OL–feber: kvantitative og kvalitative konsekvenser

Nordmenn elsker vinter-OL, men ser helst at andre betaler. Debatten raser om det er verdt prislappen å arrangere et OL i Oslo. OL-feberen rammer like fullt alle – og den har uventede virkninger.

De 2014 vinterlige olympiske lekene er i full gang. Foruten vertskapslandet Russland, er det kanskje Norge som følger den sportslige festen med størst entusiasme. Noen hevder det er på grensen til galskap, andre vil si det er sunn nasjonal stolthet. Med 303 medaljer før årets leker er vi i hvert fall den mestvinnende nasjonen i vinter-OL gjennom tidende.

Forkjemperne for et Oslo-OL i 2022 blir neppe mindre entusiastiske når OL-feberen brer seg, men motstanden er fortsatt steil. Det er umulig å fullstendig kartlegge de kvalitative og kvantitative konsekvensene av OL, hvilket gir grobunn for debatt. Det evige spørsmålet om det er ”verdt det” vil trolig aldri få et entydig svar.

Den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden
De kvantitative samfunnsøkonomiske konsekvensene er det i midlertidig gjort flere analyser på. Professor i samfunnsøkonomi siden 1978 ved Norges Handelshøyskole, Kåre Petter Hagen, var med i en gruppe ved Samfunns og Næringslivsforskning (SNF), ledet av Per Heum, som kvalitetssikret konseptforslaget til Oslo i 2022 sammen med Det Norske Veritas og Avansia AS.

– Vår hovedrolle var å regne på den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden for et OL i Oslo i 2022. Vi arbeidet ut fra et anslått sammenligningsgrunnlag, en prognose for den økonomiske utviklingen i Oslo-regionen uten OL, og hvilken forskjell OL-prosjektet ville føre til med hensyn til ressursbruk og inntekter innenfor prosjektets analysehorisont. Konklusjonen ble en forventet samfunnsøkonomisk nettokostnad på 15,8 milliarder kroner regnet i nåverdi i 2013 til prisnivået i 2012, sier professor Hagen i intervju med K7 Bulletin.

Inkludert i de 15,8 milliardene er alle de direkte inntekter og utgifter knyttet til arrangementet, samt positive ringvirkninger for næringslivet anslått til 1,8 milliarder.
Hovedforskjellen mellom kvalitetssikringsrapporten og den opprinnelige analysen laget av Oslo Economics, bunner i ulike syn på om det ville være en varig folkehelseeffekt av et vinter-OL i Norge eller ikke. Oslo Economics hadde anslått nåverdien av denne effekten til cirka 4,9 milliarder kroner. Kvalitetssikringsgruppen fant imidlertid at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste en slik effekt. Det er mulig det er en viss positiv effekt på befolkningens fysiske aktivitet hver gang det arrangeres vinter-OL, men i all vesentlighet uavhengig av hvor det arrangeres.

Betalingsvilligheten i folket
– Den kanskje største effekten vi ikke har regnet på er underholdningsverdien for dem som ser på, ikke bare i Oslo, men i hele Norge. Dette er betalingsvillighet utover det som blir realisert gjennom billettinntekter. Det er mulig vi kunne ha gjort en undersøkelse av betalingsvilligheten i folket, kommenterer professor Hagen. Oslo Economics anslo den til å ligge i intervallet 2–6 milliarder. SNF helte for sin del til at den trolig ville ligge nærmere den nedre enn den øvre grensen.

En relativt nylig studie av betalingsvilligheten for et OL i Norge ble gjort av samfunnsforskerne Solberg og Ulvnes i 2012. De anslo at betalingsvilligheten for den voksne befolkningen vil utgjøre rundt 1,3 milliarder kroner neddiskontert til 2013. Av de spurte var det 71 % som var for et vinter-OL i Norge, men av disse var det kun halvparten som var villig til å betale for det over skatteseddelen. Solberg og Ulvnes påpeker for øvrig at det er flere faktorer som påvirker betalingsvilligheten. De som er villige til å betale mest, er de yngste voksne, og de som naturlig nok bor nærmest der det skal arrangeres. I tillegg øker betalingsvilligheten jo mer oppmerksomhet det er rundt et OL og ikke minst jo nærmere man kommer arrangementet i tid.

Sportsbegivenheter som eksperiment
En dimensjon økonomene ofte utelater når man beregner den samfunnsøkonomiske konsekvensen er følelsene et OL vil utløse i befolkningen. Mange vil hevde at en folkefest er verdt å betale for i seg selv, men hvilke konsekvenser kan sportsbegivenheten ha for våre individuelle økonomiske valg?

Standardmodellen i økonomisk teori predikerer at vi er fullt rasjonelle og derfor ikke blir påvirket av våre følelser når vi tar økonomiske beslutninger. Det siste tiåret har det i midlertidig kommet flere studier som peker på det motsatte.
– Det som er så fantastisk med sportsbegivenheter er at de er naturlige eksperimenter, der det ofte er tilfeldigheter hvem som vinner, sier Professor i adferdsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Alexander Cappelen.

Følelser på børs
I en kronikk han skrev for Dagens Næringsliv før jul, kommenterte han eksperimentet ”Sports Sentiments and Stock Returns” av Edmans Garcia og Øyvind Nordli, hvor de ser på hvordan aksjemarkedet reagerer på utfall av internasjonale fotballkamper. Studiet fant at aksjemarkedet faller dagen derpå i det tapende lagets hjemland. Børsinteresserte bør altså skyndte seg å lage sin egen lille studie av hvordan Oslo Børs reagerer på utfallet av viktige øvelser for Norge under vinter-OL.–De som tror at Northug kommer til å tape for en russer bør selge short, sier Cappelen med et smil.
En annen studie som ennå ikke er publisert ser på konsekvensene av Tysklands overraskende gode prestasjon i forrige fotball VM. Deres hypotese er at landet gikk inn i en slags kollektiv psykose som førte til kjøpefest på børsen. De vi antar ligger nærmest standard modellen i økonomisk teori, er de profesjonelle aktørene i markedet. At også de lar seg påvirke av følelser når de tar beslutninger av økonomisk karakter, kan indikere at folk flest i enda større grad er i sine følelsers vold når de tar økonomiske valg. Nå når OL-feberen herjer landet i flere uker, er det altså grunn til å følge med på hvordan børsen så vel som boligmarkedet reagerer.

Vi setter idrettsprestasjoner høyest
Det er ikke mange andre land som er like opptatt av idrettsutøvernes prestasjoner som vi er i Norge. Sjakk har tradisjonelt sett ikke stått veldig sterkt i Norge. Likevel tok det ikke lang tid før sjakkbrettene ble revet bort fra hyllene under sjakk-VM. Ifølge en studie gjort i 2002 av Mariah Evans, og Jonathan Kelley, er nordmenn mer stolte av Norges sportslige prestasjoner enn for eksempel vår økonomiske suksess.

Til syvende og sist er det dog vinteridrett og spesielt mikrosporten langrenn som kanskje er viktigst. Så hvis vi får et OL i Oslo og lykkes, vil trolig folkefesten også befeste seg på Oslo Børs. Men skulle våre skihelter skuffe, vil det trolig få et enda større utslag i markedene enn ved en gullfest.

Menneskerettigheter eller gullfest
Det norske folk setter vinter-OL høyt, uansett hvor det arrangeres, og det har ikke bare implikasjoner for økonomien. Prinsippene må vike. Nå arrangeres OL i et land som effektivt forbyr homofili samt holder et kvelertak på ytringsfriheten. Statsoverhodene fra blant annet USA, Frankrike og Tyskland uteblir fra lekene i protest mot Russlands brudd på menneskerettighetene. I Norge er vi til vanlig svært opptatt av menneskerettigheter, men hverken Erna Solberg eller de rojale har tenkt til å utebli fra Sochi av den grunn. Tenk om våre utøvere ikke presterer like godt uten deres nærvær?

Når alt kommer til alt kan man ikke forutse hvilke konsekvenser et OL i Oslo vil ha for folk og fe, men de er uten tvil mangeartede og til dels obskure. Det eneste vi er sikre på er at det er en høyst reell prislapp på et slikt arrangement, og debattens kjerne står fortsatt ved lag: er det verdt det?