Rekordmange doktorgrader på NHH

Hele 26 kandidater oppnådde PhD-grad på handelshøyskolen i 2016.

– Det er ny rekord med veldig god margin, sier en fornøyd Helge Thorbjørnsen, viserektor for forskning og dekan for doktorgradsutdanningen på handelshøyskolen.

Han trekker frem tettere oppfølging av kandidatene som en viktig årsak til økningen.

– Vi har svært god fart i programmet med veldig flinke studenter og mye tettere oppfølging av dem enn tidligere. Det tror jeg bidrar til at kandidatene kommer gjennom på tiden. Da tenker jeg både på oppfølging administrativt og på de ulike instituttene. Tidligere var kanskje stereotypien at en doktorgradsstipendiat er noen du låser inne på et kontor i fire år, og så kommer de ut med en doktorgrad, men slik er det ikke i dag. Studentene er en del av staben og jobber sammen med forskergruppen, forteller Thorbjørnsen.

Fire års program

Alle som tar en doktorgrad på NHH er ansatt i stipendiatstilling med full lønn. En av dem er Joel Berge, som er stipendiat ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

– Jeg forsker på beslutningstaking og ønsker å gjøre eksperimentell forskning, men da innenfor konteksten av en organisasjon. Jeg vil se på hvordan bedriftsledere  tar beslutninger og hvilke vurderinger de gjør. Det er interessant å studere beslutningene opp mot kostnadsteori og se hvordan man bruker disse teoriene i praksis, forteller Berge.

– En doktorgrad består av tre lengre oppgaver som sammen utgjør en stor avhandling. Målet er å produsere tre oppgaver som kan publiseres i en journal eller et forskningstidsskrift, sier han.

De som blir tatt opp på doktorgradsprogrammet har til sammen seks år på å fullføre graden, og får lønn i fire av dem. Berge er halvveis i det første året som stipendiat. Han begynte på doktorgraden rett etter fullført master, også den ved NHH.

Rekrutterer internasjonalt

For å tiltrekke seg best mulig kandidater, forsøker NHH også å rekruttere kandidater internasjonalt. Om lag halvparten av PhD-kandidatene ved høyskolen er internasjonale studenter.

– Hvert år får vi mellom 200 og 300 søknader på 17 stillinger, selv om det er klart at ikke alle søknadene er like relevante. Det er attraktivt å søke PhD på NHH, men vi jobber stadig for å få inn bedre kandidater internasjonalt. Norge er et lite land, og NHH er ikke helt i sentrum av Europa og USA, så vi arbeider for å gjøre oss bedre kjent. Vi jobber også for å tiltrekke oss kandidater fra bedre skoler, sier Thorbjørnsen. Han forteller at de ønsker en god miks av norske og internasjonale studenter.

Han anslår at rundt 80 prosent av dem som tar en doktorgrad på NHH fortsetter i akademia etter fullført grad. Mange får jobb ved utenlandske utdanningsinstitusjoner.

– Vi er ganske stolte over hvor kandidatene våre har fått jobb de siste årene, sier han, og trekker frem institusjoner som University of Oxford, MIT og HEC i Paris.

Større enn BI

Thorbjørnsen anslår at mellom 15 og 20 kandidater kommer til å fullføre doktorgrad på NHH i løpet av 2017.

– Det er et mål å få gjennom kandidatene på normert tid, og at det er høy kvalitet på de avhandlingene som leveres. Men vi klarer ikke øke antallet ytterligere, for det er jo en funksjon av hvor mange vi tar opp i programmet.

NHH tar opp 17-18 nye kandidater hvert år som finansieres av høyskolen. Det er først og fremst finansieringen som bestemmer hvor mange doktorgradsstipendiater som ansettes. Dersom det skal tas opp flere må hele, eller deler av graden, finansieres eksternt.

Hos erkerivalen BI var det tolv kandidater som disputerte i løpet av fjoråret. Dekan for doktorgradsprogrammet på BI, Øyvind Norli, forteller at å få gjennom flest mulig kandidater ikke er det viktigste for dem.

– På BI har vi fokus på at vi kun skal ta opp i PhD-programmet de studentene vi mener har gode forutsetninger for å lykkes med en doktorgrad. Programmet er krevende, og vi har fokus på å ta opp virkelig gode studenter som følges opp tett av våre beste forskere. Det ingen målsetning at PhD-programmet skal være så stort som mulig, sier han.

Thorbjørnsen på NHH bedyrer at det ikke er noe mål i seg selv å være større enn konkurrenten i Oslo.

– Det er et mål å være best. Men det skader ikke å være størst heller.

– Selv om BI er mye større enn oss i antall studenter, så ønsker vi å være forskningstunge. Nå har det blitt en del ganske store institusjoner etterhvert som følge av alle fusjonene, så det er ikke sikkert at vi kommer til å være størst inn i evigheten, men vi skal levere de beste kandidatene, understreker han.