Nytt år, nye muligheter: Dette er forelesernes nyttårsforsetter

For mange er nyttårsforsetter målsetninger for å gjøre hverdagen eller livsstilen enda bedre enn fjoråret. For andre kan forsettene fungere som en kompensasjon for all julematen og sofatjenesten som ble gjennomført siste halvdel av desember. Dog er trolig flere nyttårsforsetter mer som januarforsetter, og havner fort i glemmeboken.

365 treningsøkter

Enkelte nyttårsforsetter er soleklare gjengangere år etter år: vi vil sove mer, spise sunnere, bruke mindre penger, redusere skjermbruk og, gjerne aller helst, trene mer. Sistnevnte blir synlig når treningssentrene fylles opp i januar.

Som flere av oss andre, trekker foreleserne frem økt fysisk aktivitet som deres målsetning. Jan Ubøe har som mål å redusere matchvekten med 10 prosent, og Alexander Cappelen ønsker å ha 365 treningsøkter registrert på Strava. Cappelen forteller at nyttårsforsetter er viktig for folk med svak vilje fordi de fungerer som en bindingsstrategi.

Også Alexander Willén har nyttårsforsett tilknyttet sportslig aktivitet, og har som mål å fullføre en rekke svenske konkurranser, blant annet Vasaloppet, Vätternrundan, Vansbrosimmet og Lidingöloppet. Mange av disse konkurransene er anerkjente, spesielt Vasaloppet, som er verdens største langdistanse skirenn. 

Felle trær og forstå barnas lekser 

Helge Thorbjørnsen har flere mål for det kommende året. Blant annet ønsker Thorbjørnsen å lære seg noe nytt, skrive en ny gøyal bok, felle noen trær på tomten, fikse telemarkskiene, og ikke minst prøve å forstå ungenes lekser.

Thorbjørnsen understreker at det nye året er et fint og naturlig tidspunkt for å nullstille seg og sette seg noen nye mål. Han legger til at mål kan være motiverende, men at det er viktig å ha et litt avslappet forhold til dem. Hvis ikke kan man gå på en smell og skuffe seg selv før februar er halvveis, skriver Thorbjørnsen til K7 Bulletin. 

Kjetil Bjorvatn har samme nyttårsforsett i år som i fjor, nemlig å gi det beste mikrokurset noensinne.

Nytt år, men ikke nye nyttårsforsett

Det er også normalt å ikke ha nyttårsforsetter i det hele tatt. Flere har kanskje ikke tenkt over hva de ønsker å oppnå i det nye året, og andre kan finne det unødvendig å notere ned konkrete mål.

Håkon Otneim mener det er bedre å begynne i det små og legge om vanene litt etter litt og heller øke på etter hvert hvis det er noe som fenger. Derfor mener Otneim at man kan begynne når som helst, ikke bare på første januar.

Kjell Ove Røsok har heller ikke lagt seg noen nyttårsforsetter, og mener at viktige endringer ikke bør utsettes til nyttårsaften. 

Førsteamanuensis Trond Vegard Johannessen synes 2022 har vært et godt år, og har ikke så mye han ønsker å forandre på. Johannessen har derimot lyst til å lære seg å lese musikknoter, og kan se på dette som et nyttårsforsett for 2023.