til tross for at vi skriver mye om kjærlighet. Det er litt irriterende at bare fordi vi er jenter så oppfattes vi som feminister. Ikke misforstå, jeg er feminist og kjempestolt av det, men det burde faen ikke være en statement kun fordi vi er jenter. I hvert fall ikke når vi har holdt på i 10 år. Til å begynne med kom det kanskje oss til gode at det var uvanlig, men nå blir vi egentlig bare litt irritert.

Venninnene går over til å diskutere hvordan bandet oppfattes av andre.

– Vi er veldig glade for at vi kan få være med å inspirere andre jenter til å gjøre som oss. Jenteband er en mangelvare per i dag, selv om det finnes mange flotte kvinnelige soloartister. Men det provoserer oss at menn blir flaue over å like bandet fordi de føler det er for feminint. Dette viser mangel på likestilling, da kvinner synes en gruppe med bare menn er veldig attraktivt.

Nå blir de litt irriterte.

– Menn synes vi er skumle. Mest sannsynlig fordi det er uvant å se fire jenter på en scene være veldig kule, rocka og i tillegg spille dritbra. Vi kjemper en stille kamp for disse tingene. Neste plate blir nok litt mer politisk.

Som musikere synes jentene det er enklere å skrive en låt om følelsene sine enn å ta det opp med dem personlig. Det blir også en fin måte å bearbeide handlingen legger de til. De personlige tekstene har ført til flere misforståelser. Jentene sier at mange gutter tror at sangene handler om dem, uten at de gjør det.

– Vi må passe litt på for ikke såre andre. Så lenge de ikke fortjener det da. Det er jo noen som gjør det også.

– Det kan virke som at jeg er psycho forelsket uten at jeg er det. Det synes jeg er ubehagelig. De sitter der og tror at jeg elsker dem.

Engelsk? Nei takk!

Med artister som Silja Sol, Kaja Gunnufsen og Sondre Justad synger flere og flere på norsk. Jentene tror dette skyldes at om det er in å skrive tekster på norsk går i bølger.

– Etter 80-tallet ser vi en tendens til flere engelsktekster, helt frem til 2000-tallet, da punke-generasjonen begynte å bruke norsk på en kul måte.

– Før skrev vi ca. halvparten på engelsk. Hadde vi fortsatt med det hadde vi vært et helt annet sted enn der vi er nå. Det var et bevisst valg vi tok å holde oss til norsk. Vi spiller fremdeles i utlandet; det er jo et musikalspråk man forstår, uansett morsmål. Vi har blant annet flere fans i Latin-Amerika og Japan, så det har egentlig ikke vært noen hindring. Vi kommer heller ikke til å legge over til engelsk kun for å tilfredsstille et marked.

 Ønsker å gi ungdom et tilbud

Mange band ser ned på det å spille konserter til de under 18 år. Det ligger ikke mye penger i det og jentene forteller at flere i musikkmiljøet som mener det ikke er anerkjent å spille på ungdomskonserter. Razika er med på å endre dette ved å gjøre det mer vanlig. De viser en ekte glede over å spille for unge.

– Det er så ekstremt viktig at unge får mulighet til å gå på konserter. Vi har mange fans under 18 år, så det ville vært helt feil å ekskludere dem bare fordi de ikke er gamle nok. Ofte ligger vi bare og venter på hotell til klokka blir 20.00 for å spille konsert uansett, da kan vi like gjerne holde en for de under 18 først.

– De unge er helt gale! Det er jo kjempegøy! De skriker, synger med på sangene og er ikke redde for å vise at de digger oss. Det er i ungdomsårene musikken oppleves som størst og viktigst. Det er liv og død, så jævlig viktig, liksom! Og det er utrolig gøy å vite at man kan være med på det.

En stygg og voldsom dialekt

Bergen er kjent for å dyrke mange gode musikere. Ikke uvant var hele ni bergensartister nominert til Spellemannsprisen 2016.

– Hva er det med musikkmiljøet her i den gamle havnebyen?

– Jeg har tenkt mye på dette i det siste og kommet frem til en mulig grunn: Det er ingen bransje her i Bergen, musikkbransjen er i Oslo. Dette lager et helt annet fokus. I Oslo går man rundt med en frykt for å støte bestemte folk. De prøver å selge et produkt til personer som bookingsjefen av Slottsfjell og Øya. Dette tror jeg er veldig drepende. Man mister egenskapen å være venner. I Bergen er trykket anderledes. Med management som det øverste er det mindre hiearki. Dette gjør alt mer avslappet.

– Det er også stort fokus på å støtte hverandre og at alle er venner. Henger litt fast med at vi blir en identitet som en gruppe av band og musikere. Vi er veldig stolte av miljøet i Bergen, jeg tror alle er obs på å prøve å bevare det for å gjøre det så bra som mulig.

Jentene blir også enige om at infrastruktur kan ha sin betydning. Med korte avstander mellom alle utestedende møter man på kjente hele tiden. Dette gjør miljøet blir svært lokalisert. Det er også en god kultur for å støtte hverandre opp. Det at bergensere er mer utadvendte enn andre er de litt uenige om.

– Det tror jeg er en myte. Jeg tror bare bergensere har en litt stygg og voldsom dialekt for mange.

– Men jeg tror faktisk på det at det er en forskjell på folk på øst- og vestlandet, kommer det fra den andre siden av bordet.

Fremtidsplaner

For 10 år siden begynte bandet å øve sammen, og på slutten av 2006 hadde de tre låter og spilt en konsert.

– Det kommer ingen plate. Vi har ikke helt bestemt hvordan vi skal feire enda. Men vi skal slippe en video fra den første konserten vår. Flere videoer faktisk. Så det er bare å følge med! I tillegg kommer det en singel i nærmeste fremtid.

Razika har begynt på årets festivaljobber og allerede i mars drar til de til England for å spille på London International Ska Festival. Deretter blir det sommerfestivaler i Norge og en turné til høsten. Nå for tiden øver bandet masse og jobber med nye sanger. Alle er de overbevist om at de nå lager den beste plata noensinne.

– Denne gangen skal vi ha platen ferdig før vi booker studio. Før har det vært omvendt. Etter planen kommer den ut til neste år.

– I fjor spilte dere omtrent 140 festivaler. Kommer dere til å slå dette antallet i år?

– Nei, det kommer nok ikke til å skje i år. I fjor hadde vi en realese turné, det har vi ikke i år. Da blir det naturlig litt færre konserter.

– Men vi skal slå den en gang!

– Neste plate!

Punk? Reggae? Disco!

– På hjemmesiden deres står det at dere spiller ska-pop-rock. Hvis dere skulle spilt en annen sjanger, hva skulle det vært?

– Punk!

– Eller kanskje reggae!

– Vi spiller ganske punk og reggae egentlig. Det er ikke helt definert. Vi liker å blande, så det ikke er noen regler for hva vi skal spille, men heller spille det vi vil spille.

– Det er egentlig enklere å finne en sjanger vi absolutt ikke vil spille. Som funk!

– Ja, funk er litt harry.

– Kanskje disco? Det hadde vært kult. Det er jævli mye kul disco.

– Eller rap.

– Hip hop, det hadde vært kult.

– Et live hip hop-band, ååh, det hadde vært dritkult.