Statsministeren til K7 Bulletin: – Jeg kommer ikke på noe Norge burde gjort annerledes i dag

Arrangementet åpnet for samtale mellom politikere og Bergens studenter om krigen i Ukraina. 

Vil unngå åpen konflikt

– I Norge har vi god beredskap i tilfelle krig, også i havområdene, forteller Støre.

Statsministeren sier at utsendelse av norske soldater eller klasevåpen til Ukraina er svært uaktuelt.

– Vi har ikke klasevåpen, og vi vil ikke sende klasevåpen, forteller Støre.

I starten av februar kjøpte Norge 54 nye Leopard-stridsvogner fra Tyskland, hvorav åtte ble sendt til Ukraina like etter. Det har reist et spørsmål om hvorvidt Norge også burde sende sine F-16 jagerfly.

– Norge har inngått en avtale om kjøp av nye F-35 jagerfly – gamle F-16 jagerfly ble solgt til Romania. Dessuten er jagerfly ikke det som Ukraina trenger. Hverken Ukraina eller Russland har klart å oppnå luftherredømme siden krigen begynte. Det som Ukraina faktisk trenger er flere luftvernsystemer, sier statsministeren.

– Ukraina har rett til alle sine områder okkupert av Russland

Statsministeren uttrykker hvorfor han mener at Norge sin støtte til Ukraina er viktig.

– Man setter en standard hvis man lar land få sin vei på grunn av sin militære makt. Vi kan ikke tenke på deler av Ukraina som «mindre» Ukraina. Ukraina har rett til alle sine områder okkupert av Russland, deriblant Krim.

Statsministeren ble spurt om hvilken sikkerhetsordning som må etableres etter krigen for å sikre at tilsvarende ikke skjer igjen.

– Vi må holde på visjonen om å ha normalisert forhold med Russland en dag – vi velger ikke vår geografi. Det må være en sikkerhetsordning som får Russland til å føle seg trygg. Norge er Russlands eneste naboland de aldri har vært i krig med. Derfor pleier jeg å si at Norge og Russland har vært i fred i et tusen år, forteller statsministeren.

– Vi har gjort så godt vi kan

K7 Bulletin møtte Statsminister Jonas Gahr Støre etter spørsmålsrunden.

Ville du gjort noe annerledes hadde du visst det du vet i dag, ett år etter krigen startet?

– Vi var klare over at det var en usikker situasjon, vi planla beredskapen ut fra det, og har gjort så godt vi kan siden det. Jeg kommer ikke på noe Norge burde gjort annerledes i dag.

Etter Ukraina, er Moldova det landet som står i størst trussel for Russland. Russiske medier viser at en del av Moldova allerede tilhører Russland. Er dette noe den norske staten følger med på?

– Ja, vi gjør det. Ukraina-programmet vi har vedtatt nå som støtter Ukraina over fem år inneholder også referanser til Moldova. Vi har støttet Moldova i at de kan kjøpe gass og styrke sin egen elektrisitetsproduksjon. Det skal være et stort møte med alle demokratiene i Europa i juni i Moldova. Det er et viktig uttrykk for solidariteten.

Ukraina har tredje størst grad av korrupsjon i Europa, og rangerer 33 av 100 på Corruption Perception Index. Er det noe i femårs planen som løser dette?

– Det er veldig viktig, og derfor må vi være grundige i måten vi gir Ukraina støtte på. Vi må gjøre det gjennom gode, testede kanaler, sjelden alene, men sammen med andre land. Jeg tror ikke det er mulig å gi hjelp til et land i krig med null risiko.

Paneldebatt:  – Alt det du sier er bare så virkelighetsfjernt

Etter pausen fortsatte kvelden med en paneldebatt om kriterier for fred.

Butenko åpnet debatten, og mente at Russland ikke har vist villighet til å forhandle en våpenhvile. PhD-studenten uttrykte at militær støtte fra Norge er essensielt for Ukrainas overlevelse. Jorem (AP) og Birkeland (Unge Venstre) var enige med Butenkos uttalelser.

Møllersen fra Rødt var kritisk til militær støtte fra Norge. Han begrunnet sin posisjon med å hevde at Norge alltid har opptrådt som en fredsmegler, og at sending av militær støtte går imot dette premisset.

– Det er rundt 150 land i verden i dag som ikke sender våpen til Ukraina. Dette er en angrepskrig, og det Russland gjør er helt forferdelig. Norge burde imidlertid oppfordre alle partene til å forhandle fremfor å sende våpen til den ene siden, sier Møllersen.

Et spørsmål kom fra en tilskuer på første rad:

– Først og fremst vil jeg si at jeg ikke stemmer på noe parti. Imidlertid reagerer jeg strekt på alt som fyren fra Rødt sa. Alt det du sier er bare så virkelighetsfjernt, jeg må bare spørre deg hvor du får informasjonen din fra, hva slags avis leser du?

Rødt-representantens uttalelser skapte debatt på Kvarteret, og til slutt måtte moderatoren avbryte paneldebattens deltakerne.