Slik skal NHH unngå sammenslåing

Økt nasjonalt samarbeid, mer internasjonalisering og en plassering i Europa-toppen, lover NHH i sitt brev til Kunnskapsdepartementet.

For å unngå sammenslåing med andre institusjoner må NHH legge frem en plan mot 2020 for overbevise Kunnskapsdepartementet om at handelshøyskolen står best alene. NHH vil ikke fusjonere med noen, men åpner for et bredere samarbeid med andre læresteder.

Tøffere kår
Kunnskapsdepartementet vil restrukturere universitet- og høyskolesektoren i Norge. I slutten av mai sendte de ut et oppdragsbrev til alle aktører i sektoren, der institusjonene ble bedt om å stake ut sin strategiske kurs mot 2020. Kravet fra departementet er klart: de ønsker høyere utdanningskvalitet, færre institusjoner og mer samarbeid i sektoren. Svarfristen er 31. oktober.

Samtlige utdanningsinstitusjoner i Norge jobber i disse dager med sine svar til KD. I 2010 gikk NHH ut, med daværende rektor Jan I. Haaland i spissen, og fastslo at innen 2021 skulle NHH bli blant de beste handelshøyskolene i Europa. Målet skulle nås gjennom økte bevilgninger, og satsingsområdene var rekruttering av de beste studentene, tettere bånd til næringslivet og mer forskning. Fire år senere går NHH igjen ut og sier de skal bli best, men denne gangen gjennom internasjonalisering.

Helge Thorbjørnsen, viserektor for forskning og leder for arbeidsgruppen for oppdragsbrevet ved NHH, forklarer at veien til å bli en mer internasjonal institusjon vil gå gjennom økt internasjonalt samarbeid og forskermobilitet.

– Vi vil åpne studieprogrammene i større grad, samt øke internasjonal rekruttering til fagstaben, sier Thorbjørnsen.

Han utdyper at NHH ser på seg selv som en internasjonal handelshøyskole, og at dette er noe de vil forbedre seg på å være.

I tillegg til internasjonalisering sier NHH at institusjonen skal bli best ved å fortsette å tiltrekke seg de beste studentene, forbedre sin pedagogiske kvalitet og intensivere internasjonal studentutveksling.

Vil ta større ansvar
NHH gjør også et poeng ut av at de gjerne tar et større ansvar, og en mer førende rolle for økonomisk-administrativ utdanning på nasjonalt nivå.
Handelshøyskolen er idag landets ledende og mest komplette fagmiljø innen økonomisk-administrative fag, og utdanner idag alene over 40 prosent av alle siviløkonomer i Norge.

– Vi vil gjerne være med på å kvalitetssikre nivået innen økonomisk-administrativ utdanning nasjonalt både for bachelor, master og PhD, sier Thorbjørnsen.

NTNU vil påta seg det samme innenfor ingeniørutdanningen, men er samtidig i diskusjon med andre studiesteder om å overta utdanningsløp og inkludere disse i egen struktur. Dette avviser NHH at de vil gjøre.

– Det ikke ønskelig for NHH å fusjonere med andre norske læresteder og heller ikke å inkludere deler av andre studiesteder i vår struktur, konkluderer Torbjørnsen.

Derimot vil handelshøyskolen fokusere på å løfte frem små og sårbare fagdisipliner. Thorbjørnsen trekker frem at PhD-utdanningen innenfor økonomisk-administrative fag i Norge er spredt og sårbar.

– Dette fører til dårlig ressursutnytting nasjonalt og parallellkjøring av tilnærmet like kurs med svært få deltagere.

Idag er NHH vert for den Nasjonale Forskerskolen i Bedriftsøkonomi. Nå åpner handelshøyskolen for å bidra i enda større grad innen feltet ved å utforme en mer forpliktende nasjonal PhD-utdanning.

Institusjonenes svar vil vurderes og tillegges vekt i den videre prosessen med strukturendringer i Universitets- og høyskole-sektoren. Denne skal legges av frem Kunnskapsdepartementet i første halvdel av 2015.