Reisebrev: Der ingen skulle tru, at nokon kunne reise på utveksling

Leser du om Bulgaria i diverse kommentarfelt, bør det være klinkende klart at landet ikke er en ettertraktet destinasjon. Gloser som unfriendly og ugly var hyppig benyttet for å beskrive stedet som de neste månedene skulle bli mitt hjem. Likevel satt jeg på et fly i retning Sofia med åpent sinn, og i dette brevet skal jeg fortelle deg hvordan det gikk.

Ikke døm boken etter omslaget

Vi kan starte med å rydde unna det mange lurer på. Ja, det er en del som vitner om de tidligere kommunistiske styresmaktene i Bulgaria gjennom arkitektur, økonomi og kultur. Ellers er tettheten av joggedresser (både på mennesker og kjæledyr) svært høy. Ikke minst, vil du se en rumpetaske på skrått over brystet til en bulgarer, like ofte som du ser en Douchebag pryde ryggen til en NHH-student.

Det jeg raskt fikk erfare, er at Bulgaria har mye mer å by på enn stripete joggedresser og brutalistisk arkitektur. Selv om disse også har sin sjarm.

– Don’t worry, this is Bulgaria!

Mitt utvekslingssemester fant sted ved University of National and World Economy i Studentski grad, som ligger en halvtime fra Sofia sentrum. Jeg valgte å bosette meg sentralt, og kunne reise mye rundt ved hjelp av et ypperlig og rimelig kollektivtilbud.

Sofia har mange perler i form av trivelige spisesteder, severdigheter og frodige parker som lokalbefolkningen strømmer til i det solen titter frem. Fra venner og familie som har besøkt meg, har den hyppigste tilbakemeldingen vært hvor rolig og behagelig livet i Sofia er.

For en ellers nevrotisk NHH-student, var det forfriskende å møte en mer avslappet holdning til ... vel det meste. En morgen jeg innså at jeg ikke kom til å rekke forelesning, møtte jeg på ingen ringere enn professoren i faget på bussen. Han var i godt humør og tok seg tid til å kjøpe en kaffe før han gjorde sin opptreden i klasserommet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt:

– Dont worry, this is Bulgaria.

Bulgarsk gjestfrihet

Da jeg landet i Bulgaria ventet utleieren av kollektivet mitt i ankomsthallen, og ønsket meg hjertelig velkommen til Sofia. Hun ble mitt første, men slettes ikke siste møte med Bulgarsk gjestfrihet. Jeg hadde et ønske om å bli kjent med lokalbefolkningen, men forventet likevel at vennekretsen ville bestå utelukkende av Erasmus studenter. Det jeg fikk erfare var at bulgarske studenter gjerne vil bli kjent med internasjonale, og vise frem de fineste sidene ved landet sitt. Dette åpner forresten smertelig ofte for den uunngåelige frasen:

– Do you know how much this would cost in Norway?

What to do in Sofia?

Hvis du googler What to do in Sofia, innebærer de fleste forslagene å forlate Sofia til fordel for severdigheter utenfor byen. Dette kan ikke jeg forstå, men jeg er nok litt partisk. Likevel utnyttet jeg muligheten til å besøke Veliko Ternova og Plovdiv, samt Thessaloniki, Athen og Budapest.

I Sofia er livet som utvekslingsstudent variert, og veldig ulikt hverdagen i Norge. Det beste byen har å by på er de varme og vennlige menneskene, mye sol, et variert utvalg av lokale og internasjonale spisesteder og en rekke kulturtilbud som er tilpasset et studentbudsjett.

Leser du dette med en Patagoniavest trygt presset mot brystet og vurderer å ta turen, bør du dog kanskje justere forventningene og finne frem Balkanbrillene. En ting er likevel sikkert, Bulgaria er slettes ikke unfriendly ei heller ugly.