Mestringsklima – veien til bedre prestasjoner

Det nærmer seg eksamenstid, og med den kommer ofte følelsen av å måtte prestere og frykten for å ikke være god nok. I denne kronikken diskuterer jeg hvordan motivasjonsklimaet på NHH kan påvirke både dine prestasjoner og motivasjon for å lære.

Motivasjonsklima på arbeidsplassen

Et motivasjonsklima sier noe om vår opplevelse av krav og utfordringer vi møter i arbeidsmiljøet, og noe om hvordan suksess og nederlag defineres på en arbeidsplass. Motivasjonsklimaet består av to typer klima, et prestasjonsklima og et mestringsklima. Et prestasjonsklima kjennetegnes av at mennesker sammenlignes med hverandre, at det motiveres til intern rivalisering og konkurranse, og der de som presterer best fremheves og står i fokus. Et mestringsklima kjennetegnes derimot av at mennesker sammenlignes med seg selv, og der suksess handler om å utvikle seg, samarbeide og dele med andre, og der man gir alle muligheten til å utvikle sitt potensial (uten konstant sammenligning med andre). Forskning på motivasjonsklima har vist at i arbeidssammenheng har prestasjonsklima en negativ sammenheng med prestasjoner, mens mestringsklima er positivt relatert til prestasjon. Dette betyr altså at det å oppleve et klima der du opplever at du er i konkurranse med andre og at de beste fremheves kan svekke dine prestasjoner.

Motivasjonsklima i skolen

I tillegg har det i skolesammenheng blitt funnet at et prestasjonsklima kan føre til negative sosiale relasjoner, det vil si at vi er litt mindre snille med hverandre. Og videre at et prestasjonsklima førte til at man skjulte kunnskap for andre i eget team. Disse studiene tegner altså et bilde av at vi bør fremme et mestringsklima, både for å bedre prestasjonene til studentene, men også for å bedre relasjonene mellom studentene. Spørsmålet jeg får lyst til å stille men kanskje er litt redd for å svare på er, hvilke motivasjonsklima er det vi fremmer på NHH?

Motivasjonsklima på NHH

Du som student har kanskje allerede gjort deg opp en mening mens du har lest. Nå har jeg ikke jeg gjennomført vitenskapelige målinger på hvordan dere oppfatter motivasjonsklimaet her ved NHH, men av de samtalene jeg har hatt med studenter gjennom min rolle som foreleser i SOL1/SOL020 – Psykologi og ledelse har jeg likevel gjort meg noen tanker. Det jeg har hørt er at man er redd for å fortelle hvilke karakterer man har fått (hvis de er dårlige), og at man kan bli fristet til å lyge for å ikke fremstå i et dårlig lys. Videre at man ikke deler med andre for at de skal få fordeler som kan føre til at man selv mister en mulighet. Hvis dette er representativt, så tilsier dette at klimaet heller mer mot et prestasjonsklima enn et mestringsklima, og altså et klima som er ugunstig for læring og gode prestasjoner.

Har karaktersystemet skylden?

Karaktersystemet ved NHH er som ved andre universiteter og høyskoler ment til å skille mellom studentenes prestasjoner, og der bare noen få bør være i toppen, noe som nettopp er med på fremme et prestasjonsklima. Dette er et dilemma når vi ser hvordan et prestasjonsklima er relatert til prestasjoner og villighet til å dele. I tillegg kan et slikt karaktersystem virke negativt på motivasjonen til å lære fordi det flytter fokuset på læring fra en indre motivasjon for å lære til en ytre motivasjon om å få god karakter. Ifølge selvbestemmelsesteorien er vi indre motivert når vi gjøre noe som er morsomt og interessant, mens ytre motivasjon handler om å gjøre noe for å oppnå noe annet. Gjennom å lese fagene kun for å få en god karakter, vil en flytte motivasjonen fra å lære et fag fordi det er gøy eller man liker det, til å fokusere på noe utenfor faget. For å fremme indre motivasjon og glede i å lære må vi, ifølge forskerne bak teorien, skape et arbeidsmiljø der studentene er i stand til å motivere seg selv.

Sammenheng mellom motivasjonsklima og indre/ytre motivasjon

I media kan vi i disse dager lese om hvordan enkelte ungdomsskoler har gått bort fra karakterer underveis i semesteret for å unngå at elevene sammenligner seg med hverandre, men heller får hjelp til å utvikle seg selv. Ifølge forskning på indre og ytre motivasjon er det nettopp dette som er veien å gå for å forbedre prestasjonene. I en nylig metaanalyse gjennomført på elever og studenter fant man at indre motiverte elever/studenter oppnår bedre akademiske resultater enn demotiverte og ytre motiverte elever/studenter. I studier som kobler motivasjonsklima med indre/ytre motivasjon, finner vi nettopp at et mestringsklima er positivt relatert til indre motivasjon, mens prestasjonsklima er relatert til ytre motivasjon. Dette betyr at hvis vi ønsker at våre studenter både skal ønske å lære og gjøre det så bra som mulig, bør vi skape et mestringsklima som igjen fremmer indre motivasjon og gode prestasjoner.

Hvordan skape et mestringsklima?

Hvordan skal vi så skape et mestringsklima i et miljø der karakterer er så viktige? Det enkle, men urealistiske svaret er at vi kvitter oss med karakterene; det kompliserte og mer realistiske svaret er at vi må legge opp kursene med mer tilbakemeldinger til studentene underveis, i tillegg til å gjøre studentene bevisste på viktigheten av indre motivasjon for læring. En stor oppgave for oss som er kursansvarlige blir derfor å legge til rette for at studentene er i stand til å motivere seg selv, gjennom å lage kurs der studentene både forstår nytten av innholdet i kurset for videre studier/jobb, men også at de kan oppleve at de kan utvikle seg selv positivt. Utfordringen er at en slik oppfølging er ressurskrevende, men spørsmålet er om vi har råd til å la være. Et av tiltakene for å bedre oppfølgingen er å bruke studentassistententer. Min erfaring med bruk av studentassistenter er veldige gode, både ved at de oppriktig ønsker å hjelpe medstudenter i å bli bedre i faget, men også at de selv får en god utvikling i å lede og lære bort til andre mennesker. Så lenge man som kursansvarlig har tett oppfølging og dialog om hvordan vi skal følge opp studentene, mener jeg dette er en realistisk og god måte å fremme læring og et mestringsklima på NHH. Ved at studentene også blir undervist i fordelene ved et mestringsklima og indre motivasjon tidlig i studieløpet, vil de selv også ha mulighet til å reflektere over egen læring og søke situasjoner der de kan utvikle seg selv. Og klarer vi det, håper jeg vi kan redusere frykten for å ikke være god nok til eksamen.