Vi har møtt ja-menneske Kenneth. For mange er han kjent som evig UKEentusiast og gutten som kjøpte Barcelonadrakt for 18 000 på Internaften. Han vet om de beste soveplassene på skolen og kan å lage god stemning på fest.

Du kommer rett fra Kramboden. Hvordan var det?

Vel, jeg kan ikke si så mye mer enn at det var bra

stemning. Det er dugnadsuke og tredje dag på rad jeg våkner opp der. Vi er en god gjeng som fikser og ordner på dagen, før vi fester og lager god kok på kvelden, natta og morgenen. Du er nok dessverre et par timer for sen til at jeg prater om de saftige historiene. Ikke alt egner seg til avisa.

Så du har ingen gode historier å dele?

Jeg har mange historier, de er det lett å komme på. Det vanskelige er å komme på historier som kan trykkes. Jeg er en sosial type og et ja-menneske. Det fører til mange ting som ikke burde publiseres.

Snart er det duket for årets internaften, hva ligger budsjettet på i år?

Jeg har snakket med PR-sjefen og vi har bestemt oss for å kjøpe noe. Hva det blir finner vi ikke ut før dagen derpå. Men det viktigste er jo at alt går til en god sak. Jeg har vært med i styret i Aid og er dermed blitt en Aid-fantast. Det er noe av grunnen til hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Det skal bli spennende å se hva de har i år. En ting er sikkert, god stemning blir det uansett.

Angrer du på tidligere kjøp?

Absolutt ikke, og jeg hadde gjort det igjen. Men ikke med Barcadrakt, hater laget. Hele seansen under auksjonen i fjor var kul. Motbakke sto på fremste rad og var delt i to; den ene halvdelen ropte at jeg ikke skulle gå lengre med budene, mens den andre ropte «By! By! By!». Så jeg bøy. Det er mulig jeg selger drakta da, for å få råd til et nytt kjøp i UKEN16.

Ryktene sier du ha testet ut diverse soveplasser på skolen, hva er favoritten?

Jeg er jo glad i en fest, det er ikke til å stikke under en stol. Kombinerer man dette med et voldsomt konkurranseinstinkt, kommer jeg meg ikke alltid hjem. Jeg har sovet mange ganger på skolen. Tror antallet må telles på begge hender. Favorittsoveplassen er nok den innerste doen i KS-gangen, den største. Eventuelt UKE-sofaen, men her kan ikke rommet låses. Det er en ulempe når folk kommer på skolen dagen etter. Å våkne opp på NHH-doene er faktisk helt sjukt. De har sensor for lyset, så det er helt bekmørkt rundt deg. Når du våkner aner du ikke hvor du er eller hva som er opp og ned, det blir som en åpenbar-

ing når lyset plutselig kommer på.

Etter en sommer som blogger, har du fått mer respekt for rosabloggere?

Om ikke mer respekt så har jeg i hvert fall fått åpnet øynene mine for bloggverdenen. For å være ærlig tror jeg vi legger den karrieren på hylla. Jeg ble hetende «Bloggi» etter jobben, dette setter en kallenavnelsker pris på. Blir også kaldt «Log» etter min tid som gruppeleder i logistikk. Dermed blir det «Bloggi Loggi», det synes jeg klinger bra. En av mine medbloggere fikk faktisk en liten fangjeng som kom løpende etter henne. Jeg derimot fikk kun x antall snaps fra den store DN-plakaten hvor jeg var avbildet, den kunne jeg vært foruten.

Du går siste året nå, hva har du fått ut av din studietid her på NHH?

Fire fantastiske år og venner som blir med meg til grava. I studentforeningen er det noe for enhver smak, jeg har ikke angret et sekund på at jeg begynte her. Å snart være ferdig er litt deilig og samtidig utrolig kjedelig. Det blir merkelig å ikke skulle dra på Kramboden for en skikkelig fest fire dager på rad. Men jeg kommer nok tilbake en tur eller to. Kanskje til Internaften, da har jeg jo faktisk penger til det.: