Som i datinglivet er nordmenn eksperter på bruk-og-kast

Start NHH og NHHS Green Team ønsket oss velkommen til årets Drivhus hvor bordene var dekket med hvite duker og blomster. Vi satte oss ned med penn og papir, og ørene spisset. Det var klart for å lære mer om det grønne skiftet, bærekraft, miljø - og ikke minst hva vi som økonomistudenter kan gjøre i møte med klimakrisen.

Håp for en sirkulær økonomi 

Kvelden ble åpnet av konferansier Alexander Muri, som holdt en appell om nordmenns forbruk. Muri grep publikum med slående tall, blant annet at kun 2,4 prosent av den norske befolknings konsum blir gjenvunnet.

Dersom alle på kloden hadde levd som nordmenn ville vi trengt tre og en halv jordklode - eller kanskje vi hadde vært nødt til å evakuere moder jord. Til tross for den dystre statistikken, var det håp i luften da han nevnte at Norge har et potensial på en gjenvinningsprosent opp til 45. 

Kunsten å jobbe med samfunnet

Tema for årets Drivhus var sirkulær økonomi, og kveldens første foredragsholder var Hanne Wetland, konsulent og business designer fra Knowit. Wetland snakket om viktigheten av å jobbe med fremfor i bedriften og samfunnet. Hun pekte på at det å være en del av det norske fellesskapet i stor grad handler om forbruk, og vitset med at man ikke kan være norsk uten å være miljøfiendtlig.

Forbruk er implementert i oss fra vi kommer til denne verden, bare tenk på alle gavene vi fikk i oppveksten som vi aldri brukte. Forbruk er sosialt. Hvor mange ganger har vi ikke måtte gå til innkjøp av et kostyme eller antrekk for å delta i en festlighet eller arrangement?

Forbruk er lønnsomt. Hvor mange butikker reklamerer med lagertømming? Wetland hevdet at det som hindrer sirkulær økonomi i stor grad er manglende kommunikasjon mellom verdikjeder - og samfunnet trenger noen som tar ansvar for dette. 

Andre foredragsholder ut var Fitia Andriana bak Ravina, en oppstartsbedrift som leier ut brukte klær. Andriana fortalte om klesindustriens massive forbruk av ressurser som resulterer i at den er verdens nest største klimaversting (ja, du leste rett). 10 prosent av det globale CO2-utslippet kommer fra klesindustrien (ja, det er verre enn all flytrafikk og shipping til sammen).

Vi fikk bakoversveis da vi ble informert om at gjennomsnittsnordmannen eier hele 359 plagg. Andriana var enda ikke ferdig med dystre tall og statistikk. Hun fortalte at for hvert par av bukser i denne salen, var det gått med hele 7600 liter vann i produksjon, og at 90 prosent av alle klær i snitt blir enten donert bort eller kastet.

Overproduksjon og overforbruk var bakgrunnen til Ravinas etablering. Etter et yrende ønske om å endre klesindustrien, ble Ravina et første steg mot en bærekraftig fremtid for Andriana, og kanskje også for oss i salens eller du som leser dette. 

Spill, vegansk burger og pikekor 

Da kveldens første foredragsholdere hadde gått av scenen, var det tid for interaktiv samhandling. Vi deltok alle i det nyetablerte «Kompleksitetsspillet», hvor formålet var å løse reelle klimautfordringer. Det gikk enkelt ut på at hvert bord var tildelt et selskap eller land som skulle analyseres med tanke på forbedringspotensialer for klima og miljø.

Gjennom tre runder diskuterte vi hva vår bedrift kunne gjøre for en grønnere fremtid, og på slutten var det duket for presentasjon. Vinneren av konkurransen var deltakerne som «representerte» Tine Meierier, som hadde inngått et samarbeid med Rema 1000 om reduksjon av emballasje på produktene sine.

Etter et komplekst spill ble det servert middag. Men ikke hvilken som helst middag. Vegansk middag. Mellom to brioche brød, lå en saftig vegansk burger med salat og smakfull cole-slaw. Med noen ovnsbakte poteter som tilbehør, konkluderte vi med at en vegansk burger ikke bare er miljøvennlig, men også veldig godt. Helt fra Helleveien 30 kom også pikekoret Sangria som sang «Viva la Vida» potpourri til konferansens deltakernes store fornøyelse.

Verden trenger flere gründere 

Etter spill, middag og underholdning var det konferansieren selv, Alexander Muri som skulle holde foredrag. Muri snakket engasjert om oppstartsbedriftene han selv har vært med å utforme, Tastebuds og Furnit, som begge har bærekraft som kjerne. Han reklamerte varmt for gründer-yrket, og presiserte at innovasjon er essensielt for å takle klimakrisen. Dette utbroderte Åshild Aarø fra Startuplab da hun overtok stafettpinnen. Hun nevnte at Norge har en historisk fordel når det kommer til innovasjon og omstilling. Da vi fant oljen måtte vi tenke helt nytt. Siden den tid har vi vært «komfortabelt numne», noe som senker produktiviteten mot å nå klimamålene.

Før konferansedeltakerne snudde snuten hjemover, pratet Gard Saabye om sin reise fra NTNU, til DNV og videre til bærekraftsarbeidet han gjør i dag. I 2019 var han nemlig lei av 9-17 jobben, og reiste til Etiopia med Ingeniører uten grenser. Her arbeidet han med å resirkulere plast i flyktningleirer. Oppholdet i Afrika ga grobunn for Saabyes egne bedrift, Human Brights, som benytter ingeniørferdigheter til å forbedre resirkuleringssystemet i utsatte områder.

Hva vi noterte bak øret (og i notisblokken vår)

Hva satt vi så igjen med etter årets Drivhuset? 

• Det er mulig å gjøre bærekraft til en del av arbeidet ditt.
• Å kjøpe brukt er bærekraftig, lettvint, billig og trendy.
• Vegansk burger er digg.
• Sangria vet hvordan man lager god underholdning.  
• Innovasjon er essensielt for å nå klimamålene: vi trenger flere gründere.
• En 9-17 jobb er ikke for alle: man må tørre å starte noe eget.