Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
I Silicon Valley kjenner vi historien om PayPal-mafiaen. Gründerne bak Paypal, som blant annet består av Elon Musk, Peter Thiel og flere andre som siden har bygget tech-imperier og styrt verdens innovasjon gjennom tiår.
Dette er eventyret om Norges helt egne Sparebankmafia.
De heter Peter, Pål og Harald.
Vi møter Harald Magnus Andreassen på China Palace i Bergen. Intervjuet, som skulle vare en halvtime, blir til en samtale på over to timer. Temaene spenner fra Martin Bech-Holte og Bretton Woods til kronekurs, geopolitikk og norsk boligmarked.
– Jeg er ikke en historieforteller, jeg arbeider med tall.
Han omtaler seg selv som en metallarbeider – ikke fordi han jobber med stål, men fordi han jobber med harde data og tall. Hei
Han har siden 80-tallet tolket økonomien med en stoisk ro og skarpe analyser. Gjennom sitt karakteristiske engasjement og nese for å skille signal fra støy, har Andreassen gjort seg til en av Norges mest innflytelsesrike makroanalytikere – på tross for at han har «forutsett 20 av de to siste boligkrisene».
– La meg fortelle en veldig viktig ting. Kapitalismen fungerer fordi kapitalister flest ikke forstår hvordan kapitalismen fungerer, sier han med et glimt i øyet.
Der mange kaster seg over AI og teknologihype, minner Harald om at ingenting varer evig.
– Dere må huske kjernen i kapitalismen: Omfordeling gjennom konkurranse og fornyelse. Det er ikke nødvendigvis de som graver kablene er de som tjener pengene. Kapitalismen er jo genial nettopp fordi den ikke gir evige fordeler.
Bare i år har Andreassen terget på seg flere kritikere, når han sår tvil om sorgensfortellingen som preger den norske kronen, og bildet som «Landet ble for rikt» og tilsvarende bøker maler av det norske samfunnet.
– Vi har spart. Vi har hatt flaks. Vi har gjort mange riktige grep. Det betyr ikke at alt er perfekt. Men vi må skille mellom problemer og overdrivelser.
Han kjøper ikke at Norge er kjørt i grøfta.
– Når bedriftsledere står opp mandag morgen, tenker de ikke: «hvor mye kan vi hente hos staten i dag?» De tenker: «Hvor er kundene mine?»
I et landskap der narrativ ofte trumfer realitetene, minner Andreassen oss om hvor lite som faktisk er særnorsk, uansett hvor mye vi ønsker å tro vi er unike
– Lite av det vi holder på med i Norge, er egentlig norsk. Hvis du tar norsk makro, konjunkturene og BNP, så kan du forklare det med to variabler: Verdensøkonomien og oljeprisen. Det har ingenting med Norges Bank eller finanspolitikken å gjøre.
Han er også kritisk til unge, som er historisk bekymret for fremtidsutsiktene sine.
– Hadde jeg vært ung, så hadde jeg vært optimist. Jeg hadde ikke tenkt «nå gidder jeg ikke satse på noen ting eller spare penger til leilighet og heller gått på uføretrygd og bli heroinist i Nygårdsparken – det tror jeg ingenting på».
Han smiler når han blir spurt om sparebankmafiaens storhetstid da han, Peter og Pål satt side om side.
– Vi ga hverandre ideer. Det var ganske unikt med et slikt fellesskap. Du blir smartere sammen med andre smarte folk.
Selv lar Andreassen enkeltaksjer være for dem som liker detaljer.
– Det er ikke interessert i å bruke tiden min på. Da vet jeg at jeg må konkurrere med sånne som Peter.
Vi møter Peter Hermanrud på en cafe rett utenfor investeringslokale der han og et knippe andre investorer snakker og handler aksjer på inn- og utpust. Samtalen dreier rett inn på aksjer og lunsjen han kommer rett fra.
– Det vanskeligste når det kommer til prising er jo alltid makro.
Han viser til lunsjen han nettopp kom fra hvor samtaler om Trumps politikk og de potensielle effektene av handelskrig.
– Handelskrig er ikke noe bra for noe. Det er mye riktig i det du lærer på skolen. Tollsatser er negative, og spesialisering øker produktivitet.
Han er kritisk til den nye proteksjonismen og ideen om at Vesten skal produsere alt selv.
– Det er mange dumme argumenter som folk tror på – at vi skal produsere alt selv, men hvis vi driver med lite produksjon, så blir vi jo bare fattigere sammen. Siden Kina ble med i WTO tidlig 2000-tallet, så har vi kunnet flytte produksjon til lavkostland og høste store produktivitetsgevinster. Det ville være inflasjonsdrivende og medføre store produktivitetstap om vi skulle flytte all produksjon hjem.
Han liker å støtte sine makrorefleksjoner med harde tall. På China Palace omtalte Harald Magnus «Pris/Bok båndet for Oslo Børs» som Hermanruds hemmelige våpen og et flittig brukt verktøy.
– Ser vi på Pris/Bok båndet for Oslo Børs er vi midt i. Det er ingen grunn til å tro annet enn at det er et ganske vanlig marked, men inntjeningen svinger: det går ned, det går opp og ned igjen. Men det er en del av gamet.
Hermanrud har sett mange bobler komme og gå, men er fortsatt overbevist om at aksjer er veien å gå.
– Det siste jeg var overbevist om at var en boble var grønne aksjer. Der ser vi prisingen har kommet kraftig ned. Likevel er det nok mange flere som har tapt penger på å «time» markedet, enn de som har tjent på det.
Og småinvestorer?
– Småinvestorer som meg har kanskje en edge i selskaper som ikke blir analysert fordi analytikere ikke har tid
Mens Hermanrud briljerer i aksjemarkedet, er Pål Ringholm sparebankmafiaens alibi i rentemarkedet, med grafer og rentekurver som sitt naturlige habitat.
Påls smil møter oss i Teams-samtalen. I kjent, frittalende, nordnorsk stil deler han gladelig rundt sin interesse for grafer, renter og analyser. Der Harald pirker i makro og Peter briljerer med aksjer, er Pål en rentenes mann. I likhet med metallarbeider Andreassen har også Ringholm en forkjærlighet for grafer.
– Jeg er jo litt syk. Jeg elsker grafer, har det som hobby. Det er ikke bra det altså, men jeg tror dessverre det er kronisk og ikke noe jeg får gjort noe med.
Ringholm har skrevet bøker som «Rik på Gjeld» og nylig oppfølgeren «Rik» og er overbevist om at rentemarkedet styrer det meste - også det norske boligmarkedet.
– Det er tre ting som gjelder i eiendom: Rente, rente, rente.
Han forteller om sin egen modell, Påls Put Modell, som viser at renten bestemmer prisen på næringseiendom ett år i forkant. Med høy presisjonsgrad.
– Det har vært sånn i 20-30 år, det store rentefallet som varte helt ut 2021 var det som bestemte prisene på næringseiendom. Økningen siden 2022 likeså.
I likhet med Hermanrud dreier samtalen raskt inn på Kina, som et varsko på hva som kan skje i Norge.
– Det er mer enn ti år siden jeg begynte å skrive om Kina til kundene mine. Da satt jeg fortsatt på meglerbordet, og hadde vært der i nesten 20 år. Jeg var altfor tidlig på grøten – klassisk analytiker. Du ser en trend, men markedet priser det ikke inn enda, så du ser dum ut en god stund før du kanskje får rett. Det er ulempen.
Han trekker parallellene til Kina når han snakker om boligmarkedet i Norge og advarer mot et farlig mønster:
– Det som skjer i Norge nå, har noe likhet med det kineserne gjorde før smellen. Vi justerer boliglånsforskriften etter hvordan markedet går - ikke motsatt. Gratulerer, vi har kopiert Kina. Og vi er det landet i verden med mest privat gjeld i forhold til disponibel inntekt. Men der håper jeg likheten med Kina stopper.
Ringholm forvalter milliarder av pensjonspenger i Helseforetakenes pensjonskasser, men er nå på vei over som investeringsansvarlig i Formue.
– Jeg sparte opptil en halv milliard for PKH i tap ved å holde igjen i 2022 og 2023. Alle ville kjøpt eiendom, men vi satte foten ned. Det ser ingen - du får ikke diplom for å begrense tap, men det er verdiskaping å unngå tap også.
Selv har Ringholm gått en noe utradisjonell vei, og startet karrieren i revisjon – et felt han i utgangspunktet ikke ønsket seg inn i.
– Jeg begynte i revisjon. Det var det siste stedet jeg ville jobbe, men det var en fantastisk skole. Jeg lærte økonomi, regnskap og ikke minst arbeidsmetodikk. Det bruker fortsatt hver eneste dag.
Erfaringen har lært ham at de viktigste ferdighetene ofte skjer når man minst venter det. Og for å komme langt? Da er det holdningene som avgjør.
– Det er bedre å ansette en person med IQ på 120 og selvinnsikt enn én med 160 og null selvinnsikt. Hvis du er smart nok, så handler resten om karakter. Folk må være ordentlige. Jeg kan ikke ha noen i teamet mitt jeg ikke stoler på.
I motsetning til Andreassen er Ringholm mer bekymret på Europa og Norges vegne, på et kontinentet som i økende grad preges av byråkratisering og tiltak som i beste fall er symbolske, i verste fall direkte skadelige.
– Vi kan ikke regulere oss til vekst. At vi ansetter hundrevis for å fylle ut ESG-rapportering er ikke verdiskaping. Det er negativt bidrag til BNP.
Samtidig mener han at Europas forsvarsevne og handlekraft er på et kritisk punkt.
– Europa må våkne. Med Trump ved roret i USA har vi en enormt viktig jobb med å bevare de vestlige, liberale verdiene. Men da må vi bestå. Vi trenger å gjøre litt som en slapp pasient. Sette strøm i alle kroppens viktigste organer. En litt brutal wake up call om du vil. Vi trenger ikke små justeringer, vi trenger endring av retning. Vi kan ikke optimalisere byråkratiet lenger. Vi må handle. Ellers faller vi.
Deres samarbeid i Sparebank 1 har på mange måter vært en liten tenketank i norsk finansbransje. Kanskje en norsk utgave av PayPal-mafiaen? Ikke med koder og algoritmer, men med analyser, grafer og tall.
Peter, Pål og Harald har vært hjernene bak norsk finans i flere tiår og har nå gått hver sin vei. Men arven etter sparebank-mafiaen lever videre i Excel-modeller, rapporter og grafer landet rundt.
Og hva sitter vi igjen med etter møtene med Peter, Pål og Harald?
Jo, kapitalismen funker. Renter er sexy. Norske aksjer er greit priset og Norges fremtid er kanskje ikke er kjørt i grøfta likevel.
De er kanskje Norges minst glamorøse superstjerner, men i finansverdenen er det disse gutta som får nordmenn til å måpe med sylskarpe hjerner og forkjærlighet for tall og grafer.
De har kanskje ikke grunnlagt noen app eller lagt slagplanen blant Trumps nye presidentperiode.
Men når børsene vakler og rentene stiger, er det ikke Elon vi ringer - det er Harald, Peter og Pål.
