Sangria vekker Kjelleren til live med Lateshow!

For selv om de ikke akkurat har konkurranse, har de presset hengende over seg. Og leverte de? Jepp. Lateshow! bød på en miks av humor og musikk. Den tilsynelatende bevisste mangelen på en rød tråd ble et friskt pust, og de fleste numrene var sterke nok til å stå på egne ben.

Kjelleren er død – men kan den gjenopplives?

Åpningen var et skarpt skråblikk på et tema som kan få en hver alumnus til å skjelve i buksene: Hva faen skjer med Kjelleren? Sangristene parodierte flere av skolens mange kjellergrupper og lanserte noen desperate løsninger: Brennevin-only-konsept, nudist-dresscode og – hvorfor ikke? – bare flytte hele greia til sentrum. Det er bare å innse det: Kjelleren har sett sin storhetstid, og det er i hvert fall ikke nå. (Men hvem vet – kanskje stud.NHH tar hintet, og støvet tørkes bort ved kveldens Kjellerfest?) 

Høydepunkt: debattparodi og Mannemani-potpurri

Ingen numre falt helt flatt, men noen traff virkelig blink. Debatten-parodien der Simen Velle brynet seg på to potheads i en samtale om ruspolitikk var en av kveldens sterkeste innslag. Det at noen langere har tilgang til alle rusmisbrukerne er tross alt et stort samfunnsproblem.

Et annet sterkt nummer var Snufs Otrivin – en herlig vri på Kaveh Ali Mohammads Snufs, som gjorde publikum lattermilde.

Undertegnedes favoritt var likevel Mannemani Potpurri, en demonstrasjon av det musikalske talentet Sangria faktisk sitter på. Skarpt, energisk, morsomt og fengende – akkurat det man vil ha.

Full kok og velfortjent applaus

Publikum lot seg rive med fra første nummer – latteren satt løst, heiaropene runget, og applausen var på plass gjennom hele kvelden. 

NHHs beste, peneste og eneste pikekor beviser igjen at de kan mer enn å synge pent – de kan lage skikkelig show. Hvis du har tenkt å skippe et eventuelt neste års opplegg, bør du kanskje revurdere prioriteringene dine.

Kort oppsummert: Lateshow! var en verdig torsdagskveld i Campus.

Terningkast: 5