Versus: Sexkjøploven

Sexkjøploven gjør det ulovlig å kjøpe, men ikke selge seksuell omgang. I denne utgaven spør vi: Bør denne loven fremdeles gjelde?

JA: Mari Bidne Nævdal, likestilling- og inkluderingsansvarlig i AUF Hordaland

I januar 2009 trådde sexkjøpsloven i kraft. Det er en paragraf i straffeloven som sier at ved kjøp av seksuelle handlinger og tjenester kan man bli straffet med bøter eller fengsel i opp til 6 måneder. AUF i Hordaland ønsker å beholde dagens sexkjøpslov.

I august 2014 la Vista Analyse ut en evaluering etterspurt av justis- og beredskapsdepartementet. Denne evalueringen viste en nedgang i etterspørselen av seksuelle tjenester, samt at det har blitt vanskeligere å drive hallikvirksomhet i Norge. Sammenlignet med året før sexkjøpsloven trådde i kraft har prostitusjonsomfanget i Norge blitt redusert med 20-25 prosent.

Sexkjøpsloven har sammen med hallikparagrafen gjort det vanskeligere å selge sex på hoteller, hospitser og organiserte leiligheter, noe som har ført til høye kostnader og lavere fortjenester for bakmenn. Dette har ført til at Norge er ett mindre aktuelt land å drive hallikvirksomhet i, som har ført til en reduksjon av bakmenn og bedre mulighet for politiet til å hjelpe prostituerte. Den har også ført til at vold mot prostituerte har gått ned, som er en av lovens viktigste mål.

Undersøkelser fra land der prostitusjon er lovlig viser større tilflyt av menneskehandel sammenlignet med land der det er ulovlig. I land som Tyskland og Nederland der de har ført en legaliseringspolitikk ser man at det har ført til større og mer menneskehandel, barneprostitusjon og vold mot prostituerte.

Sexkjøpsloven er også et svært godt likestillingstiltak. I de fleste tilfeller er det menn som kjøper og kvinner som selger. Å oppheve sexkjøpsloven er skadelig kvinneundertrykkelse i praksis og det er helt uforenlig med et likestilt samfunn og grunnleggende menneskerettigheter. Sexkjøpsloven er et av de viktigste verktøyene for å oppnå likestilling og redusere menneskehandel.

Lovgivninger er med på å skape holdningsendringer i samfunnet vårt. Etter at sexkjøpsloven ble innført ser man endringer i folks holdninger til kjøp av sex. Ikke bare er det færre nordmenn som kjøper sex i dag, men det er også færre som skulle ønske det var lovlig eller har planer om det. Denne holdningsendringen har ført til en reduksjon i etterspørselen, som igjen er med på å gjøre det mindre lukrativt å drive hallikvirksomhet i Norge.

Evalueringen av Vista Analyse viser at sexkjøpsloven har hatt den virkningen som ønsket. Sexkjøpsloven har gjort det bedre og lettere for politiet å ha innsikt og muligheten til å gjøre noe med problemene ved menneskehandel og prostitusjon.

Det viktigste i denne debatten er ikke om det burde være lov å selge sex eller ikke, men hva vi kan gjøre for å hjelpe ofre for menneskesmugling og hva vi kan gjøre for å redusere hallikmarkedet i Norge. Sexkjøpsloven er ett steg i riktig retning for begge disse målene. Etter at den ble innført har det blitt mindre attraktivt å drive hallikvirksomhet i Norge.

Vi må fortsette med tiltak for å fange opp og hjelpe de som er ofre for menneskesmugling, men å fjerne sexkjøpsloven vil være å ta vekk ett av politiet sine viktigste midler for å motarbeide menneskehandel.

NEI: Atle Simonsen, formann i Fremskrittspartiets Ungdom

Da de rødgrønne innførte sexkjøpsloven i 2009 var formålet å minske etterspørsel av sexsalg, og dermed begrense menneskehandel. Loven har ført til mer skade enn gagn.

Vi kan tidlig konstatere at sexkjøpsloven har virket mot sin hensikt. Forbudet har mer enn noe annet skapt utrygghet, avhengighet av kriminelle bakmenn og en høyere terskel før prostituerte anmelder voldelige kunder. Loven er åpenbart problematisk når selv menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International føyer seg i rekken med oss som er i tvil om sexkjøpsloven i det hele tatt er innenfor menneskerettighetene.

Det er imidlertid liten tvil om at forbudet har etterlatt prostituerte sårbare for myndighetene. Jenter kjeppjages fra hotell til hotell, og forfølges av politiet selv når de ikke bryter loven. Når politiet ikke lenger kan beskytte dem er det eneste gjenstående alternativet den relative tryggheten en hallik kan tilby. Vi fjerner ikke prostituerte ved å forby kjøp av tjenesten de tilbyr; vi tvinger dem bak i det skjulte.

På oppdrag fra regjeringen i 2014 gjennomførte Vista Analyse AS en evaluering av sexkjøpsloven hvor det blant annet ble hevdet at sexkjøpsloven hadde ført til mindre kjøp av sex. Det er i beste fall en påstand. Det er opplagt at det er enklere å registrere lovlig enn ulovlig aktivitet. Sexkjøpslovens fremste seier er å flytte de prostituerte fra våre byers hovedgater til bakgater. Derfra er veien dessverre kort til ren menneskehandel.

Kriminalisering rammer først og fremst de prostituerte selv. Det er fullstendig uakseptabelt hvordan prostituerte i Norge stigmatiseres, trues og trakasseres. Når prostitusjon, vold og menneskehandel har økt ser FpU ingen grunn til å opprettholde en lov som kun bidrar til å forverre prostituertes liv.

Når kriminalisering signaliserer at prostitusjon ikke er ønskelig er faren raskt at kun den groveste og mest organiserte prostitusjon gjenstår. Det hjelper lite med signaleffekter og gode intensjoner når de som har det verst fra før får det enda verre. Problemet er ikke dem som velger å selge sin egen kropp. Problemet er dem som gjør det ufrivillig.

Individer bør få bestemme over egen kropp mens politiet bør konsentrere seg om kriminelle bakmenn. Det er bakmennene, ikke kvinnene, som bedriver menneskehandel og profitterer på andres elendighet. Vi bekjemper ikke menneskehandel gjennom kriminalisering av sexkjøp. Vi bekjemper menneskehandel ved å straffe bakmenn hardt.

Vi vil antageligvis ikke oppleve noe «red light district» i Norge i nær fremtid, men det ville trolig vært bedre for alle dersom vi anerkjenner at vi heller bør bekjempe menneskehandel enn sexkjøp. Sexkjøpsloven hindrer nemlig ikke sexsalg. Derfor bør vi snu på det og spørre hva vi kan gjøre for å gjøre prostitusjon tryggere. Prostituerte som betaler skatt, har rettigheter og blir beskyttet av politiet, er et scenario å foretrekke sett i forhold til prostituerte i bakgater som vedvarende utsettes for trusler, trakassering og vold.

I debatten om sexkjøp må en heller ikke glemme at noen velger prostitusjon helt frivillig. Det er problematisk å lovregulere moral, og vi kan og skal ikke forby alt vi ikke liker. Loven er bygget på et premiss som tilsier at kjøp av sex og seksuelle tjenester er uønsket. Vi bør ikke akseptere det premisset. Individer må få velge selv hvorvidt de vil selge sex eller ikke. Samfunnets jobb er å redde dem som ufrivillig er blitt tvunget inn i det.

Vi bør være kritiske til å regulere enkeltindividers atferd og privatliv ut fra hva vi til enhver tid tror er moralsk riktig. Vi straffer de vi skulle beskytte og vi ofrer frihet for moralisme. Sexkjøpsloven virker mot sin hensikt og bør avskaffes. Først da kan vi konsentrere oss om å hjelpe dem som er blitt tvunget og å straffe dem som står til ansvar for tvangen.