Monumentalt kunstverk fra Belgia til NHH: – Når det bygges og rehabiliteres, skal det brukes penger på kunst

Veggen er i korridoren mellom Servicebygget og Nybygget, og er en del av det nye kunstprosjektet i NHHs hovedbygg. 

– Tanken bak den nye utstillingen «Sammenvevinger på tvers av tid» var å få fram og å belyse eksisterende verk på NHH, samt å fornye kunstsamlingen, ved å supplere med aktuelle samtidskunstnere, sier Jenny Kinge, kurator gjennom KORO.

Kinge jobber som kurator, det vil si å organisere og sette sammen utstillinger, og gallerist. Hun har kuratert utstillingen på oppdrag fra KORO, som er en statlig etat under Kulturdepartementet. Om den nevnte veggen utdyper hun:

– Veggen går under tittelen «English Ribbon» og er spesiallaget til NHH av Kasper Bosmans som er en belgisk kunstner.

Tre nyinnkjøpte verk

Hun forteller at i utstillingen inngår verk fra elleve kunstnere, og at tre av verkene er kjøpt inn i forbindelse med kunstprosjektet. De resterende åtte er hentet fra NHHs egen samling. 

– Jeg bestemte meg helt fra starten av for å trekke samlingen inn i kunstprosjektet og videre sette de eldre verkene i dialog med nye arbeider av Tiril Hasselknippe, Kasper Bosmans og Eline McGeorge.

Utstillingen er sentrert rundt og i NHHs nylig rehabiliterte hovedbygg:

– I dette prosjektet var det ønsket at kunsten skulle være lett tilgjengelig for alle, sier Kinge.

Brukt 3,4 millioner kroner

Eivind Drange, fungerende eiendomssjef ved NHH, kan fortelle om finansieringen av det nye kunstprosjektet: 

– Når det bygges og rehabiliteres, skal det brukes penger på kunst. Nøyaktig hvor mye man skal bruke er det KORO som bestemmer.

KORO er en ordning som lager, formidler og forvalter kunst i det offentlige rom, med mål om å fremme samtidskunsten (KORO.no). Etter opprettelsen i 1977 har gjennomføringen av nye kunstprosjekter blitt finansiert av en lovfestet, fast prosentsats som varierer fra en halv til halvannen prosent, avhengig av prosjektets offentlige tilgjengelighet.

– Hva kom summen totalt på?

– For rehabiliteringen av NHHs hovedbygg medfører prosentsatsen om lag 3,4 millioner kroner, svarer Drange.

Han utdyper gangen i prosjektet:

– Man setter ned en kunstkomité bestående av representanter fra produsent, mottaker og byggherre. Her var produsenten KORO, og de stilte med tre representanter. Jenny Kinge var representant fra KORO og utvalgets leder. Byggherren Statsbygg hadde representanter der to av tre var arkitekter. Fra NHH stilte Therese Sverdrup fra rektoratet og jeg.

Det er ikke første gang det har vært organisert kunstutstillinger på NHH. Fra 2012 og frem til rehabiliteringen hadde man et graffiti-prosjekt. Drange forklarer at det var naturlig at dette prosjektet ble tatt ned i forbindelse med rehabiliteringen:

– Gatekunst og graffiti er per definisjon tidsavgrenset. Av hensyn til slitasje må graffiti som er malt rett på fasaden males over igjen.

Verk på NHH kan regnes som nasjonalskatter

På spørsmål om hva den nye kuratoren har hatt fokus på i sammensetningen av den nye utstillingen, svarer Kinge:

– Mitt første besøk ved NHH bar preg av alle de kunsthistoriske skattene jeg fikk se på veien gjennom hovedbygningen. Fra Inger Sitters abstrakte veggmaleri til Frida Hansens havfrueteppe og Arne Vinje Gunneruds «Pan med tryllefløyten».

Hun fortsetter:

– Jeg la merke til at skolen hadde flere betydningsfulle verk av kvinner som jobber med tekstil. Det gikk en interessant historisk linje fra Frida Hansens teppe «Havfruer» fra 1921, til Sidsel Blystads integrerte «gulvteppe» og Anne Sælands selskinnsteppe fra 1990-tallet. Man har også det nye emaljerte veggarbeidet til Kasper Bosmans som er basert på kvinners tekstilarbeider fra tidlig middelalder. Det viser at den historiske linjen med kvinnelige kunstnere strekker seg enda lenger tilbake i tid. Flere av de eksisterende verkene på NHH kan regnes som nasjonalskatter.

En samling bestående av sentrale skikkelser

Av den nyinnkjøpte kunsten er to av tre verk laget av kvinnelige kunstnere. Også blant verkene som allerede fantes i samlingen er det i hovedsak kvinnelige kunstnere. 

– Etter å ha fått oversikt over NHHs samling så jeg at skolen hadde flere betydningsfulle kunstverk av kvinner i samlingen sin, som jeg valgte å løfte frem og synliggjøre gjennom prosjektet.

Hun understreker:

– Kvinnene i NHHs samling har tatt sin plass og jobbet seg frem opp gjennom historien, som for eksempel Inger Sitter, en av våre første modernister, som tok i bruk et abstrakt formspråk i sine malerier, og som i 1981 ble utnevnt til landets første kvinnelige professor ved Statens kunstakademi.

Eivind Drange kan svare på hvor kunstverkene i NHH sin samling kommer fra:

– Mye av kunsten på NHH har man fått fra ulike foreninger. Et eksempel på en slik forening er foreningen FOR. Verkene man har tatt opp igjen i forbindelse med utstillingen er konservert på NHHs regning. Ellers har NHH også fra før verk vi har fått gjennom KORO.

Bord, stoler og lamper 

– Er fargepaletten til bygget en del av prosjektet? Hva med bord, stoler og lamper?

– Nei, alt det er uavhengig av utstillingen og KORO, sier Drange. – Fargepaletten er nok i noen grad en del av NHH sin branding. Kunsten er ikke det.

– Hvilken innflytelse har NHH og studentene hatt på utstillingen? 

– Det var KORO og Jenny Kinge som satt med den kunstfaglige kompetansen, og som kom med forslagene til kunstnere og kunstverk.

Han fortsetter:

– Komiteen kunne nok mene noe, men det var ikke i min oppfatning at de kunne si at de ville ha et verk fremfor et annet. Er det ett kunstverk som er kontroversielt, så er det Kasper Bosmans verk. Eller, det er ikke nødvendigvis kontroversielt, men mange merker seg det og har en formening om det. Dette ble diskutert, men det var aldri et alternativ å ikke ha det med.

St. Orvils må vike

Kinge sier at kunstprosjektet også innebærer å rydde plass til de ulike maleriene og objektene:

– I samarbeid med NHH har jeg også jobbet mye med å skape rom rundt kunstverkene, og rydde vekk andre forstyrrende elementer slik at alle verkene fikk komme til sin fulle rett.

Drange forteller at St. Orvils-statuen utenfor hovedinngangen må vike for utstillingen:

– Statuen er berørt av kunstprosjektet i den forstand at den skal flyttes. I sin tid ble den midlertidig plassert der den står nå. Vi har hatt en dialog med studentene på det. Vi har skjønt at den har sentimentalverdi, særlig for UKEN. Jeg har tatt en lang prat med de som donerte den, og fått aksept når det kommer til ny plassering. Vi involverte Kjernestyret og UKEN på tidspunktet beslutningen ble tatt.

Avslutningsvis spør vi Jenny Kinge: Hva ønsker du at man skal legge merke til ved utstillingen?

– Jeg ønsker først og fremst at folk skal se kunstverkene. Gjerne også stoppe opp og reflektere. Det er flere formale, materielle, tematiske og kunsthistoriske koblinger mellom kunstverkene som det er stas om folk oppdager.

Kuratoren har en oppfordring til studentene: 

– Jeg håper folk tar seg tid til å lese informasjonen som står på de solide messingskiltene som følger hvert verk, og biter seg merke i navnene på alle de dyktige kunstnerne som står bak den fantastiske kunstsamlingen.