UKErevyen 2024: Et vanntett kulturelt alibi

UKErevyen 2024 Rabalder tar for seg enhver bergenser, og ellers bergenser-trøtte nordmanns store drøm, Bergens frigjøring fra Norge (eller Norges frigjøring fra bergensere, alt ettersom). Det er en skarp, festlig og utrolig godt gjennomført revy, som evner å belyse tema tilknyttet frigjøring på en rekke ulike måter. Selv i de svakere numrene er revyens tema gjennomsyrende, og i noen tilfeller så mesterlig innflettet at revyen hadde levert selv uten den fremragende fremføringen. 

Bergensere og bergensk kaos på veien til frigjøring

Revyen åpnes av byrådsleder Christine Meyer, som stolt synger om sine ideer for by-til-stat-utvikling. Oppmerksomme publikummere kunne observere at Meyer på scenen, og Meyer i salen, var ikledd matchende skjerf for anledningen, et treffende kostymevalg som fint fungerer som et frampek for resten av forestillingen. For UKErevyen 2024 bommer sjeldent. 

Etter at  Meyer har trått av scenen, introduseres publikum til et medlem av Buekorpset, hvor en rivende god monolog belyser de ukjente og mer problematiske sidene ved å være bue-gutt. I tillegg kommer noen gode vitser som nok vil treffe enhver bergens-beboer som har opplevd å bli vekket (eller holdt våken) av korpsmusikk i eksamensperioden. Allerede her viser UKErevyen seg språklig sterke, et kvalitetstrekk som kommer til å være fremtredende gjennom  hele forestillingen. I både monologer og dialoger leker det med ord og uttrykk, og de knallgode formuleringene gjør at selv de billigere vitsene blir innholdsrike. Når fremføringen også er plettfri, er revyen en fryd å overvære. 

Frigjøringens og revyens mindre herlige sider

Enhver frigjøring, om den er fra foreldre eller moderlandet, vil typisk preges av idealisering og høye forventninger. For å belyse vanskelighetene rundt både vage og mer åpenbare løfter, tar UKErevyen publikum med i en rettssak hvor tiltalte anklages for å ha skapt falske forhåpninger om fremtidige seksuelle relasjoner. Her bruker de enkel humor til å illustrere kjent og allmenn problematikk, og selv om det ikke er den første vitsen med “hvor er fu” som er blitt levert på en scene, er det absolutt en av de morsommere. Særlig fordi den så kreativ belyser problemene med “store” løfter. 

Gjennomgående i revyen er at tekstene i sketsjene er gode og underholdende, men det mangler noen virkelig rivende gode sangnummer. Selv om sangene om trekroneren, ekstremvær og bruk av støtende ord både flyter godt og er mesterlig levert, er de ikke noe høydepunkt. Det er imidlertid fortsatt underholdene å se og høre på, da musikken er upåklagelig, dansingen herlig og sangen vakker. Det er følgelig alltid gøy, selv når det ikke er på topp. 

Bergensk kultur og kaos også etter frigjøringen 

Når andre akt begynner er frigjøringen et faktum, men med sang og dans gjøres det klart at riksprosjekt “ikke er særlig kjekt”. Det er imidlertid andre akt, hvor nye Bergen-stats øverste juridiske makt (17. mai komiteen) søker hjelp til å “rebrande” staten. I den forbindelse tas vi med på en herlig gjennomgang av noen nøye utplukkede norske kommune-navn og våpen som kunne gjøre til og med en oslojente interessert i områder utenfor ring 3 (Distrikts-Norge). 

Også i den nyetablerte staten er offentlig sektor et kontor med kort åpningstid. Da en dame ringer inn for problemer med utrimmet hekk, blir hun kasteball mellom en rekke herlige karakterer, deriblant en perfekt etterlignet Karsten Warholm-entusiastisk Øystein Thøgersen, i en herlig beskrivelse av finurlighetene ved offentlig sektor. Apropos offentlige tjenester, illustreres frustrasjonen med å vente på en buss som aldri kommer, i en by hvor været aldri skuffer svært godt på UKENs revyscene. I en stum sketsj sies mer om Bergenske problemer enn resten av revyen til sammen. Ved fantastisk utnyttelse av kroppsspråk og ekspressive ansikt formidles en frustrasjon de fleste bosatt i Bergen kjenner. Her snakker vi om multitalent!

Allsidigheten til årets UKErevy utmerker seg. I tillegg til de billigere vitsene, evner de å levere gode vitser om politisk betente tema, som Ukraina-krigen og Israel-Palestina konflikten, uten å vike fra revyens tema. Blant de gode sketsjene finner man også eksepsjonelle dansere, som tross terningkostymer med en og fire prikker på magen, er soleklare seksere. I tillegg må det gis kudos til gjengen som setter lyd på årets revy, da det var virkelig forfriskende å aldri slite med å få med seg sangtekstene.  

Et ambivalent forhold til den stille bergenser

Årets UKErevy ga opphav til både lett og dypere refleksjon rundt bergensk frigjøring, samt en holdningsendring hos visse innflyttere. Det refereres flere ganger i løpet av forestillingen til at “det er ingenting så stille som en død bergenser”, og etter to timer med fantastisk sang, dans og skuespill har undertegnede blitt tvunget til å revurdere sitt tidligere standpunkt om at “det er ingenting så deilig som en stille bergenser”. Med en tydelig rød tråd gjennom hele forestillingen, en fantastisk talentfull gjeng på og bak scenen, og gode vitser har UKErevyen gjort sitt for å overbevise om at Bergen kan levere, selv med lyden på.  

Terningkast: SEKS