Wolden Bache om å være sentralbanksjef: – Man kan ikke ha et ønske om å bli populær

Etter foredraget bærer det hen til Mediesenteret, Bulles kontor. I høye hæler, dressbukse og blazer følger hun etter med korte og bestemte skritt.

– Det var et veldig interessant foredrag, sier jeg for å innlede en samtale.

– Takk, svarer hun kontant. 

På veien fikler hun med noen papirer pressekontakten gir hun, og sjekker push-varslene på mobilen. 

– Sånn, sier hun og legger vekk mobilen. Fra å nesten virke uinteressert, skifter hun fokus til meg. Nå er det tid for intervju.

Inflasjon, stabilitet og forutsigbarhet

Under foredraget gikk Bache gjennom rentekutt som følge av pandemien. Hun fortalte at offentlige støttetiltak og lave renter styrket etterspørselen. Flaskehalser i globale forsyningskjeder og høy etterspørsel etter varer førte til at prisstigningen tikket av gårde fra Norges Bank sine mål. I tillegg har Russlands invasjon av Ukraina gitt en rekke forsyningsproblemer, blant annet har de europeiske energiprisene skutt i været. 

For å få bukt med den løpske inflasjonen hevet derfor Norges Bank rentene. 

Alternativt kunne man løst problemene på tilbudssiden i energisektoren gjennom å investere i fornybar energi og energieffektivisering. 

Så jeg stiller et kanskje enfoldig spørsmål:

– Når det er tilbudssiden som driver inflasjonen, ville det ikke vært lurere å legge til rette for å bygge ut fornybar energi og investere i energieffektivisering, i stedet for å øke rentene?

– Det vil kreve store investeringer å bygge ut nødvendig infrastruktur til å løse problemene på tilbudssiden. Jeg tenker det viktigste bidraget sentralbanken kan gi for å løse disse problemene er stabil økonomisk utvikling. Det innebærer en jevn og lav prisvekst over konjunkturene, som danner forutsigbare økonomiske forhold for bedriftene som ønsker å investere, sier hun.

Inflasjons-kuriosa  

Jeg føler meg på dypt vann når jeg skal prøve å arrestere sentralbanksjefen på hvorfor hun har hevet rentene, når jeg selv ikke har hatt makro engang. Så da tar vi for oss det grunnleggende. 

– Hvorfor kan vi ikke ha sterk lønns- og prisvekst?

Til tross for at spørsmålet er enkelt, nikker hun fortsatt forståelsesfullt. Hun trekker riktignok litt på smilebåndet. Det er på en måte det samme smilet man får om man forteller en 5. kullistjente i kjelleren at man selv går 1. kull. Til forskjell fra 5.kullister, mister ikke sentralbanksjefen interessen for samtalen. 

– Et godt spørsmål. Hvis vi ser på historiske data fra land med høy pris- og lønnsvekst ser vi at prisene blir svært volatile og uforutsigbare. Når prisene er usystematisk volatile blir det vanskelig å plukke opp prissignalene markedet sender oss. 

Hun fortsetter:

– For noen priser skal øke. Er det knapphet på energi, er det viktig at energiprisene øker, slik at det blir investert mer i denne sektoren.

– Men, hvis prisene og lønningene løper av gårde, er det vanskelig å skille prissignalene fra den generelle prisveksten. Gjennom historien har vi mange slike eksempler, legger Wolden Bache til.

– Hvorfor er inflasjonsmålet to prosent egentlig? Hvorfor akkurat 2,0?

– Ja, det er et godt spørsmål det også. Vi hadde 2,5 prosent, men etter 2018 ble det endret til 2 prosent. Det er egentlig fryktelig vanskelig å tallfeste et inflasjonsmål.

Hun tenker litt.

– De fleste andre land har 2 prosent. Det er noen fordeler knyttet til å heve renten når andre land gjør det i forhold til kronekurs og sånt, så det er et viktig argument. I tillegg er det gunstig med litt inflasjon, for det smører økonomien. Så det er nok en konsekvens av at det er nivået de fleste land har landet på.

– Men Norge velger selv altså, skyter hun inn. 

Ansvaret som sentralbanksjef - sånn egentlig

Siden hun overtok rollen som sentralbanksjef har hun måtte heve renten tre ganger. Et valg med mange kvaler. 

– Når dere vedtar å heve renten har det direkte effekt på økonomien til nordmenn. Baserer det seg kun på iskald matematikk? Og gjør det at man nærmest må ha usympatiske egenskaper for å være sentralbanksjef?

Hun og teamet hennes begynner å le. Jeg sukker lettet. Spørsmålet falt i god jord, de har humor. 

– Haha, jeg håper ikke det. Men man kan ikke ha et ønske om å bli populær i alle fall.

Hun setter seg opp i stolen. Det virker som hun kjenner etter på ansvaret som hviler på skuldrene hennes.

– Vi har fått et klart mandat fra myndighetene: Å sette renten for å nå inflasjonsmålet. Når vi justerer renten er det fordi vi mener det er det beste bidraget for velferd på sikt. Det vil ramme enkelthusholdninger på kort sikt, men det gagner oss alle i det lange løpet. 

– Samtidig er det klart at vi kjenner på ansvaret når vi fatter slike beslutninger, siden det påvirker folk. For det er et krevende ansvar, forteller hun. 

– Men er du optimistisk for fremtiden?

– Jeg er optimistisk. Jeg tenker mye, sentralbanksjefer gjør det. Bekymrer seg mye. Men, grunnleggende er jeg optimistisk. Vi er heldig stilt i Norge og har et utgangspunkt som er bedre enn mange andre land hvor utfordringene er større.