X-AMENsperiode

Ok, så var vi her igjen. I hvert fall nesten. Vi innser etter litt over to måneder at høstsemesteret allerede er forbi, og at det nå er under en måned til første eksamen. Panikken begynner å komme krypende, og som førstekullist skjønner du plutselig at du til nå har vært student ved NHHS og ikke NHH. Fortvil ikke, fra 1. november klokken 08.15 (les 07.30) vil alt endre seg. Som bjørnen går også studentforeningen i dvale. Det er nå slutt på 5.kullshow, internaften, fadderuke, forbrødringer, kickoff, ansettelsesfester, kramboden, superviktige møter, bedriftspresentasjoner ++++++. Det er på tide å åpne bøkene. Vi snakker EKSAMENSPERIODE.

Ordet eksamensperiode i seg selv er skremmende. Som rutinert stud.nhh vet du at det innebærer minst 12 timer på salen, 30 minutters lunsjpause klokken 11.30, tre kaffepauser på max fem minutter, null sosialt liv, trening klokken 20.30 på Lehmkuhl sammen med resten av skolen, ingen helg, klaging over at REMA ikke er åpen på søndager og at bussen går så sabla sjeldent. For ikke å glemme masse regn, vind og null julestemning. Jeg tuller faktisk ikke. Dette er fakta. Men MÅ det virkelig være slik? Hvor effektivt er det egentlig å sitte og jobbe i over 12 timer? Er det mer snakk enn det er læring?

Selv skal jeg ærlig innrømme at jeg føler presset komme smygende inn på meg når eksamensperioden slår til. Jeg sammenligner meg selv med venner, med andre medstudenter og med personen som sitter ved siden av meg på salen (les: biblioteket). Jeg kan for gudsskyld ikke komme senere eller gå tidligere enn denne personen. Noe annet hadde vært galskap. Og så har vi dette med arbeidsmengde. Du snakker med medstudenter som har gjort alle eksamenssettene tre ganger og lest boka baklengs, mens du selv så vidt har kommet deg halvveis gjennom noe som helst. Jeg kan jo INGEN ting! Eller?

I løpet av det siste året har jeg innsett at 12-timersdager og 30 minutters lunsjpauser ikke er noe for meg. Jeg er ikke typen som kommer slavisk på skolen 7.30 (7.00 om du har vindusplass) og sitter på min faste plass på sal 6. Man må finne sin egen rutine. Man må finne ut hvordan en selv lærer best. I mitt tilfelle varierer jeg med hvor på skolen jeg sitter, jeg kommer både tidlig og sent, og jeg prøver å tenke kvalitet istedenfor kvantitet. Jeg får mye igjen av å jobbe i kollokvier og bruker god tid på et eksamenssett før jeg sjekker fasiten (BED020 er unntak). Og jeg er alt for glad i pauser og spiser mens jeg jobber, sikkert til manges store fortvilelse. Jeg sier ikke at dette generelt er noe bedre enn 12-timersdager og vindusplass, men det er bedre for meg.

Likevel, det er vanskelig ikke å la seg påvirke. Det er vanskelig ikke å bli stressa. For alle får jo A-er og B-er, så noe annet er rett og slett ikke bra nok. Da MÅ man jo sitte på skolen 24/7. Merkelig nok er som regel snittet C. Og nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet: En C er en jevnt GOD prestasjon. Det betyr at du har forstått det meste og viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Høres ikke det ganske bra ut? Så hvorfor snakker vi så sabla negativt om en C?

Selv har jeg etter noen år med hardt arbeid klart å godkjenne en C. Jeg har flere av dem enn jeg kan telle på to hender, så noe annet hadde bare vært dumt. Noen av C-ene er jeg mindre fornøyde med, mens andre er som A-er for meg. Her igjen kommer dette med preferanser inn. Vi interesserer oss for forskjellige fag, og naturlig nok legger vi ned mer arbeid i de fagene vi liker best. Sånn er det i hvert fall for meg. Jeg var superglad da jeg stod i BED020 (på bedre norsk kalt finansregnskap) og ble nesten litt skuffa da jeg fikk en B i Anvendt Metode. Det er i teorien ikke lov etter mine regler være skuffa over en B, men jeg digga det faget.

Med dette innlegget håper jeg at flere kan få en litt hyggeligere eksamensperiode. Jeg har ingen fasit. Jeg sier ikke at det å sitte 12 timer på salen er feil. Det jeg prøver å få frem er at vi er alle forskjellige, vi lærer forskjellig, og vi har forskjellige preferanser. Finn ut hva som er best for deg, omgi deg med personer som gir deg positiv energi og drit i alle andre. Og med det ønsker jeg deg en riktig god eksamensperiode!