Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Blant de mange gjentakende klisjeer på Norges Handelshøyskole har vi en alle hørt: utveksling er den beste opplevelsen man kan ha som student. En nokså sterk påstand, gitt hvor bra mange gjerne hevder at landets beste økonomiskole er. Men kan det ha noe for seg? Er de fem-seks månedene man tilbringer langt unna Bergens fjell og regnvær såpass gode?
Som utvekslende bachelor-student fra NHH skal jeg undersøke denne påstanden nærmere, i form av et reisebrev. Jeg har nettopp fullført mitt utvekslingssemester på EBS Universität für Wirtschaft und Recht, i den lille byen Oestrich-Winkel, en time vest for Frankfurt i Tyskland. Siden januar har jeg dermed rukket å gjøre opp en del erfaringer på studentlivet i utlandet.
En fordel mange peker ut med utveksling er at man får sett en del av verden man ikke ellers ville fått se. Når man bor midt i Europa, kan man reise nye steder hele tiden og få opplevelser på løpende bånd. Iveren etter å reise er til stede i en helt annen grad enn den er hjemme.
I løpet av våren har jeg blant annet vært på bilauksjoner i Paris, stått på ski nedover alpefjell, festet på en båt midt i Rhinen, drukket øl i en middelalder-bar i Praha, jaktet på Kjell Inge & co. i Zürich, utforsket sporene etter andre verdenskrig i Dresden og Nuremberg, dratt på klubb i Berlin og vært på Indiana Jones-konsert i Luzern.
Alle opplevelsene er så mye at man strever med å ta inn alt, og da må man til stadighet minne seg om hvor privilegert man er som har mulighet til nettopp dette. Og ikke minst, man må unngå å sjekke saldo på bankkontoen.
Men man kan ikke reise hele tiden. Noen ganger kan det friste med en tur til den lokale storbyen Frankfurt, som for øvrig er Europas finanshovedstad og hjem til EUs sentralbank. Denne metropolisen gir klare assosiasjoner til New York, og finansdelen av byen er fylt av skyskrapere, eksklusive butikker og fancy restauranter. Man glemmer alt som heter jantelov og formuesskatt når man vandrer nedover luksusshoppinggaten og må hoppe bukk mellom Geländewagenene parkert utenfor Louis Vouitton og Bvlgari.
Motivasjonen for å dra på utveksling er ikke for å studere og lære i klasserom, men å se nye land og møte nye kulturer. Allikevel kommer man seg ikke unna undervisningen, blant annet fordi det betaler for oppholdet i form av Erasmus- og lånekasse-støtte, samt de ufravikelige studiepoengene man må oppnå.
Heldigvis trenger man kun å bestå fag for å få full uttelling under utvekslingsopphold. Innsatsen til undertegnede har følgelig vært en del hakk lavere enn normalt. Alle obligatoriske innleveringer har blitt løst ved skippertak noen timer før fristen.
Faglig ligger EBS Universität på nivå med NHH, men faller kort på mye annet. Glem digitale forelesninger og plassmangel i Aud Max, her får du kjeft hvis du ikke møter opp til enhver time med fysisk undervisning. Videre har ingen hørt om hverken grafiske kalkulatorer, ChatGPT eller digitale eksamener. Penn og papir er det som gjelder, og det mest moderne utstyret foreleserne benytter er PowerPoint.
Hele skolen gir et inntrykk som kan minne om det man får fra BI. Studentene (som regel via deres rike foreldre) betaler et femsifret antall kroner i året for å studere her, og allikevel er kvaliteten på undervisningen, fasilitetene og professorene dårligere enn en tilsvarende offentlig høyskole.
En ting som virkelig overrasket med oppholdet i Tyskland er den solide kvaliteten på mat og drikke her. Landet er allerede kjent for gode matferdigheter, men fytti katta. Tyskerne vet hvordan man steker en perfekt Entrecote. Andre delikatesser som schnitzel, bratwurst, sauerbraten, og masse annet betyr at man aldri går noe sted på tom mage.
Når man i tillegg til flesk får servert pils som klart overkjører Hansas fineste, er det en uslåelig kombinasjon man aldri kan få nok av. Skulle ikke ølen friste, trenger man ikke lete lenge på spisekartet før man finner vinseksjonen. Fylket jeg oppholder meg i er for øvrig Tysklands største vinproduserende region, og det merker man på smaken.
Akkurat som i Barcelona er alkoholholdig drikke gjerne billigere enn både brus og vann, og da er ikke valget spesielt krevende.
En saftig bismak med utveksling i 2023 er at alt er mye dyrere enn planlagt. Man blåser gjerne ekstra mye penger på reiser og opplevelser, siden det tross alt er noe man vil bruke penger på.
Dog kommer finurligheten inflasjon inn fra siden som en uønsket tante i familieselskaper. Videre får man en dobbel smell ettersom den norske kronen er ufattelig svak mot Euroen. Dermed opplever vi en økning på rundt 20-25 prosent på alt vi kjøper. Så selv om mat og mange andre varer i utgangspunktet er billigere her enn i Norge, blir det i praksis samme prisnivå eller til og med dyrere her nede.
For å ta et eksempel: i januar betalte jeg 670 EUR i husleie, tilsvarende 7100 kroner. For mai betalte jeg 670 EUR, nå tilsvarende 7900 kroner. Det svir. Ida og Jonas, hvis dere leser dette, kan det komme tiltak snart?
Så da er vi tilbake til spørsmålet vi startet med: er utveksling virkelig den beste opplevelsen man kan ha som student? Svaret er selvsagt svært individuelt, og jeg kan selv tenke ut minst 20 argumenter både for og mot.
La oss heller konkludere med at det ikke har noe å si. Jeg har kost meg masse i perioden jeg har vært i Oestrich-Winkel, og møtt en haug med nye venner, opplevd Europa på en helt ny måte og ikke minst dannet mange mye minner for livet. Det høres for øvrig også ut som en klisje.
