NHH burde ha en joggebuksedag

Hvem vet? Kanskje hjelper det mot eksamensstresset.

Hvis jeg skulle skrevet en annen masteroppgave enn den jeg skriver nå, skulle det vært en som undersøkte forholdet mellom NHH-studenter og Ralph Lauren-skjorter. Jeg har nemlig en tese om at bruken av skjortene synker kraftig for hvert kull.

Jeg har ikke andre bevis enn mine egne observasjoner, men jeg er likevel rimelig sikker.

Jeg tror bruken av skjortene forklares mest av konformitetspress. Nesten alle har dem på fordi alle andre har dem på. Jeg tror faktisk det hviler en forventning blant hvert nye førstekull om at dette er nesten som en uniform å regne (og nåde dem som stiller opp uten).

Etter hvert som årene går, oppdager folk derimot at dette ikke spesielt pene plagget ikke er påkrevd. Noen modige skjønner det tidlig, og lar det henge igjen i skapet. Andre trenger mer tid.

Mange på skolen sliter psykisk

Dette innlegget handler selvfølgelig ikke om mote (for da hadde aldri jeg kunne skrevet det), men heller om eksamensperioden. That’s right, folkens, snart er den her igjen.

Kjenner jeg stud.NHH rett, er dette tiden hvor det psykiske presset er størst. NHHS-aktivitetene legges på is, og vi presser oss under vann på lesesal og bibliotek for å lese pensum, fra morgen til kveld.

Ikke alle takler det like bra. Mange sitter inne med en følelse av at de ikke duger, og de begynner å danne skrekkscenarioer i hodet. Frykten for å ikke nå opp til ens egne forventninger blir større og større.

Dette er ingen braknyhet, og det har heldigvis blitt gjort mye bra for å møte problemet. Men vi er likevel ikke i mål.

Vi må lære å slappe av

Psykisk helse er et alvorlig problem, og krever derfor alvorlige løsninger. La meg likevel ta meg friheten til å foreslå en noe useriøs løsning.

La oss innføre en joggebuksedag.

Finn frem den minst NHH-aktige buksen du har. Adidas, Umbro, hva som helst. Gjør avtale med vennene dine at dere begge skal gå i grønn bukse. Gå i one piece, for helsike.

Vi NHH-ere trenger å slappe av litt. Vi må slutte å kle oss som om et jobbintervju venter bak hvert hjørne. Å gi faen står ikke på pensum, men kanskje det burde det?

Hva er det verste som skal skje? Kanskje dreper vi konformitetskulturen på skolen litt. Vi er jo visstnok morgendagens ledere. Da må vi ikke være redde for å skille oss ut; å våge litt.

Hvem vet? Kanskje om ti år skrives det et innlegg med tittelen «NHH burde ha en Ralph Lauren-dag»?

Det er lov å drømme.