Uenighet om studenthonorarer

I år som i fjor søker ulike studentorganisasjoner om over to millioner kroner fra Velferdstinget til lønn.

–  Vi i Studentersamfunnet tenker at arbeidet i en studentorganisasjon bør være frivillig. Jeg synes det strider mot noe av hensikten med studentfrivilligheten at noen skal ha betalt for å drive den, sier styreleder i Studentersamfunnet i Bergen, Sindre Nordås Viulsrød.

2,2 millioner til lønn

Hver uke legger han ned flere titalls arbeidstimer for Studentersamfunnet, som blant annet arrangerer debatter, frokostmøter og ulike kulturelle og faglige tilbud til byens studenter. Ingen av Studentersamfunnets 132 frivillige får lønn eller andre honorarer for jobben de gjør. Slik er det ikke i alle studentorganisasjonene.

K7 Bulletin fortalte i april hvordan en tredjedel av semesteravgiften som fordeles gjennom Velferdstinget går til lønn og honorarer til enkeltpersoner. Studvest, Velferdstinget, Studentradioen i Bergen, Bergen Student-TV og Kulturstyret har alle to eller flere honorerte verv i sine budsjetter.

På budsjettmøtet 5. november fastsettes tildelingen for neste år. De fem organisasjonene over har til sammen rundt 2,2 millioner kroner i lønn og lønnsrelaterte kostnader i budsjettene for 2017.

– Jeg kan ikke vite sikkert om noen av organisasjonene har behov for lønnede verv, men i utgangspunktet synes jeg det er synd at det er den løsningen man har kommet frem til, sier Viulsrød i Studentersamfunnet.

Savner felles kriterier

– Vi arrangerer noe fire til seks dager i uken. Alt fra debatter og formidling av forskning til musikk og Helhus på Kvarteret, forteller Viulsrød. Han anslår at han ofte bruker fem timer daglig på Studentersamfunnet, syv dager i uken.

– I starten av hvert semester går det med enda mer tid. Jeg bruker nok mest tid på koordinering. Det er viktig å få fordelt oppgaver, slik at ikke for mye havner på noen få personer i styret. Fordeling av oppgaver utover mange personer er en av de viktigste grunnene til at vi kan klare oss uten lønn, mener Viulsrød.

– Total arbeidsmengde er nok ikke mindre i Studentersamfunnet enn i noen av organisasjonene som betaler lønn, men man må også se på om akkumulert arbeid for én person rettferdiggjør lønn. Jeg tror uansett ikke fullstendig rettferdighet er så lett å finne frem til, fortsetter han

Nettopp derfor savner han klare kriterier for hva som regnes som god studentvelferd, og for hva som skal til for å rettferdiggjøre at noen kan bruke velferdsmidlene på lønn.

– Jeg tror det ville vært konstruktivt å snakke om grunnprinsipper for tildelingen, altså hva slags kriterier det er man ønsker at søkerorganisasjonene skal oppfylle for å få oppfylt sin søknad. Vi opplever at det er litt lite kontinuitet fra Velferdstingets side. Det at man har nye representanter hvert år, uten felles kriterier, gjør at det er vanskelig å planlegge hvordan man skal strukturere organisasjonen for å tilfredsstille Velferdstingets ønsker, sier Viulsrød.

Budsjettkomiteen foreslår kutt

Budsjettkomiteen har på oppdrag fra Velferdstinget utarbeidet en innstilling til hvordan de mener semesteravgiften for neste år helst bør fordeles. Kaja Karinsdatter Toset fra Budsjettkomiteen forteller at de først og fremst ønsker mest mulig studentvelferd for hver krone som deles ut. Derfor ser de helst at velferdsmidlene går til andre formål enn lønn. Komiteen har blant annet foreslått å kutte en redaktørstilling i Studvest, samt å harmonisere lønningene mellom de ulike organisasjonene.

– Velferdstinget har et begrenset antall midler. Vi mener da at en krone som går til lønnede verv går direkte til én person. Hvis man i stedet bruker pengene på for eksempel utstyr, kan man skape studentvelferd for mange flere. Det betyr rett og slett at man får en bedre utnyttelse av hver enkelt krone, mener Toset.

NHHS sier nei til lønn

Eksternansvarlig i Kjernestyret, Ingvild Kvinnsland, er enig i at antallet lønnede stillinger bør reduseres.

– Vi i NHHS mener at nei, det skal ikke være nødvendig å betale lønn. Så lite av semesteravgiften som mulig bør gå til å betale lønn til enkeltpersoner i et par organisasjoner. Dersom pengene ikke går til lønn, er det mer semesteravgift å dele ut til andre formål, sier Kvinnsland.

Hun håper organisasjonene selv vil se at det har flere fordeler for dem dersom ikke noen få får lønn for det arbeidet de gjør.

– Vi mener det også er bra for organisasjonene at alle stiller på like vilkår. Organisasjonskulturen blir bedre hvis alle føler at man jobber like mye og får like mye igjen for den jobben de gjør. Det å ha en sterk frivillig kultur er veldig viktig, og det har vi i Bergen. Det er skadelig for den kulturen at det er noen styrer der et par enkeltpersoner får lønn, sier Kvinnsland.

Hun påpeker at det finnes flere studentorganisasjoner som klarer å gjøre en god jobb uten å betale ut lønn. Hun trekker blant annet frem Studentersamfunnet og studentavisen Stoff som eksempler. Imidlertid har hun lite tro på at Velferdstinget skal nekte organisasjonene å betale honorarer.

– Hvis man skal gå fra å betale lønn til ikke å betale lønn i et styre, må det ønsket komme fra organisasjonen selv. Hvis det er et pålegg som kommer fra oss politikere i Velferdstinget, vil det ikke fungere, sier hun.

– Må ha lønn

Tre av studentmediene i Bergen, Studvest, Studentradioen i Bergen og Bergen Student-TV, utbetaler lønn til noen av sine ledere. Ansvarlig redaktør i Studvest, Mats Arnesen, mener arbeidsmengden er for stor til at det lar seg gjøre å gi ut avisen uten ansatte på fulltid.

– Frem til i år har Studvest vært en ukeavis. Det er utrolig vanskelig å produsere en ukeavis uten noen som har satt av all sin tid til å jobbe med avisen. Nå har vi gått over til nettavis med en papirutgave som kommer annenhver uke. Arbeidsmengden er rett og slett for stor til at det går an å klare det uten noen lønnede verv. Det er ikke mulig å gjøre den jobben vi gjør uten å ha noen som gjør det på fulltid, forteller Arnesen.

Arnesen mener også at det er nødvendig med honorarer for å få tak i den nødvendige kompetansen, særlig på det etiske området.

– I studentmedier er det nødvendig å ha lønnede verv. Det er nødvendig å ha folk som har ansvar for å følge opp og som har den nødvendige kompetansen. Den kompetansen koster. Det skyldes blant annet de etiske retningslinjene som følger med. Her tenker jeg blant annet på Vær Varsom-plakaten. Det er viktig at man forstår følgene av den og hva den innebærer, sier Arnesen.

Han støtter imidlertid Budsjettkomiteens forslag om at tilsvarende i stillinger i forskjellige organisasjoner skal lønnes likt.

– Lønn fremmer ikke etikk

Ansvarlig redaktør i Stoff, Varg Lukas Folkman, er ikke med på at lønn er nødvendig for å skaffe seg den påkrevde etiske kompetansen i studentmediene.

– Jeg vil heller si at lønn tiltrekker seg folk med feil motivasjonsgrunnlag. Når man har lønnede verv risikerer man heller å tiltrekke seg folk som kommer for å få høy lønn, heller enn folk som brenner for å produsere god journalistikk, sier Folkman.

– Det kan være at et lønnsincentiv tiltrekker seg mer erfarne folk, men jeg stiller meg tvilende. Studentmediene skal uansett ikke fungere som en beleilig deltidsjobb for allerede etablerte journalister. De skal lære opp nye. Bruk heller penger på kursing av disse, enn på lønnede verv med tvilsom effekt, fortsetter han.

Stoff drives helt uten honorerte verv, og Folkman mener lønn i studentorganisasjoner er noe som bør unngås i de fleste tilfeller.

– Jeg ser at i noen tilfeller så kan det være nødvendig med lønn, for ekspempel i store, administrative verv i organisasjoner som Velferdstinget. I studentorganisasjoner generelt synes jeg det er noe tull. Andre studentmedier klarer å lage et fullgodt produkt uten å betale lønn. Jeg kan ikke se at de lønnede vervene utgjør en så stor kvalitativ forskjell på produktet som pengebruken skulle tilsi.

Ingen lønn i Trondheim

I Trondheim drives både studentavisen Under Dusken og studentradioen Radio Revolt uten lønnede verv. Ansvarlig redaktør i Studentmediene i Trondheim, Anette Sivertstøl, forteller at de har et krav om at alle lederne skal jobbe minst 20 timer i uken.

Sivertstøl forteller at et godt miljø og spennende oppgaver veier opp for manglende betaling. I likhet med Kvinnsland i NHHS, legger også Sivertstøl vekt på at alle skal oppleve at de får like mye igjen for den innsatsen de legger ned.

– Vi har mange engasjerte folk i Studentmediene. Jeg tror folk opplever at de får mye bra ut av å være med i studentmediene fordi vi har et godt sosialt fellesskap og tar vare på hverandre. Det er bare positivt at vi ikke har lønn. Vi er ganske like, uavhengig av status i organisasjonen. Det er liten forskjell på oss ledere og alle de andre, forteller Sivertstøl.

English summary

The student welfare council (Velferdstinget) will decide the funding for 2017 for the different student organisations at the budget meeting on November 5th. Some of the student organisations pay key members for their work. Leaders of the different organisations disagree whether this is a good practice.

K7 Bulletin får støtte fra Velferdstinget.