Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Ny uke i vente og Karrieredagene (KD) står for tur. Vi valgte ikke denne uken uten grunn! Etter å ha tilbrakt en helg hjemme vendte vi begge tilbake til Bergen med koffertene fulle av tyvegods. Dessuten ryktes det om store gevinster og fri flyt av gratis mat under KD.
Vi starter mandag på Norges Handelshøyskole (NHH) I Speilsalen (les: vestibyle) tilbys det kaffe, men også boller på hver stand. Smilet letes frem og etter to korte samtaler er man en stor vaniljebolle og en varm kaffe rikere.
Dagen går og vi utveksler hyppig meldinger. Tips fra de som kjenner til prosjektet tikker inn og vi får nyss i at skolen har gratis kaffebar - dette med ekte bønner og erfarne baristaer! Menyen er stor og koppene blir mange.
På skolens arrangementer drukner vi i goodiebags. Disse inneholder store mengder snacks som holder blodsukkeret i sjakk og motet oppe. Flere ble kapret da anledningen bød seg. I et forsøk på å dempe skammen, forsøker vi å overbevise oss selv og hverandre om at kapringen er i journalistikkens øyemed. Goodiebagen inneholdt dog ikke særlig mettende varer, og dagens lunsj ble en snacks-tapas.
Å leve gratis innebærer ikke bare å motta mat fra fremmede eller institusjoner. Er man heldig, har man et kollektiv som har lagd for mange vafler og er svært villige til å dele. Dagens lunsj ble derfor sponset av kollektivet og besto av en vaffel med masse syltetøy.
Til middag blir vi tipset om et informasjonsmøte om doktorgradsstudier ved NHH. Vi hører av andre studenter at dette i hovedsak er for studentassistenter og de som går revisjon (MRR), men får likevel eposten tilsendt. Det er desperate tider, og den ene journalisten melder seg på. Resultatet ble en full mage, svar på uante spørsmål og informasjon om muligheter vi ikke visste vi hadde.
Til kveldsmat ble det disket opp med banan og sjokomelk fra en av skolens idrettsgrupper, etter en hard økt, vel og merke. En perfekt avslutning på dag nummer én!
En litt lunken start på tirsdagen for Journalist Morgenfugl med et dropp i blodsukkeret. Heldigvis var det rikelig med nachos og kaffekaker i gårsdagens goodiebager, så både morgenen og humøret ble reddet. Likevel ble ingen sjanser tatt og nød-nistepakken ble smurt og lagt på lur i sekken. Det skal nevnes at denne nødløsningen også er gratis grunnet helgens røvertokt.
For Journalist Syvsover ble tirsdag morgen tipp topp. Rett fra senga og rett til frokostforedrag, hvor det ble servert deilige rundstykke med leskende drikke. Til stor glede for Journalist Syvsover ble det delt ut gratis lunsj til vertene på Grunderdagen (GD), og et treretters herremåltid til middag.
Videre fra skolen til tokt på Kvarteret, da det skulle arrangeres informasjonsmøte med tapas-servering. Heldigvis er undertegnede i den heldige situasjonen at medlemskapet i studentavisen kan brukes som (gratis) inngangsbillett. Her ble det møtt med blokk og penn for å styrke fasaden og selvtilliten. Den sprakk raskt da alle dører var låst og det måtte henvendes og introduseres til flere av deltakerne som helt og holdent stilte for å lære noe nyttig. Dagens (og muligens ukens) lavmål var når møtet startet med beskjeden om at tapasen var ment som koslig møtemat, ikke middagsmat. Mett ble man altså ikke. Enda et måltid som endte med nevene i en av de mange gratis posene nachos. Dette viser seg å verken være et næringsrikt eller variert kosthold, de glade (heller sure) diabetesdager…
Det blir servert frokost på andre siden av byen og dørene åpnes før soloppgang. Planen var klar allerede tirsdag, alarmene slått på og slagplanen lagt. Ettersom den ene journalisten, som nevnt, er B-menneske, ble vi splittet i dagens frokost-jakt. A deltok på åpningsfrokost, og B tuslet litt senere til skolen for et nytt frokostforedrag - hvor vi igjen møttes.
Fra frokostforedrag til foredrag med Sprint, hvor det selvfølgelig ble servert mat, og vi kunne glede oss over fylte mager nok en gang. Her var det boller og brus, minus brus og pluss ferskpresset juice.
Middagen i dag besto av pizza i to runder. Første runde snek vi oss inn på foredrag i regi av Rafto. Vi var skamløse nok til å forsyne oss uante ganger og sniker med oss noen stykker i lommen i frykt for en krevende morgendag. I andre middagsrunde ble det servert pizza på en av gruppenes inndrikking. Lenge leve lagkassen! En midtukes-refleksjon er det faktum at å skaffe gratis mat på NHH, ikke er et problem i det hele tatt. Gratis alkohol til inndrikking på den andre siden, er litt vanskeligere. Flaks for oss var Grunderdagens bankett og tanken på forelesning kl. 08:15 nok til å avskrekke oss fra å måtte ta frem lommeboken for første gang for å kjøpe drikke til vors. Her gikk det i stedet en av de flere energidrikkene kapret tidligere i uken.
Torsdag: Den store stands- og hamstringsadgen. For at både kropp og sjel skal komme helberget gjennom må all skam (og mat) slukes. Det merkes at baristaen ikke lenger var til stede, så det blir forsøkt å spe på med en (alt for søt) energidrikk for å dekke koffeinsuget.
Startskuddet går av klokken 10:00 blank, vi smører oss med stå-på-på-vilje. Ingen tid sløses da det lukes ut hvor vi kan få best og mest napp. Det må likevel ikke glemmes at vi tross alt er 4. kullister og en uteksaminering står for tur. Vi viet derfor også tid til prat, spørsmål og brosjyrer.
Dagen bød også på et cafebesøk, og tro det eller ei, men det ble også uten å måtte trekke kortet! Gjennom en kupong , fikk en frossen student slurpet i seg en deilig “pumpkin-spiced-latte” til den solide pris på null kroner.
Det ble ingen ordentlig kveite på over kiloen i dag - vi refererer selvfølgelig til en av de mange bankettbillettene som ble delt ut til banketten. Med litt sorg, og litt glede i at ettermiddagen kunne tilbringes foran sofaen, ble vi nødt til å tenke kreativt på dagens neste måltid. Dette endte med å delvis bestå av fangsten fra fisketuren og gratis mat sett frem i anledningen KD. Det huskes ikke hva det var, da det lave blodsukkeret og jaget etter mat gjorde at dagene gled litt sammen.
Det viser seg at det finnes grenser for hvor mange boller og andre freebies en selverklært skamløs student evner å ta. Jo større fangst, desto mer skam. Utstyrt med fire stjålne boller i armene og i snakk med en representant, strakte armen seg etter en ny: –Tar en slik en jeg! skammen var uutholdelig. Da ble det å gjemme seg på sal sammen med skolens ubåter og leve med konsekvensene: mindre rester.
Med et tomt artilleri og ubesvart etterspørsel om å få delta i dagens bedriftspresentasjon så det ganske mørkt ut for å få i seg et godt middagsmåltid, helst noe annet enn nachos, dressing, luftsuppe og venteboller. Med halen mellom bena gikk den oppgitte journalisten hjem for å sluke en egenkomponert pastarett av makrell i tomat og penne, mens den standhaftige journalist hadde planer for siste innspurt mot målstreken: familiebesøk i Bergen by. Familien ringte og lurte på om journalisten ikke ville ha brunsj, og det var klart at journalisten ville ha det!
Oppdrag (delvis) utført: En hel skoleuke med gratis mat til (nesten) ethvert måltid. Likevel kan det nevnes at en av to journalister fikk nyte godt av familiens lommebok ved helgens ankomst. Det ble spandert på frokost, lunsj og middag samtlige dager. Takk mamma!
Karrieredagene, herav omdøpt diabetesdagene, reddet oss denne uken. Med kaffevogn til å fylle opp koffeinlageret hver dag, stadige foredrag med goodiebags fylt med blodsukker-økende innhold, fikk vi benyttet oss av KD i aller høyeste grad. Her var vi yders heldige!
En mer levbar tilnærming til slike prosjekter er at det kan brukes til å spe på slanten fra Lånekassen, vegetarianer som kjøtteter. For mulighetene har vært mange, ikke de mest varierte, men med tilbud for begge preferanser. Det krever dog mye planlegging og litt flaks. Det var frustrerende å ikke vite når, hva (især mengde) og hvor neste måltid ble. På et vis var det vel også ganske spennende. Selv om det gikk utover blodsukker, humøret og energinivået: en klart synkende trend.
For ordens skyld: En av journalistene var med å arrangere Grunderdagen og deltok derfor bak kulissene på årets Karrieredager.