Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Da Anders Buchardt fornøyd gikk ut med fullført grad fra NHH, gikk han rett inn i en bransje i nedgangstider, og mistet drivkraften. Siden da har han pusset opp leiligheter døgnet rundt, utviklet av utallige eiendomsprosjekter og kjørt verdens mest kjente bilrace.
– Man stepper virkelig ut av komfortsonen når man trer inn i studentlivet. Jeg er veldig glad jeg fikk hele NHH-pakken, og jeg ser tilbake på årene som de beste i livet mitt. Det beste som skjedde var at jeg traff hun som skulle blitt kona mi. Det var en særdeles bra bonus.
I årene 1995 til 1999, var Buchardt som alle andre NHH-studenter. Han deltok på bedriftspresentasjoner, var aktiv i studentforeningen og tilbrakte tid på lesesal. Til K7 Bulletin snakker han snakker varmt om sin tid på NHH.
– Det er ikke veldig ofte man helt konkret bruker noe man lærte på studiene, men det gir en helt annen forståelse av næringslivet. Man får evnen til å ta til seg mye kunnskap og anvende det på en bra måte
Blant høydepunktene nevner han spesielt tiden som aktivt medlem i UKEN, noe som tok opp så mye tid at han måtte bli igjen et halvt år ekstra.
– Jeg satt i UKEstyret, og brukte nesten to år av studiene til planlegging og gjennomføring av UKEN. Det angrer jeg ikke på. Det gjorde at jeg satt igjen med enda mer fra studiene, både av fagutbytte og praktisk lærdom. Jeg er skrudd sammen slik at kun studier og lesing blir for smalt, så jeg trengte litt andre impulser og ting å bryne meg på. Det er viktig å gjøre noe utenom studiet, for å få en avkobling.
Buchardt begynte i konsulentselskapet PwC etter endt studietid, noe som skulle vise seg å ikke innfri forventningene. Alt det spennende som hadde blitt presentert på bedriftspresentasjonene, ble brått byttet ut med den harde realiteten av en stor nedgangskonjunktur. For Buchardt skulle dette vise seg å bli avgjørende.
– Jeg måtte finne på noe annet, noe som ga meg inspirasjon og drive. Det var da jeg begynte med oppussingsprosjektene mine. Da begynte jeg å legge en plan, og det hadde jeg ikke hatt før.
Sammen med en kompis begynte Buchardt å kjøpe og pusse opp leiligheter på kveldstid og i helgene. Etter å ha jobbet i en bank en periode lærte han seg eiendomsfinansiering, og kunne dermed satse større. I mange år drev de to for seg selv, noe Buchardt ser tilbake på som krevende, men givende.
– Det er masse attraktive sider med å starte for seg selv, men det er også mye ansvar, bekymringer og motgang. For meg er jobb det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste før jeg legger meg. Ikke alle føler det er riktig prioritering å legge inn innsatsen som trengs, for det går utover andre ting, sier han, og understreker:
– Det du driver med må gi deg så mye glede at du føler det er mer enn du må forsake.
Etter å ha jobbet for seg selv i noen år tok han steget inn i familiebedriften i 2008. Siden den gang har AB invest A/S utviklet 20 hoteller og 500.000 kvadratmeter med nærings- og fritidseiendom. Blant gjennomførte prosjekter finner vi FYRI Resort på Hemsedal og Scandic Victoria Tower i Stockholm. For tiden jobber de også med utvikling av alpinanlegg på Hafjell og Kvitfjell.
Buchardt vil ikke anse seg selv som en tradisjonell investor. Selskapet driftes på det såkalte evighetsperspektivet, som går ut på å utvikle næringsbyggene for å eie dem over lang tid. Av totalt 20 hoteller de har utviklet, er over halvparten fremdeles i deres eie.
– Mange snakker om langsiktighet og verdien av det. Det vi bygger, bygges ikke for å en gang selges. Det gjør at vi har en annen innfallsvinkel og andre prioriteringer i prosjektene vi gjør, som holder oss funksjonelle over en lang periode.
I tillegg til jobben som hotellutvikler i høyt tempo, har Buchardt en annen interesse som også krever intens hastighet: Profesjonell racing. På billøps-CVen vinner vi blant annet flere EM-løp, Spa 24-timer to ganger og Nürburgring 24-timer fem ganger, deriblant klasseseier i 2009. Toppen av kransekaken kom derimot i fjor, da Buchardt deltok i det beryktede Le Mans 24-timer.
– Drømmen har alltid vært Le Mans, det er det øverste du kan oppnå. I fjor åpnet det seg en mulighet, og det kunne jeg ikke la gå fra meg. Vi var tre sjåfører, to proffe og meg som amatør, som byttet på å kjøre. Dessverre, rundt halv fire på natta, fikk vi teknisk feil på bilen som ikke var mulig å fikse, og da måtte vi bryte. Jeg dro derfra med uforrettet sak, men jeg må få deltatt igjen. Hele arrangementet har en historie man ikke finner noe annet sted.