Vil innvandringen ruinere oss?

Norge mottar rundt 100 flyktninger daglig.  Mange nordmenn viser stor dugnadsånd og flere donerer bort klær og gir mat til flyktningene. Andre stiller seg skeptiske til det antall innvandrere vi nå tar inn både med hensyn til det økonomiske og det humanitære i Norge.

Norge mottar rundt 100 flyktninger daglig.  Mange nordmenn viser stor dugnadsånd og flere donerer bort klær og gir mat til flyktningene. Andre stiller seg skeptiske til det antall innvandrere vi nå tar inn både med hensyn til det økonomiske og det humanitære i Norge.

For å få et innblikk i hvor ulikt syn noen av samfunnsaktørene her i Norge har om en del av disse temaene, har Bulle tatt en prat med to samfunnsdebattanter som har helt ulikt syn på de fleste grunnleggende tema på dette området.

«Hjelp dem der de er…»

En av de største skeptikerne til flyktningstrømmen til Norge er Max Hermansen, Pegida-leder, samfunnsdebattant og militærhistoriker.

Norge har først og fremst et ansvar overfor egne innbyggere.  I over 50 år har vi hatt muslimer i Norge, i dag er det over 200 000 muslimer i landet vårt, og vi ser at de ikke passer inn. De tar med seg mye av sitt barbari inkludert kvinneundertrykkelse, homo- og jøde-hat, og tilpasser seg rett og slett ikke vår kristne kulturarv.

Hermansen mener at den mest humanistiske og  beste løsningen vil være å gjøre som Australia; å sende alle asylsøkere som kommer til Norge til et lavkostnadsland i nærheten av der de opprinnelig kommer fra hvor de får det de har krav på av sikkerhet, mat, tak over hodet, og klær på kroppen.

– Vi kan hjelpe langt flere «der nede» som er i virkelig nød og ikke har de 50.000 til 100.000 kronene det koster å bli smuglet til Norge. Vi må tilby rundhåndede ordninger til dem som ønsker å reise tilbake til blant annet Somalia, og hjelpe dem til å bygge sine egne land, mot at de frasier seg all rett til å komme tilbake til Norge.

«Norge har et ansvar…» 

Ingrid Aspelund er leder av Norsk Folkehjelps ungdomsorganisasjon, Solidaritetsungdommen, og er en av de mange nordmennene som ønsker flyktningene velkommen til Norge. Hun ser på det som viktig at Norge hjelper til i denne ekstraordinære humanitære krisesituasjonen.

– Frysende barn står i kø utenfor politiets Utlendingsenhet på Tøyen for å registrere seg. Norge har et ansvar for å ta i mot de syriske flyktningene som kommer til landet vårt og gi dem en verdig velkomst, sier Aspelund.

Hun poengterer også viktigheten av  at vi snarest må endre på asyl- og integreringssystemet vårt både når det kommer til fortgang i registreringsprosesser, at folk ikke må vente på mottak i månedsvis på behandling av søknader og årevis på å bli bosatt i en kommune.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Et annet tema som stadig blir trukket frem i flyktning- og innvandrerdebatter er det samfunnsøkonomiske aspektet. - Er det bare utgifter samfunnet påføres ved å ta i mot innvandrere og flyktninger, eller kan man se på denne gruppen som et strategisk verktøy som kan komme samfunnet til nytte?

Aspelund svarer at vi må vise solidaritet og medmenneskelighet, og samtidig kan vi se flyktningene som en ressurs.

– Tyskland har sagt seg villig til å ta i mot 800 000 flyktninger blant annet fordi de mener det vil være samfunnsøkonomisk strategisk da det vil skape flere arbeidsplasser. Vi i Solidaritetsungdommen mener at å ta i mot flere innvandrere er positivt. Istedenfor å se problemer, må vi se muligheter. Noen foregangskommuner innen å ta i mot flyktninger i Norge har som resultat av den økte befolkningen opprettet flere barnehager for innbyggerne.  Det har skapt arbeidsplasser, og har vært positivt for hele kommunen, sier Aspelund og legger til at de andre kommunene har mye å lære av disse.

– De som kommer til Norge er stort sett dårlig utdannet, og har ingen kompetanse vi har bruk for, sier Max Hermansen.

Videre forteller Hermansen at kun omtrent 40 prosent av de muslimene i Norge som burde være i jobb, er i jobb.

– Det er på dette grunnlaget at Finansavisen med tall fra Statistisk Sentralbyrå har beregnet at hver ikke-vestlig innvandrer koster i sitt livsløp, minst 4,1 millioner kroner. Human Rights Services har ut fra det samme tallmaterialet beregnet at f.eks. hver iraker i Norge i gjennomsnitt koster syv millioner kroner. Syrerne er ut fra utdannelse og annen bakgrunn, beregnet til å koste noe av det samme pr person i Norge som irakerne. Antall muslimer i Norge øker med 30.000 per år, og på sikt vil de spise opp oljefondet vårt.

Bosetting av flyktningene

Hvor de flyktningene som nå kommer til Norge skal bosettes og hvor mange hver kommune skal ta i mot er også et hett tema.

– Det vil ikke komme enormt mange flyktninger til hver kommune, som enkelte gir inntrykk av. Dersom vi fordeler de 8.000 kvoteflyktningene utover alle landets kommuner, vil hver kommune motta 3-4 flyktninger i året. Vi mener det er viktig å ikke gi kommunene en reservasjonsrett, men heller gi dem et økt integreringstilskudd slik at vi får fart på integreringen, sier Aspelund.

Til tallgrunnlaget sier Hermansen at enhver kan se at 5000 som nå sitter i mottak, pluss 8000 syrere som det er  politisk flertallsenighet om, pluss eventuelt Norges del av et ukjent antall som nå diskuteres på europeisk nivå, vil gi helt uforsvarlig store belastninger på våre vel 400 kommuner og vår befolkning.

.d