Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Faget vil gi innsikt i mulighetsanalyse, idéevaluering og ressursallokering. Studentene står fritt til å velge egen idé og vil bli veiledet av NHH-alumnier med gründererfaring fra næringslivet.
Det forteller emneansvarlig og NHH-professor Bram Timmermans.
Med teoretisk forankring i bunn vil det nye valgfaget gi studenter praktisk erfaring i den ellers usikre gründerverdenen.
Etter endt kurs vil studentene sitte igjen med lærdommer som gir de bedre forutsetninger for å møte ukjente områder, og styrke deres entreprenørielle tankesett, forteller emneansvarlig Timmermans engasjert.
Han har en doktorgrad i økonomi og entreprenørskap fra Ålborg i Danmark, og vært ansatt på NHH de siste syv årene. Tidligere i 2020 som foreleser i Organisasjonsteori (SOL3) og nå kursansvarlig for masterfaget Strategic Entrepreneurship (NBD406).
NHH har tidligere fått kritikk for manglende tilrettelegging for entreprenørskap. En av kritikerne er Schütt. På spørsmål fra Bulle i 2019 om hva som skal til for å få flere til å bli gründere svarte han:
– Mer entreprenørskap i pensum.
Mens NTNU har produsert store børsselskaper som Kahoot, er det kun Finn Magnus Toralls Milrab som har lykkes å nå hundremillionersoverskudd rett fra lesesalen på NHH. Statistikk fra NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse viser at kun syv prosent av NHH-studenter som gikk ut i 2017 har startet egen bedrift. Det ønsker Timmermans å gjøre noe med.
– Alle gründerteam trenger en økonom, ikke alle trenger en ingeniør. NTNU skaper ikke flere gründere enn NHH, relativt sett til studentmassen. Det var flere NHH- enn NTNU-alumnier i DN sin undersøkelse over hvor toppgründere studerte, forklarer Timmermans med et glimt i øyet.
– Gründerskap er lagarbeid. Ofte blir ingeniører med ideen fremhevet, men rett bak er medgründeren en økonom som kommer inn med kompetanse på marked, prising, skalering og vekst, forteller han videre.
Timmermans er tydelig engasjert, og drar eksempelet videre ved å se på tidligere NHH-ere i arbeidslivet.
– NHH-ere jobber allerede med entreprenørskap. Bare se på alle gründernære virksomheter NHH-alumniner jobber i, som for eksempel Venture Capital som driver med kapitalinnhenting til oppstartsselskaper. Du trenger ikke å være gründer for å jobbe med entreprenørskap!
Dette ønsker NHH-professoren å utnytte. Med på laget i det nye valgfaget er NHH-alumnier med gründerfaring fra næringslivet. Hver gruppe med studenter vil få utdelt en egen mentor, som vil komme med innspill på studentenes arbeid underveis. Alumniene vil treffe studentene fire ganger gjennom semesteret.
Det sier Martin Schütt, NHH-alumni, tidligere McKinsey-konsulent og gründer av oppstartsfabrikken Askeladden & Co.
– Det er stående applaus fra oss for SOL23. Valgfaget vil bidra til å forsterke spiriten på Norges høyeste handelshøyskole om å gå egne veier og starte for seg selv. Altfor mange NHH-ere blir lurt ut på glattisen av polerte bedriftspresentasjoner med tomme løfter om en fantastisk fremtid.
– Dessverre ender mange opp med å mislike både seg selv og livet i en jobb som var 180 grader fra det de ble fortalt. Ikke bare er det en tragedie for den enkelte, men det er også et stort samfunnsproblem.
– Tror du entreprenørskap er noe som kan læres fra skolebenken?
– Nei. Det finnes ingen Black-Scholes modell for hvordan starte selskap, det krever en vilje til å prøve, feile og lære. Hele tiden. En kickstart på det er det nok absolutt mulig å hente på skolebenken. Det aller viktigste faget kan bidra med er å tenne gründergnisten og få streite siviløkonomer til å gutse litt mer.
– Hvis du skulle utformet et eget valgfag om entreprenørskap på NHH, hva ville du lagt vekt på og hvordan ville det sett ut?
– Å være gründer er et verdivalg. Det må komme frem. Det er som å åpne en eventyrbok og skrive eventyret selv. Det er blodslit, snørr og tårer, men også vanvittige mengder glede, impact og frihet. Alle blir født originale, likevel dør de fleste som kopier, det gjør man ikke som gründer. Jeg ville fokusert like mye på hvorfor i tillegg til hvordan.
Teambygging og gruppedynamikk vil stå sentralt, med majoriteten av arbeidsmengden i faget som gruppearbeid med tre til fem gruppemedlemmer, ifølge emneansvarlig.
– Samarbeid er en sentral del av entreprenørskap. Over 100 timer av faget skal brukes på gruppearbeid. Selv om entreprenører riktignok ikke teller arbeidstimer, forteller Timmermans med et glimt i øyet.
Gruppearbeidet vil resultere i en presentasjon som skal holdes foran en jury fra næringslivet. I tillegg skal skrives en rapport i etterkant av presentasjonen.
I førsteomgang sikter faget på å gi et innblikk i forarbeidet med entreprenørskap. Foreleser legger likevel ikke skjul på at det kan resultere i et ekte oppstartsselskap ved semesterslutt.
– Jeg vil anbefale grupper som ønsker å fortsette arbeidet å søke seg videre på Innovasjon Norge sitt StudentEntreprenørskap (STUD-ENT), som støtter studentdrevne oppstartsselskaper med inntil én million kroner. SOL23 vil være et godt utgangspunkt for dette.
Fullt navn på valgfaget vil være «Entrepreneurship: 100 days to Launch» og emnekoden SOL23. Emnet vil bli holdt på engelsk, gjennomført på vårsemesteret og gir 7,5 studiepoeng.
– Jeg gleder meg, sier Timmermans. Det er kun 50 plasser tilgjengelig, vi forventer stor interesse. Jeg anbefaler studentene å søke raskt!