Stø kurs i velferdstinget

En av aktørene som gjennom hele året har en avgjørende rolle, og følgelig også får mye oppmerksomhet, er Velferdstinget i Bergen. Vi blir her bedre kjent med Sverre Hartveit, deres nye leder.

Det er i grunn overraskende at den jevne studentmassen ikke har større kjennskap til Velferdstinget. Velferdstinget har forvaltet våre felles verdier siden 1997. Destår på den måten for fordelingen av kultur-, medie- og idretts-potten i studentavgiften. De er i tillegg til dette ansvarlige for å velge halvparten av SIB sine styremedlemmer. Herunder også styrelederen i SIB.

Velferdstingets medlemmer er bygget opp av representanter for studenter fra de forskjellige lærestedene. Representantene er fordelt ut i fra lærestedets totale størrelse. I dag bidrar VT økonomisk til en rekke studentorganisasjoner, herunder blant annet NHHI, HiBI, Studentradioen og underskrevede K7 Bulletin.

Den daglige driften av Velferdstinget skjer imidlertid av et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget har totalt fire medlemmer, hvorunder minst to av medlemmene er representanter fra forskjellige institusjoner. Av disse fire er dessuten to lønnede fulltidsverv.

Statistikkstudent, bergenser og leder i VT

Sverre Hartveit er den sittende lederen i Velferdstinget, og har derfor måttet ta et år pause fra bachelorgraden i statistikk. Fra 1. august 2016 satt  han dessuten som nestleder i Velferdstinget.

– Velferdstinget er det studentdemokratiet der man kan jobbe mest politisk. Det omfatter en del områder av politisk art – og da fungerte nestlederstillingen som et godt sted å starte før man påtar seg en større oppgave som leder, sier Hartveit.

– Hvor stor er overgangen fra nestledervervet til ledervervet?

– Lederens oppgave er i større grad å arbeide politisk. Lederen reiser mer rundt, men er også mer i møtevirksomhet. I rollen fungerer man dessuten i enda større grad som en lobbyist. Det er derfor en klart større arbeidsmengde.

For Hartveit var et annet betydelig moment i beslutningen om å stille til leder at man dermed fikk en kontinuitet i organisasjonen.

– Jeg fikk gjennom nestledervervet ganske god kjennskap til organisasjonen. For å få en mer glidende overgang følte jeg derfor at det var riktig av meg å påta meg den rollen.

Bedre samarbeid i nye omgivelser

Harveit har klargjort at det viktigste for det nye styret vil være å etablere et bedre samarbeid med kommunen og fylkeskommunen. På den måten får Velferdtinget en større adgang til å komme med lokalpolitiske innspill, men også en sterkere stemme.

– Det er avgjørende at studentene, som utgjør over 10 % av Bergens befolkning, ikke skal måtte behøve å betale for sin egen velferdsstat. Det er derfor helt nødvendig og helt riktig.

Det vil være viktig for organisasjonen å satse på flere studentboliger. Velferdstinget har spesielt fokus på  studentboliger i sentrum. Man behøver da et godt samarbeid slik at man får realisert dette tidligere. Også fokus på et bedre tilbud ved psykisk helse vil være et sentralt satsningsområde i VT.

Et økt fokus på bedre samarbeid vil også være viktig sett i lys av at Høgskolen i Bergen nå blir til Høgskolen på Vestlandet. Studentsamskipnaden i Bergen vil dermed også ekspandere til å omfatte den tidligere skipnadene ved lærestedene i Førde, Haugesund, Sogndal og Stord. Velferdstinget får derfor ansvar for en enda større studentmasse.

– Før hadde velferdstinget i Bergen én kommune og én fylkeskommune å forholde seg til. Nå må vi forholde seg til fem kommuner, og tre fylkeskommuner. Denne overgangsprosessen vil naturlig nok ta en del tid.

– Hvordan skal dere sikre resten av Vestlandet, som ikke er basert i den kaffe latte-drikkende Bergenshovedstaden, også får sine interesser tilstrekkelig vernet?

– Det hendelsesforløpet jeg ser for meg, siden man forholder seg til like mange institusjoner som tidligere, er at det institusjonelle vil stille seg tilsvarende som tidligere. Ved politiske saker kommer vi til å splitte opp møtene, slik at de bergensrelevante sakene reises på et gitt antall møter i året, og saker fra de andre regionene på andre møter. Slik kan de andre regionene selv velge hvilke saker de ønsker å prioritere på sine møter.

Fortsatt stø kurs i kontroversielle saker

I fjor reorganiserte Velferdstinget deler av fordelingsprosessen til protester fra blant annet NHHI.  De hadde en semesteravgiftsfordelingsprosesskomité. Denne vurderte semesteravgiftsfordelingen helt særskilt. Som en konsekvens hadde man også et eget møte der man la frem forslag for budsjettkomitéen, slik at budsjettkomitéen kunne komme med innspill.

– På den måten fikk budsjettkomitéen anledning til å foreta mer grundige intervjuer med organisasjonene. Dette vil vi gjerne fortsette med; erfaringene var først og fremst positive. For vår del var erfaringene positive, idet den gav folk god tid til å områ seg med data.

– Du er blant en av de som har lønnede verv. Hva mener du om systemet?

– Min innstilling er at dersom man inntar en rolle på heltid, kan organisasjonen kreve mye mer av den aktuelle personen. Det gir dessuten god trygghet i organisasjonen at det sitter fast en person i et lønnet verv.

Samtidig som at det er en fin tradisjon at studentorganisasjoner baserer seg på frivillighet, er frivillighetsaspektet etter Hartveits ikke uproblematisk. Utgangspunktet blir etter hans skjønn at man kan da gjerne se en variasjon ut i fra hvor engasjerte organisasjonens medlemmer er.

– Problemet er at man, når man overlater et verv til en person uten at man samtidig stiller høye krav til vedkommende, risikerer at dette engasjement dabber av. Spesielt i velferdstinget vil dette kunne være avgjørende. Man har mange møter og det er stort fokus på lobbyvirksomhet opp mot andre aktører, og dette kan lett ta en hel arbeidsdag. Hvordan andre løser det med sin økonomi er en ting- det er mange forskjellige modeller, men for vår del syns jeg at lønnede fungerer verv godt.

K7 Bulletin mottar støtte fra Velferdstinget.