Studentombud på NHH?

Som første utdanningsinstitusjon i Norge, ansatte UiO et studentombud våren 2013. Nå følger UiB etter. På NHH har diskusjonen om å opprette et slikt ombud hittil vært beskjeden.

– Jeg ser absolutt behovet for et studentombud, forteller Henny Marie Fløystad, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret ved NHH.

Fløystad forteller at i dag kommer mange studenter med henvendelser til henne når de ikke vet hva de skal foreta seg i en sak.

– I dagens situasjon blir jeg satt i en dobbeltrolle – jeg skal både være med på å utforme reglene og å følge dem opp. Et uavhengig organ burde ideelt sett ta seg av sistnevnte.

Et studentombud skal fungere som en uavhengig bistandsperson og ta imot henvendelser fra studenter. Ombudet skal gi studenter råd om hva de kan foreta seg for å ivareta sine interesser.

Studenter er usikre
– Mange studenter er usikre på regelverket, hvilke plikter man har og hva man har krav på. Og selv om man kjenner til sine rettigheter, kan det fremdeles være vanskelig å sette seg inn i hvordan selve saksgangen
fungerer. Dette er tilfeller hvor et studentombud kan bistå studenten, sier Fløystad.

I 2013 mottok studentombudet ved UiO 102 henvendelser. Blant henvendelsene de behandlet, forekom eksempelvis lang saksbehandlingstid, identiske begrunnelser for karakterfastsetting, og informasjon om klageadgang.

Utviklende for institusjonen

UiB har ennå ikke ansatt et studentombud, men det ble vedtatt i vår at universitetet skal opprette et ombud. Eivind Brandt, representant i læringsmiljøutvalget på UiB, forteller at både administrasjonen og rektoratet stiller seg positive til opprettelsen.

– Et studentombud vil både tjene studentene og utvikle UiB som organisasjon. Ombudets rolle er å være en objektiv tredjepart – ikke kun kjempe å studentenes sak.

Fløystad er av samme oppfatning.

– Hensikten med et studentombud er på ingen måte å «ta noen», men å sikre at studenter kan få god rettsikkerhet. Jeg mener NHH har muligheten til å bli en bedre institusjon med et studentombud på plass til å kikke institusjonen i kortene og kvalitetssikre prosesser. I  ere tilfeller hvor universitetet ikke opplyser om studenters rettigheter på en tilstrekkelig måte, tror Brandt det skyldes ren uvitenhet.

– Derfor er det samtidig viktig at studentombudet ikke blir en sovepute for organisasjonen. Man må fremdeles ha fokus på å følge lovverket og bli bedre på å klargjøre dette, selv med et studentombud på plass.

Spørsmål om ressurser
– Om et studentombud skal ansattes ved NHH eller ikke, vil selvfølgelig også være et spørsmål om ressurser, sier Fløystad.

– Det bør imidlertid settes ned en gruppe for å vurdere en ordning med studentombud. Så kan man ta stilling til de praktiske aspektene ved en opprettelse etterpå.

Da UiO gjennomførte nettopp en slik utredning, ble det fastslått at studenter har god psykososial oppfølging fra studenthelsetjenesten, men at de manglet støtte til å følge opp saken sin i forhold til saksbehandling og rettigheter.

NHH for små?
Fløystad påpeker at det er  ere
utfordringer i prosessen frem til eventuelt å opprette et studentombud ved NHH.

– NHH er en relativt liten institusjon sammenlignet med store universiteter som UiO og UiB. Om det skal opprettes et studentombud, må NHH finne en utdanningsinstitusjon å samarbeide med, for eksempel HiB eller BI. Et samarbeid med UiB er ikke aktuelt per dags dato.

– Studentombudet ved UiB vil ha nok saker å ta tak i bare på universitetet, svarer Brandt.

– Om NHH har behov for et studentombud, bør de undersøke mulighetene for et samarbeid med de andre utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Viktig å få på dagsordenen
På UiO begynte debatten om å ansette et studentombud allerede i 1958 – selv om beslutningen om å opprette et ombud først ble vedtatt 2012. Likevel mener Fløystad det illustrerer hvordan diskusjonen om studentombud lenge har vært i søkelyset på UiO og slik fått mye forankring i institusjonen.

– Det vil alltid være et spørsmål om ressurser. Men jeg håper i det minste at det også på NHH kan bli satt på dagsordenen og slik prioriteres i fremtiden.Utenfor Norge finnes studentombud ved flere utdanningsinstitusjoner blant annet i Sverige, Danmark, Nederland, USA og Australia.

Studenter mangler vern

Selv med et studentombud på plass, vil studenter fremdeles ikke være beskyttet mot gjengjeldelse.

Et studentombud kan passe på at studenters rettigheter blir ivaretatt eller tydeliggjort, men skal ikke jobbe politisk for å gi studenter nye rettigheter, sier Eivind Brandt, representant i Læringsmiljøutvalget ved UiB. Spesielt henviser han til studentenes manglende vern mot gjengjeldelse ved varsling.
Vernet omtales i arbeidsmiljøloven § 2-5, som slår fast at gjengjeldelse er forbudt. Dersom en ansatt mistenker at vedkommende har blitt utsatt for gjengjeldelse, skal det legges til grunn at gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

Arbeidsmiljøloven gjelder ikke
For norske studenter gjelder imidlertid ikke arbeidsmiljøloven i en vanlig studiesituasjon. Det innebærer at en student som mistenker å ha blitt utsatt for gjengjeldelser etter å ha varslet, for eksempel gjennom nedsatt karakter, må bevise at dette faktisk er tilfellet for at det skal få konsekvenser – i motsetning til i arbeidslivet, hvor arbeidsgiver må motbevise mistanken.

I Sverige likestilles studenter med ansatte ved utdanningsinstitusjonen og går inn under den svenske arbeidsmiljøloven.

– Norske studenter faller mellom to stoler, der de hverken dekkes av lovverket for elever eller for ansatte. Hvis reglene ikke er gode eller tydelige nok, hjelper det ikke med et godt studentombud. For å løse problemet ved roten, må lovverket endres, sier Brandt.

Mest aktuelt for masterveiledning
Fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret Henny Marie Fløystad tror problemstillingen i NHHs tilfelle er mest aktuell i forbindelse med masterveiledning. I noen tilfeller der hun har hjulpet folk med å bytte veileder, har hun opplevd prosessen som tungvint på grunn av at byttet må begrunnes godt.

– Å bytte skal ikke være en så vanskelig prosess at det blir for høy terskel for studenten å ta fatt på den.