Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Det skal mye til for å skape stemning i Aulaen med rolige raplåter blant kravstore NHH studenter – men dette klarte Cezinando.
Mange artister begynner konserter med en spenstig låt for å skape stemning, for så å holde energinivået oppe helt til avslutningen. Kristoffer Cezinando Karlsen har derimot en annen tilnærming: han begynner rolig og jobber seg oppover.
Tam begynnelse
En konsert som helhet kan vurderes ut fra tre ting: kvaliteten på musikken, sceneopptreden og stemning. Klokken ni skulle Cezinando ha entret scenen, men kvart på ti var han enda ikke å se noe sted. Når artisten er «fashionably late», som de fleste musikere vanligvis er, vil tålmodigheten til publikum bli testet. Dette, kombinert med aggressiv dytting for å komme seg så nært scenen som mulig, tilsa at Cezinando måtte komme ut på scenen med fyrverkeri for å få stemningen på topp. I stedet begynte han med en av hans mange rolige låter.
Hvis du har hørt på det siste albumet til Cezinando vil du forstå at han har sanger som egner seg til en avslappende søndag eller en emosjonell scene i en TV-serie. Så, når konserten startet så lavmælt som den gjorde, var det naturlig å tenke at dette eventet kom til å bli et av de mange en NHH student kan forvente å oppleve i løpet av sin studietid i Bergen. Det hendte derimot noe underlig etter hvert. Da den 23-årige artisten fremførte sangen «Jeg bare synes at du skulle ha hørt på meg» var det noe som skjedde blant publikum. De fleste sang med, løftet hendene i været og nøt opptredenen. Denne stemningen fortsatte gjennom resten av konserten.
Rørende musikk
Det var hovedsakelig sanger fra hans nyeste album «Noen ganger og andre» som ble fremført. Selv om sangene i seg selv er bra, med fengende melodi og ungdomsrelevante tekster, kan man ikke på en objektiv måte si at de er fantastiske å lytte til av én grunn: folk har ulik musikksmak. Likevel, siden tilskuerne svaiet i takt, kan en udiskutabelt hevde at låtene virkelig traff rett i hjertet hos de fleste studentene i Aulaen. Det var derimot en musikalsk nedtur: bakgrunnsmusikken overdøvet Cezinando tidvis, noe som er synd med tanke på at artisten har en behagelig stemme.
Smittsom lidenskap
Når du er på forelesning og læreren er lidenskapelig om det han underviser, blir studentene lettere fenget av tingene han sier – det samme gjelder for musikere. Det som skiller Cezinando fra andre «up-and-coming» norske artister er at han virkelig legger sjela si i fremføringene sine. Dette gjør at man som tilskuer blir helt forelsket i musikken, og føler med sangeren når han synger om at han «fortjener bedre». Han har helt rett, han fortjener bedre: ikke bare på kjærlighetsfronten men også i underholdningsbransjen. Cezinando er ikke bare en gutt, han er virkelig en artist som trenger mer skryt.