Tett på - Øyvind Bjørndal

Han har levd et år som kumelker i Argentina og ser syner dersom nattessøvnen blir for kort. Bulle har kommet tettere på økonomiansvarlig i Kjernestyret Øyvind Bjørndal.

– Du blir omtalt som «Party‐Øyvind», hva kommer dette av?

– Det startet i forbindelse med forkurset i matte. Jeg var der med noen av de som har blitt mine beste venner.  I ettertid har jeg fått høre at jeg virket veldig traus og kjedelig ettersom jeg hadde jobbet med mikrofinans og vært innom skatteetaten. De så nok på meg som den stereotypiske revisortypen. I fadderuka kom en litt annen side av meg da jeg viste at jeg også likte å ta meg en god fest i blant. Etter dette ble jeg døpt om til «Party‐Øyvind». De første månedene gikk de som ga meg kallenavnet rundt å introduserte meg med å spørre «hei, har du møtt Party‐Øyvind?». Navnet har festet seg.

– At du gjør det bra på skolen er kjent for de fleste, men det kanskje ikke alle vet er at du også er veldig dyktig til å melke kuer?

– Nå ble jeg for så vidt også god kumelker gjennom et skolefag. Jeg var på utveksling til Argentina og ble klassens beste i både teoretisk og praktisk melking av kuer. Jeg gikk på en jordbruksskole og hadde fag som melking, slakting og hullgraving.

– Hva vil det si at du ble klassens beste i teoretisk melking?

– Faget består av kunnskapen om hvordan man skal bygge en melkegård. Det vil for eksempel si renholdsrutiner, hvordan kalsium og salt danner avleiringer, om man skal ha fiskebensmønster eller et rettmønster på melkebåsene. Sistnevnt er viktig for sikkerheten. For å score høyt på testene må man også vite om du skal, eller ikke skal, gi mat til kuene underveis i melkingen. Vi lærte også hvilket beite kuene skal på før og etter melking. I Argentina er det også viktig å designe en gård slik at det tas hensyn til at kuene skal gå mye inn og ut, dersom det er mye regn, og det blir gjørmete, burde man kanskje ha betong som kan beskytte mot slitasje. Det er mange slike detaljer. Et ganske omfattende fag som du skjønner.

– Derimot høner, det var ikke helt din greie?

– Nei, som en pinglete gutt fra Bærum blir jeg ikke forbundet med høneslakting. Da jeg ble introdusert for slaktingen ga de meg en kniv og pekte på en høne. Jeg kunne ikke så mye spansk og de kunne ikke engelsk, men forsto ganske greit hva de ville frem til da de sto der med kniven i hånden og pekte til strupen. Det hele endte med at jeg skvatt og mistet både halsen og høna i det den fikk krampe. Blodet sprutet og lærerne og medstudentene sto og lo. Jeg skjønte ingenting. Jeg er nok ikke et naturtalent i høneslakting. Men i løpet av året ble jeg mer erfaren, jeg slaktet, flådde og tok ut innvollene til over 100 høner til sammen. Det var noe litt annet enn å gå på en teoretisk norsk videregående, kan man si.

– I tillegg til å ha god kontroll på kuer sier ryktene at du også er en dyktig bilbanekjører, stemmer dette?

– Ja, det stemmer. Sandvika Storsenter arrangerte en bilbanekjørekonkurranse i forbindelse med et jubileum. Alle som ville kunne komme å teste ut sine ferdigheter, den som kjørte på best tid i løpet av en helg ble den store vinneren. Jeg vant førstepremie, et reisegavekort på 5 000 kroner, så det var ikke dumt for en halvtimes kjøring det. Selv om man selvfølgelig må tenke på at jeg har hatt

hardtrening i bilbanekjøring siden jeg var fem år. Det var en periode hvor jeg viet flere timer med trening i uka. Da lærte jeg meg hvor hardt du skal kjøre i svingene og hva slags bane du skal bygge avhengig av vekten til bilen du kjører. Mange detaljer å ta hensyn til. Det er en ganske krevende sport altså, det vil jeg påstå, så det var godt å få litt betaling for strevet.

– Jeg har blitt fortalt at dersom jeg sier «Elefanten på veggen» skal jeg få en morsom historie, kan du fortelle denne?

– Vi var på teambuilding med KS før jul. Her fikk jeg lite søvn og lite mat. På morgenkvisten var jeg så trøtt at jeg nesten ikke klarte å holde øynene oppe. For å holde meg våken begynte jeg å gå rundt i rommet, ta et par spensthopp og lignende. Jeg holdt fremdeles på å sovne, stående med hodet inntil veggen. Vi var midt i en diskusjon, og jeg fikk spørsmål om hvordan det gikk. Til dette svarte jeg «det er en elefant på veggen». Det var noen fuktskader som jeg synes lignet på en stor elefant. Jeg hadde visst vært veldig fascinert av denne elefanten. Jeg husker ikke så mye av dette selv, jeg var helt i ørska, men jeg sto visst å studerte denne fuktskaden veldig nøye. Jeg fikk også de andre til å komme bort for å se på denne elefanten i veggen. De andre var ikke helt enig i det jeg så og lurte på om det hadde turna helt for meg. Det kan det godt hende det hadde gjort også. Søvn og mat er jeg følsom for og jeg fikk bevist den dagen at jeg aldri i verden hadde blitt den beste soldaten i hvert fall.

– Har du noen guilty pleasures?

– Jeg spiser is rett fra boksen. Det er utrolig hva en tolitersboks med lollipoppsorbet kan fikse altså. Er man trist og lei, hjelper det alltid å ta fram en boks og sette seg i sofaen, da ordner alt fra sykdom til stress seg. Jeg synes også at Justin Biebers sanger har vært ganske fengende. Det har blitt noen sene kvelder på kontoret i forbindelse med Kjernestyret og da har det blitt et par runder med Sorry og What Do You Mean på anlegget. Sangene gir energi og er fengende, hvilket er godt å ha når klokken nærmer seg midnatt.