Reisebrev: Lommetyvenes og tapasens mekka

Med regnværets ankomst, tenkte jeg det passet ypperlig å begynne på et aldri så lite reisebrev fra tapasens hjemland. 

Før jeg gir dere et innblikk i de ulike kontrastene mellom Spania og Norge, kommer et par generelle opplysninger som kan være nyttige å ha for videre lesing: Jeg tar fjerde semester på ESADE sammen med syv andre NHH-ere. Per dags dato bor jeg i midten av smørøyet (Placa Catalunya) med fire av syv nevnte medstudenter. ESADE er en internasjonal skole, og har også omtrent 30 BI-studenter (og ja, de er faktisk veldig hyggelige og imøtekommende). 

Over til kjernen av saken. Første sjokk. Boligmarkedet her er som en runde med Stigespillet: Du vet aldri hva neste trekk vil bringe, og det er sjeldent man kan klatre rett til topps. Forrige uke gjennomførte jeg min fjerde flytting (riktignok bare to etasjer opp), men heldigvis (bank i bordet) min siste. Etter én avbestilling på Airbnb (grunnet feilaktig informasjon om antall romkamerater), begynte utvekslingseventyret i en litt for dyr, men riktignok fin leilighet. Etter tre uker var planen å finne et permanent sted. Første fall i stigen.

Eiendomsmeglerne her kan hverken skryte på seg engelskkunnskaper eller høy svarprosent på telefonoppringninger. I tillegg må de fleste boligene leies i minst et år, og byråene har skyhøye kostnader. Etter mye frem og tilbake, og et par nye avbestillinger på AirBnb, samt mislykkete visninger, fant vi endelig leilighet! Den skulle være innflyttingsklar 1. februar. Andre fall. Byggearbeiderne arbeider i takt med det spanske samfunnet (les: svært sakte) og derfor fikk vi tildelt midlertidig bolig frem til den nye innflyttingsdatoen (15. mars). 

Andre sjokket jeg fikk, og enda får, er positivt. Skolehverdagen er svært annerledes enn A4-dagene på NHH. På utvekslingsskolen min består klassene av 20-30 elever, og er basert på toveiskommunikasjon mellom lærer og studenter. Elevene i klassen vet hvem hverandre er, bruker «friminuttene» til å småprate, og må stadig arbeide sammen på små prosjekter. I tradisjonens tro er det en aldri så liten «siesta» midt på dagen, og vi får 1,5 timer til å nyte en bocadillo, paella eller hva enn kantinen byr på. Verdt å nevne er tilbudet kantinen har: Vi har egen kokk som kan steke maten foran oss, og for 7,2 euro får man to hovedretter, dessert og drikke. Drikken kan til og med være øl eller vin. 

Over på oppholdets mest sjokkerende sjokk. På NHH benyttet jeg meg støtt og stadig av lesesalene. Dersom jeg skulle på do eller spise, lot jeg alle tingene mine ligge pent og pyntelig på plassen min. Hadde jeg gjort dette her, ville alt utenom vannflasken min vært borte. Nei forresten: Alt hadde vært borte. Spania er både tapasens hjemland, men også lommetyvenes. Allerede første uken ble en medstudent frastjålet PC og viktige dokumenter da vi spiste lunsj. Sekken hans var rett ved føttene da vi begynte måltidet, og langt ute på motorveien da vi innså den var borte. Heldigvis er ikke tyvene voldelige. Jeg har gått fra å være naiv til å nesten bli paranoid til tider, og er sjeleglad for at fanny-packs er på moten.  

Når jeg leser gjennom det jeg har skrevet så langt innser jeg at det kan virke ganske skremmende og ikke fullt så lett å være på utveksling i Barcelona. Det må jeg avkrefte. Å være på utveksling er som å være på en lang og god ferie (dette blir mellom meg og deg). Det er så mye fantastisk jeg ønsker å trekke frem, men jeg skal prøve å være kortfattet.

1) Værgudene spiller på lag: vi har sol og over 15 grader nesten hver dag.

2) Alt her er ekstremt billig, og vi spiser ute like mye som vi spiser hjemme. Et glass vin er ofte et billigere alternativ enn brus, og som homo economicus kan du selv gjette hva det går mest i.

3) Utelivet myldrer, og spanjolene fester til kl. 6 om morgenen.

4) Barcelona by har alt! Strand, shopping, kultur, billige flybilletter, internasjonalt miljø, gode restauranter, lommetyver, og for å legge til en klisje: en god atmosfære. Det eneste jeg ikke forstår meg på er hvor jeg skal få tak i nattmat. De aller fleste serveringsstedene stenger rundt kl. 2. Hvor skal vi da få i oss næring når klubbene stenger dørene?

5) Du trenger ikke A-snitt for å henge med i timene, og du kan regne med å få gode karakterer ved minimal innsats (også noe som blir mellom meg og deg).

Riktignok tør jeg påstå at utveksling ikke handler om å lære mest mulig akademisk fagstoff, og at det finnes andre lærdommer i livet som er vesentlig viktigere. Det lærer deg å gå, om ikke løpe, langt utenfor komfortsonen. Du kommer til å utvikle Google-Maps ferdighetene dine til et skyhøyt nivå. Og, kanskje viktigst av alt (her kommer en ny klisje), du lærer å utvikle deg som person.